Så feil kan man ta... (Litt langt, jenter..)

[Mamsen86]

Jeg TRODDE virkelig at nå var jeg & eksen litt på riktig spor her!

Møtte han i går kveld, han ble med meg hjem for jeg syntes at NÅ kunne vi sette oss ned å prate! Og jada, det var han enig i.. Vel.. Varte ikke lenge nei! Det tok to minutter så mente' n at vi skulle ha sex! "Er du gæren?", sier jeg.. "Du kan ikke komme her etter et halvt år å bare knulle meg lissom, hva faen vet jeg om hvordan ting er i morgen?" Så sier han sånn at joda han kommer til å være her fremover osv.. "Ok, greit.. Men det er fortsatt mye du & jeg har å snakke om før jeg i det hele tatt vil kysse deg!", sier jeg.. Og da ble han jo dritforbanna, tok på seg klærne sine og DRO!

 

Hallo.. Jeg kan ikke bare ha sex med han, ikke etter alt sammen! Det klarer jeg ikke! Jeg satt her i joggebukse uten sminke og så ut som en dass.. "Gå å ta på deg noe sexy da.. En hotpants eller noe..".. Vel, gutten min.. Jeg har gått opp 11 kilo og jeg føler meg ikke AKKURAT så veldig sexy akkurat nå!

 

Jeg føler meg fæl, men jeg angrer.. Jeg angrer på at jeg var sammen med han, jeg angrer på at jeg lå med han! Jeg har prøvd og prøvd, jeg har gitt all verdens med tid.. Men han vil ikke engang snakke om det, han ville ikke se på alle de søte små babyklærne jeg har kjøpt heller!

"Jeg har ikke hatt sex på flere mnd, jeg får sove bedre da vettu Hege".. PISS MEG I ØRET, liksom.. Det var ikke derfor jeg spurte om han ville bli med! Han har gitt faen hele veien, jenter.. Ok, så forstår jeg at det er en skremmende tanke for han å bli pappa! Men hvordan faen tror han at det føles for meg? Tror han ikke at det skremmer meg at jeg skal bli mamma i en alder av 19 år? Tror han ikke at jeg dag ut & dag inn tenker på hvor mye ting vil forandre seg om tre små mnd? Tror han ikke at jeg ligger på senga hver jævla natt å lurer på om lille Emilia egentlig i det hele tatt vil ha noen pappa? Tror han virkelig at jeg bare sitter her å morer meg, lissom...? "Haha, jeg ble smelt på tjukka.. Er ikke ferdig med utdannelsen min, er ikke akkurat millionær, har ikke fylt tjue enda engang".. Ja jøss.. Virkelig noe å more seg over!!

 

"Hei, jeg vet du vil.. Hva er det som er så farlig om vi har sex?" Vel, gutten min.. Hvor var DU når jeg var på ultralyd? Hvor var du når jeg hørte hjerte hennes for første gang? Hvor faen har du vært alle gangene hun har sparket og snurra rundt i magen? Hvor var du da jeg kjøpte den nye babysenga? Hvor har du vært når jeg har kjøpt babyklær? Og hvor i helvete har du vært alle de gangene jeg har trengt deg..? Alle de søvnløse nettene? Alle tårene..? Hvor FAEN var du?!

 

Huff, jenter.. Overreagerer jeg? Jeg har han oppi halsen nå, tuller ikke.. Vil bare dytte han i sjøen og drukne han, er så forbanna og fortvila og.. Ja.. Jeg vet ikke, men.. Ble skikkelig uttafor, jeg nå!

 

Han bare reiste seg opp, kledde på seg og tok taxi hjem.. Klokka fire om natta! Fordi jeg ikke ville ligge med han.. Jeg håper taxien kræsjer!!

Nei.. Fysj.. Beklager, mente ikke det der!

 

Men jeg kan ikke bare ligge med han for å.. Jeg kan ikke ha sex med en jeg ikke elsker lengre, BARE for at da stiller han KANSKJE opp.. Fordi han får vilja si! Åååh.. Hvor ble det av gutten med de snille øynene som jeg en gang i tiden falt for..?! Hvor ble det av han som fikk meg til å le hele tiden? Jeg kan ikke nekte han å ha noe med lille Emilia å gjøre, når den tid kommer.. Men akkurat nå så vil jeg faktisk ikke se trynet hans! Er jeg en fæl person..? Overreagerer jeg SKIKKELIG nå..? *SuKK*..

[Mamsen86]

Nå skal det forresten sies at den lille jenta i magen min er veldig flink til å trøste mammaen sin, for INGENTING betyr mer for meg enn de små sparkene hennes hver eneste dag! Og selvom jeg angrer på situasjonen jeg har satt meg selv i, så angrer jeg ikke et sekund på henne! Litt komplisert, kanskje.. Men hun er alt for meg her i verden!

[Tøvsjura *1 stor og 1 liten*]

Du overreagerer absolutt ikke! Seriøst for en tulling!! Blei skikkelig sinna her jeg satt å leste det, at han kan si noe sånt??? Åhh... er forbanna på dine vegne jeg nå.

Hvis han hadde tenkt littegrann og absolutt ville oppnå det han ville hadde han jo spurt om babyen og alt rundt det, vist litt interesse, vær glad han ikke gjorde det kun for å få deg til sengs da hvertfall!! Du vet hvertfall hvor du har han.... Driiiiit i han og kos deg med magen du

 

Stor klem fra

[helli]

Fy søren for en dust. Hadde dratt te an eg. Du får det mye bedre aleina. Eg fekk eldste dattera mi når eg va 19. Gikk gjennom hele svangerskapet aleina, å faren bryr seg ennå ikke om na. ( hu hette faktisk Emilie:) ) Men har det utroligt godt for det om. Snart komme nr 2. Som eg åg blir aleina me. Det fordi pappaen plutseligt fant ud at han ville satsa på ei taidama.

Men det viktigsta e at ungene har det bra. Uten far eller med far.

eg har klart meg heilt utmerka, så du har ingenting å ver redde for.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg vet så inderlig godt hvordan det føles og han en drittsekk til far for babyen som kommer. og kjente meg så mye igjen i det du skriver at jeg nå sitter her og gråter.

syns ikke du overreagerer i det hele tatt. nå har du i værtfall satt han på plass så han vet at han ikke han forvente og ha seg med deg lenger.

Du fortjener MYE bedre en han. drit i han og om han blir voksen en dag så bra for babyen, men hun greier seg fint uannsett. hun har jo deg

 

 

stor klem fra en som vet hvordan du har det.

 

husk, du er verd så ufatlig mye mer en det han noen gang kan bli.

 

 

[cilla28]

Nei du overreagerer ikke, du verner om deg selv og henne etter det som har skjedd. BRA!!!!!!!

 

Er helt enig med deg, noe av det kunne jeg skrevet selv.

 

Foresten det kan by på noen fordeler å få barn tidlig oxo, men alt nytt er skremmende. Men jeg tror følelsene er mere vekslende for oss alenemødre. Foresten når har du termin. Jeg har 28 September.

 

[Vampen og Engelen Luca]

Håhåhå, jaggu..

Hadde jeg vært deg tror jeg at jeg hadde vært fristet til å utsette ham for en omgang med gladvold..

Makan til dust!

Så nei, du overreagere ikke!

 

Trøsteklem

[Mamsen86]

Det som er greia da.. Er at han har jo ikke vært her i det hele tatt på seks mnd! Eller.. Nå juger jeg, fem mnd! Jeg fortalte han det jo med en gang jeg fant ut at jeg er gravid.. Og den første uka eller noe da snakket vi masse sammen, før han plutselig forsvant helt ut i det blå..

Og siden den gang så har jeg prøvd et par ganger å få litt kontakt med han, men alt annet har vært viktigere. Han kunne ikke bli med på UL, ingenting.. Så jeg tenkte "Ok, gi gutten litt tid.." Men hvor lang tid skal jeg egentlig gi..?! Det kan liksom ikke fortsette på denne måten, det skjønner jeg jo selv!

Og som jeg skrev i et tidligere innlegg.. Jeg traff han jo her om dagen og da sa han det at han ville være her, ta ansvar og hjelpe til! "Endelig!!!", tenkte jeg.. Dagen etter fikk jeg ikke noe svar på tlf hans! Og så traff jeg han og en venn av han tilfeldig igjen på lørdag.. "Hege, har du 2ookr å låne meg eller?".. Og da sprakk det rett & slett for meg! Jeg gidder liksom ikke å bikkje etter han hele tiden.. "Hvis jeg er snill mot han, så kanskje han er her litt mer.." Det er ikke sånn det fungerer, liksom! Jeg er heller ikke typen som bikkjer etter folk, men i og med at dette dreier seg om pappaen til datteren min så har jeg strevd litt mer enn hva jeg vanligvis ville ha gjort!

Og det er ikke det at han ikke ønsker at Emilia skal komme til verden.. Eller jeg vet ikke, kanskje en del av han ikke vil det.. Jeg har ingen anelse lengre! Jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjøre noe mer.. Han kommer og han går, han kommer og han går.. Jeg føler ikke at jeg kan stole på et eneste ord han sier noe mer!! Jeg føler at alt han sier bare er løgn.. Løgn, løgn, løgn!!

 

Også sa han her på.. Mandag, eller når det var han stakk klokken 4 om natten at det var ikke noe problem for han å skaffe seg dame, men det var ikke sånn han ville at det skulle ende.. Hvorfor forteller han meg sånt?! "Jeg har ikke noe problem med å få meg ny dame, liksom.."

 

Nå er jeg stygg.. Men en del av meg håper virkelig at han faktisk holder seg borte! Men det er så egoistisk av meg!! For jeg vil jo virkelig at datteren min skal bli kjent med pappaen sin, jeg vil jo at dem to skal ha et forhold liksom.. Men personlig så føler jeg at jeg ikke har noe mer å gi, jeg har liksom ingenting til overs for han noe mer! Jeg er så lei av å sitte dag ut og dag inn å lure på når han virkelig skal mene det han sier, jeg er så lei av å bli lurt gang på gang, få falske forhåpninger osv.. Ja, jeg vet ikke.. Dette ble veldig rotete føler jeg! Men jeg får liksom ikke helt satt fingeren på hva jeg føler.. Det er så mye skuffelse nå, for å si det sånn!

[Anonym bruker]

kjenner meg litt igjen her. Og du er ikkje aleine om å reagere på den måten. Jeg unnlot å ta kontakt, for å se hvor lang tid ddet tok før han gav lyd fra seg, men det skjedde aldri. Sendte derfor en sms med "oppdatering" på nurket i magen, og fikk svaret: Ja, jeg hadde tenkt å gi en lyd, men så ble jeg syk.... ehem... Uansett. Ikkje stress med å prøve snakke med barnefaren, og la han få litt tid på seg. Kos deg med magen din, og forbered deg på fødsel og innkjøp. For alt du veit, så kommer han krypende når barnet er født. Da blir ofte ting satt i et annet perspektiv... det skjedde i alle fall meg. Men for all del, mannfolk kan man ikkje helt og holdent stole på, og de er jo alle forskjellige!! Lykke til =)