Min historie (langt)

[to+en til!]

Ville bare fortelle min lille historie jeg!

 

I 2004 fødte jeg midt første barn, en herlig liten gutt. Men han kom 3 uker før termin, og jeg hadde hatt svangerskapsforgiftning så han var også ganske liten. Hele første døgnet etter fødselen sov han, og barnepleierne sa at det var helt normalt. Greit nok det, men han fortsatte å sove utover det andre døgnet sitt. Ville ikke suge av brystet mitt det lille han var våken. Så til slutt måtte de gi han mme av kopp for han skulle få i seg væske. Mye pga han allerde var liten og ikke kunne tape så mye vekt. Gulsot fikk han også og det gjorde ikke amminga vår noe lettere da han ble enda slappere. Jeg ble satt til å pumpe brysta mine siden han nesten ikke sugde, og der satt jeg og pumpet på mine tomme bryst i samme rom som ei som melka virkelig flommet over hos... Tror hun hadde et barn på barneavdelingen. Beholderen hennes ble raskt fylt opp. Og med meg kom etpar dråper bare. Det som skjedde var nok at jeg på en måte holdt igjen utdrivningrefleksen, følte meg ikke vel av å sitte der inne. Melka mi kom aldri i gang på sykehuset, eller jeg kjente den var der, knallharde pupper. Men den kom ikke ut..

Vel, vi dro hjem fra sykehuset med flasker og mme innkjøpt. Hjemme ammet jeg også flaske etterpå. Til vært eneste måltid, natta også. Og gutten min måtte stadig vekkes for å spise og mens han spiste. Jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle få problemer med ammingen, så jeg var ganske fortvilet. Ville så gjerne amme. For å korte ned litt på historien min, så fikk jeg det til til slutt! Men det var MYE jobb!! Var flittig bruker av denne siden, og fikk mange tips her inne. Bl.a. noe som het hjelpebryst. Det som hjalp meg mest var vel egentlig at gutten min begynte å bli mer våken og jeg klarte å slappe av mer. Han var faktisk blitt 3 mnd gammel når jeg endelig sluttet med flaska...Ammet han til han var 14 mnd ca!

 

Så ble jeg gravid igjen, og bestemte meg for at hvis jeg fikk problemer med amming denne gangen også så orket jeg ikke streve med å få det til. Altfor mange tunge stunder med førstemann.

1.juni kom gutt nr. 2! Ei uke før termin, men stor og fin. Han ble lagt til brystet og sugde i vei! Og der lå han lenge. Han også sov mye første døgnet men våknet inni mellom og sugde litt. På dag 3 på sykehuset kom melka mi i gang. Jeg dro hjem og var rimelig sikker på at der var nok melk til at han ikke skulle få mme. Hadde kjøpt inn litt i tilfelle...

 

Men mme'en står i skapet enda! Har ikke brukt det! Var å veide han i dag og han hadde gått opp masse de siste ukene, bare på mi melk! Jeg må si jeg er litt stolt!!

 

Det har vært stunder jeg nesten har gått og laget til mme til han også, men alle babyer har jo sine rotestunder i blandt. Det jeg vil si egentlig er, stol på dere selv ang amminga. De fleste har nok melk.. selv om jeg fremdeles tviler litt i blandt om jeg har nok.. Og alle babyer er forskjellige, jeg fikk en dårlig start med nr 1, det gjorde nok sitt til at vi fikk store problemer. Og med nr 2 hadde jo jeg gjort dette en gang før, så følte meg sikrere og jeg veide han ikke en eneste gang før og etter måltid på sykehuset. Det stresset meg mye med nr 1..

 

Litt rotete skrevet dette... håper noen får noe ut av det ihvertfall! Nå er det en som har våknet og vil ha pupp!

[Blomman]

Gratulerer - det er alltids håp om det ikke går slik en hadde håpet første gang.

ja det er viktig å slappe av og ikke stresse.

 

 

[katty]

Hei. Tusen takk for en flott historie. Kjempe bra at man deler slike historier her inne og godt å høre at du slipper å streve så mye denne gangen. Jeg selv strevde også masse med første og det endte med at jeg gav opp. Denne gangen nektet jeg å gi opp, og det har gått kjempe fint. Jeg rett og slett har krevde at barnepleierene på sykehuset hjelp meg til det gikk fint, og de var helt supre. Så man skal stå på sitt krav og bruke de som kan hjelpe:o)

 

Fortsatt lykke til framover:o)