undelivet=/

[Anonym bruker]

hei.. jeg er skikkelig nervøs for fødselen, mest for at jeg skjemmes så over underlivet mitt..=(

det er liksom sånn at jeg har store kjønnslepper, og di "henger" liksom uttaførr når jeg står osv..

dette føler jeg ubehag ved med barnefaren.. vi har vert ilag lenge, men jeg har bestandi skjult det for han.(skjemmes SKIKKELIG)

 

han har klaget på flere gang for at jeg liksom holder førr fremme på meg selv hvis jeg er naken, og vi kan liksom ikke dursje ilag og kose oss skikkelig for jeg skal bestandi passe på sånn at han ikke skal se.. han skjønner ikke hvor mye det plager meg. Kunne gråtet meg ihjel over det. og det er det som trekker ned på selvtilliten min MEST!!

 

vil ikke noe serlig vise meg frem for mange folk på føden heller, er grett når man skal ligge og "skreve" men ikke stå rett opp, før di henger så skikkelig.

 

så jeg lurer på om man kan ha et laken over benene når man føder, og hvordan blir det når jeg skal f.eks dursje eller bade når riene står på?

vil liksom ikke vise meg så frem.. JEG HATER UNDERLIVET MITT...

det er mitt største problem av ALT=(

 

noen som har noen svar på hvordan fødselen skal gå bedre og jeg kan slappe litt bedre av mht underlivet mitt?

[Murmeline]

Kjære deg.

Hvis du føler sånn på det kan kanskje en operasjon være tingen, hvertfall sånn på lang sikt? Dere skal jo ha et bra samliv også. Hva fødselen angår, tror jeg det blir enklere enn hva du opplever på soverommet:) Mannen din vet jo (?) av erfaring at du er sjenert, og vil nok ikke reagere på at du dekker deg til med nattkjole eller laken. Er førstegangs selv, men har hørt om folk som har beholdt trusene på ganske lenge. Snakk med jordmor/skriv et brev til føden, hold det evt hemmelig for mannen din om du "må", og forklar de situasjonen. Jeg antar at det er "bedre" at de, som fagfok, ser underlivet ditt, enn mannen din.

Men for guds skyld, undersøk mulighetene for operasjon, enten du kan få støtte til det eller ikke. Ikke la dette ødelegge resten av livet ditt:)

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg har hatt det litt som deg, men problemet mitt er mere hår-relatert.... synes selv jeg har utrolig mye hårvekst nedentil, det er ikke det at det er så mye på en plass, men over alt liksom. Vokser godt nedover lår alle veier og det verste er at jeg tåler ikke å barbere det, blir seende ut som ei kjøttkake og får inngrodde hår etc, det samme gjelder ved voksing om det blir for ofte. I tillegg har jeg skikkelig komplekser for magen min og brystene mine samt en drøss med fø-flekker over hele meg, skikkelig store stygge. Jeg gråt og skjulte meg og samboeren min var skikkelig fortvila. Vi har brukt mye tid på å jobbe oss igjennom det skritt for skritt og jeg har etterhvert skjønt at han fremdeles har lyst på meg, er glad i meg etc selv om jeg ikke er fornøyd med meg og at disse feilene som jeg mener jeg har kanskje ikke er så store sett i hans øyne. Han ser dem rett og slett ikke. Dette er noe vi har brukt 3-4 år på, så det kommer ikke over natta.

Poenget er at det hjelper å prate med han om det, involver han i hvordan du har det og føler det. Tror seriøst ikke dette er noe han bryr seg om, og det kan hjelpe på selvtilliten din å få vite at han ikke ser på dette som en feil hos deg. Jeg har et helt annet syn på kroppen min nå etter at jeg innvolverte han i hvordan jeg ser på kroppen min ihvertfall.

Ting jeg var helt nevrotisk på før, tenker jeg eller bryr jeg meg ikke om lengre. Deilig! De på føden har sikkert sett det meste fra før av, tenk alle de kroppene i foreskjellige fasonger og størrelser de ser hele tiden da!! Kan love deg at dette går kjempe bra og du har ingen verdens ting å skamme deg over. Og dessuten finnes det jo kosmetiske kirurger om du skulle ønske å gjøre noe med det.....

[vilhababynå!!]

Jeg tror at nesten alle har problemer med en del av seg selv, mange sliter også med flere ting.

Selv er jeg ikke så fornøyd med nese og pupper. Jeg har en hump på nesa, og altfor små pupper. Lyspunktet er jo at resten av meg er ganske bra, så det går greit. Jeg liker ikke å vise meg frem på stranda blandt alle jentene/damene med store flotte pupper, og jeg haaater å bli tatt bilde av, men i det daglige liv fungerer jeg bra.

Tidligere hadde jeg STORE problemer med meg selv, men "kom over det" ved å snakke med kjæresten min om det. Da jeg så reaksjonen hans var mine bekymringer nesten blåst helt bort. Han ble så lei seg da jeg sa hva jeg syns at han nesten ikke visste hva han skulle si (noe som ikke skjer ofte)..

Jeg syns du skal snakke med mannen din om dette iallefall, og deretter vurdere operasjon om du ikke får det bedre med deg selv.

 

Håper at dere sammen kan finne "en løsning" på problemet ditt og at du kan være fornøyd med deg selv! =)

 

Klem

[Anonym bruker]

Hei )

 

Kjente meg igjen i innlegget ditt gitt! Bare at for meg gjaldt det puppene ... I begynnelse turte jeg ikke vise dem for kjæresten min (bare når jeg lå på ryggen), for jeg synes de hang sånn og var for spisse på en gang.

 

Nå er kjæresten min ganske årvåken og oppmerksom, så han overøste meg med komplimenter for brystene mine, og litt etter litt (tok litt lang tid) slapp det taket i meg. Synes fortsatt det er STYGGE, men skjemmes ikke på samme måte som før.

 

Kjæresten min elsker å kose med dem - og jeg ser jo selv at det tenner ham, så hva han ser som ikke jeg ser, ja, det kan ikke jeg svare på!

 

Så kanskje deg hjelper deg å snakke med kjæresten din om det?

Han elsker deg sikkert bare enda mer når han skjønner hva som plager deg og at det sikkert er et punkt på kroppen din som han elsker ;o)

 

Før ble jeg skremt bare ved tanken på å vise dem (f.eks ved fødsel), men nå er det liksom mer greit Han ene jeg vil skal like dem gjør det, og jeg er hellig overbevist om at din kjære vil elske dine kjønnslepper!

 

Bare tenk selv - hvis du elsker ham - synes ikke du alt på han er vakkert? Selv det som egentlig er litt irritirende? hehe. Min mann er egentlig alt for tynn, men på han er det bare vakkert ) Dessuten har han ikke så pene brystpartier selv. hehe

 

LYKKE TIL, kjære deg!

 

[Chimera]

Ikke la dette overskygge fødselen din.

For det første bør du snakke med mannen din om det.

Har du tenkt på at det er mange som har kjønnslepper som henger..

Det er helt normalt.

Hvem er det du sammenligner deg selv med så at du tenker at det er noe galt med deg?

Ei jordmor har tatt imot mange barn og sett mange forskjellige underliv og jeg skal love deg at du kommer ikke til å gi henne noen overraskelser.

 

Mannen din elsker jo deg for den du er og innerst inne vet du sikkert at dette bare sitter i hodet ditt.

Prøv med små skritt å åpne opp øynene for alt du går glipp av ved å holde på denne tanken om at du er unormal.

For det er du så absolutt ikke!!!

[Anonym bruker]

du trenger ikke bekymre deg,det finnes mange varianter av oss kvinner.Vi som jobber med nakne kvinner i helsevesenet har sett det meste,ingen ting er lenger interessant.Man ser ikke etter slikt.

 

Ellers lurer jeg paa,har du sett andre nakne kvinner? Kanskje henger ikke dine mer enn mange andres?

 

I det du skal nedkomme med ditt barn kommer de uansett ikke til a henge slapt,ettersom alt svulmer opp og fylles. Skal love deg at du tenker i helt andre baner nar tiden er inne!

[Lilah]

Jeg plages ikke over underlivet, og tenkte ikke på å skjule meg under fødsel. Men allikevel viste jeg meg ikke frem. Frem til jeg skulle presse var jeg åppe og gikk. Med lang nattskjorte og undertøy. Det var kun når jeg skulle legge meg at jeg tok av. Og da ligger man jo, så da henger de nok ikke så langt nedover.

 

Det ordner seg nok helt av seg selv!

[Anonym bruker]

HEi

Jeg fikk så lyst til å snakke til deg skikkelig. Vet du hvor vanvittig stor variasjon det er på damer!?!

 

Jeg har store hengende kjønnslepper og en stor klitoris som også er utenfor. Husker jeg synes det var flaut på barneskolen når vi skulle dusje osv, fordi jeg så andeledes ut enn de andre, men siden har det egentlig ikke plaget meg så mye. Moren min sa noe klokt om at det fungerer, og mer som det kan være godt i. husker ikke hvordan hun formulerte seg, men at det hjalp. Jeg har i tillegg mange kraftige røde fødselsmerker som det bare er mann + gynekolog + fødselsjordmor som ser. Alle tror jeg er sår, har sopp, eller lignende, men det er jo bare å fortelle hvordan det er. Bedre å ha merkene der enn midt i fjeset..

 

Jeg tenker, store kjønnslepper: da er det mere hud som kan utvide seg, da blir det bedre plass til barnet, og det er ganske lurt i forbindelse med en fødsel.

 

Jeg skulle ønske du kunne være glad for kroppen din og nyte den du er og en mann som liker deg. Jeg er nemlig sikker på at du ikke er så unormal, for hvor mange damer har du egentlig kikket mellom bena? særlig av oss som ikke ser "standardisert ut".

 

Skriv ønskebrev til føden der du tar med at du er sjenert pga utseendet nedentil og at du derfor ønsker å skjule deg under laken eller lignende. Du behøver jo ikke legge ut om hva som plager deg hvis du ikke vil det. Hvis det går, så ta det også opp med jordmor eller lege før fødselen, så kan de fortelle deg at de på føden har sett "alle varianter" før.

 

Jeg vil ikke operere der nede, for er det et sted jeg er redd for at noe skal skje med nerver og slikt så man får litt mindre følsomhet, så er det jo der, men det er kanskje en ting å ta opp med noen. Hvis underlivet ditt hemmer deg, håper jeg du gjør noe med det. Enten følelsen som hemmer deg, eller underlivet. (Men ikke operasjon før fødselen, det er nok ikke lurt)

 

Lykke til (og beklager at dette ble for langt)

[Gjest]

Ingen ting å bekymre seg for det vel!!! Har selv store kjønnslepper som henger utafor og var veldig bekymret for at det ikke var så OK. Prøvde som deg å skjule det for kjærestene mine (det var jo ikke sånn jenter så ut i blader osv.) Lurte selv på operasjon nedentil, men var vel ikke helt innstilt på å skjære i en ellers frisk kropp. Fikk etterhvert endel kjærester og ingen har reagert negativt. Han ene sa fint at "det er jo litt ekstra spennende når du ser litt av det som er så deilig." Nå er jeg godt gift og jeg har snakket mye med mannen min om folks komplekser for det der nedentil. Han som gutt hadde en helt normal penis, men syns kanskje den var litt liten ( i blader og filmer er de jo så ekstreme). Jeg selv syntes mine indre kjønnsorganger var litt forstore fordi de han utenfor de ytre (noe han trøstet meg med at var helt normalt og for han veldig pent.)

Vær stolt over kroppen din. Ikke prøv å skjul den for kjæresten din. Snakk med ham om hvorfor du er litt flau og la han få se så skal du nok merke en annen reaksjon enn den du tror vil komme. Hvis det er en trøst for deg så har de på fødestuen sett MYE som er mer annerledes enn noen store kjønnslepper. Tenk på alle de som er omskjært, sydd igjen, osv. Nei, gå til fødsel med hodet høyt hevet og slutt og bekymre deg for dine kjønnslepper. Vi er alle forskjellige og ingen ting er unormalt. Lykke til!!!!

Hilsen 5 barnsmor på 32.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt hva du mener. Mine stikker akkurat utom, men jeg tenker at de trenger jammen ikke bli lengre. Men kjæresten min elsker underlivet mitt og blir skikkelig tent av å holde på der nede ;-) så det må jo være noe. Jeg har valgt å slippe meg fri og la ham se og røre og alt det der. Det er faktisk en fantastisk følelse å "innse" at han liker det han ser. Det merkes jo fort....;-) Jeg har et kompleks som jeg har sliti med i alle de år og det er hårfargen... Før var jeg ganske blond nedentil :-( Det syns jeg var det styggeste jeg visste, og jeg hatet at det måtte skje med meg! Husker også at en gutt i ungdomsårene nevnte at det var det styggeste han viste, og det gjorde ikke saken bedre.... Har av den grunn skjult meg, brukt dyne, lite lys og barbering. Det er jo ikke noe man kan gjøre noe med. Men jeg må innrømme at selv om jeg nå er godt voksen gleder det meg at jeg holder på å bli mørkere.

 

Jeg blir veldig glad hvis noen med "samme problem" vil fortelle hvordan de føler det, evt glade historier der folk forteller hvor lite de har brydd seg om det.

 

For meg har det gjort at jeg aldri er på offentlige basseng, at jeg prøver i det lengste å unngå å dusje sammen med andre osv osv. Jeg husker blant annet at det var en stor glede at vi hadde gym i siste time, sånn at de fleste valgte å løpe hjem å dusje.

[Anonym bruker]

hm....

[Den drygaste]

men kanskje far kan sitte oppe med deg under fødselen og ikke titte deg opp i underlivet? je har litt angst jeg også, ikke for sambo men for legene...hehe aktsik litt rart men sånn er det

[Sjokoholikern]

Typen min har en og en halv ballestein, han ble operert som liten, og nå er han skeiv nedentil. han var også så sjenert som du sier at du er, uten grunn til bekymring! jeg elsker ballene hans! fordi de er en del av han! jeg kysser og koser på de som de mest verdifulle edelstener. de er spesielle, siden de er hans. og mine. og ingen andre sine! Han er unik =)

 

Under fødselen er det ingen problemer med å skjule deg hvis du ønsker det. du kan få en sykehusskjorte som går ned til knærne, og skal du bade kan du ha på deg truse. du kan snakke med jordmødrene om å evt klippe av deg trusen om du vil ha den på så lenge som mulig. sikkert ingen problem å ha laken over mens du føder, men tro meg, akkurat der og da bryr du deg ikke så veldig mye om hvordan du ser ut!

 

Jeg var redd for å bæsje på meg jeg. og det gjorde jeg. i tillegg til å tisse så spruten sto. men jeg brydde meg ikke det grann! der og da var det eneste som betydde noe å få ut "den j**** ungen!" du er i din egen verden mens det står på. dagen etter kjente jeg ikke igjen en eneste av de to jordmødrene som hadde hjulpet meg jeg...

 

Lykke til, dette blir den mest utrolige dagen i ditt liv! Bare vent til det lille krypet ligger naken og klissete på ditt bare bryst... å, gud for en herlig følelse!! =)