Juni: Emma ble født 17.06.06 :) (fødselshistorie)

[Gjest]

16 juni, 5 dager før termin, våknet jeg av vonde kynnere, som kjentes litt annerledes ut enn de vanlige kynnerne, hadde litt mer tak liksom...

Visste da egentlig at nå var det igang, og dete var rier!

Sambo skulle på medisin kurs denne dagen, så sa fra til han før han dro, at han måtte ha mobilen tilgjengelig:)

 

Dagen gikk og riene ble vondere og mer regelmessige, og sånn i 21 tiden på kvelden var de såpass vonde at jeg måtte puste meg gjennom de, og de kom med 3-4 min mellom. Da ringte vi til søsteren til sambo som skulle passe 2 åringen mens vi var på føden. Hun kom, og vi gikk bort til sykehuset i 22 tiden. (bor 1 minutt å gå fra sykehuset)

Da vi kom dit ble vi møtt av en kjempekoselig jordmor. Tok ctg og sjekka åpning. Litt nedtur da, siden jeg hadde hatt så vondt hele dagen, og det var bare 4 cm...

Bestemte oss for å gå hjem igjen å slappe av litt siden vi bor så nært likevell. Kom hjem, og ble hjemme en times tid, så dro vi bort igjen på sykehuset i 12 tida på natta. Fikk fødestue, og lystgass. Da hadde riene tatt seg opp skikkelig, og jeg hadde vannvittig vondt.

 

Lystgassen og jeg ble gode venner utover natta for å si det slik:)

Jormor sjekka åpning, og da ble det litt nedtur igjen... 5 cm... Da var kl 01. Lå en stund i senga med lystgassen, og flytta etter ei stund oppi badekaret. Det var herlig å slappe av i det varme vannet. Sambo var der hele tiden, og holdt meg i hånden hver gang jeg fikk en ny ri

 

I 03.30 tiden kom jeg opp av badekaret, og jordmor sjekka åpning igjen, 7 cm dene gangen, og jordmor anbefalte at jeg skulle stå litt i prekestolen, stod der en stund, men ble så sliten i bena av å stå, så hun fikk meg på alle 4 i en sakkosekk i senga. Etter dette begynte ting å bli litt uklart, hadde rier med 30 sek pause mellom, og holdt fortsatt på med lystgassen, som nå var skrudd opp til 80%.

 

Litt før kl 05 trodde jeg jeg skulle dø, da var riene sinnsykt vonde, og jeg hadde ingen pauser, og var utslitt!

Spurte jordmor om hvor lenge det var igjen sånn ca, og hun sjekka og sa, en halvtime. (fikk vite etterpå at hun trodde det fortsatt var en stund igjen, men ville ikke si det i frykt for å ta motet fra meg)

Plutselig kjenner jeg den samme svien som sist fødsel, da hodet til baby står i åpningen. Dette sier jeg til jordmor, som sier slapp av, det er ikke enda. Å joda sier jeg, og får en pressrie. Jeg presser alt jeg har, og jordmor sjekker, og får litt panikk, hodet er på vei ut jo!

Hun får på seg hanskene i all hast, og rekker nesten ikke gjøre noe før babyen kommer i en stor sprut av fostervann rett utover jordmor og barnepleieren.

 

Lille Emma kom ut på en pressrie, kl 05.00 den 17.juni:)

3790 gram og 51 cm.

Hun var helt blå når hun kom, og de måtte suge slim ut av lungene hennes, men ellers var hun helt perfekt:)

 

Nå storkoser vi oss hjemme sammen med en stolt storesøster:)

 

Stor klem fra

 

[Gjest]

Takk for at du ville dele fødselshistorien med oss!

 

Sitter med en klump i halsen, særlig når jeg kom til der du skrev at du trodde du skulle dø. Husker at jeg kjente det på samme måte sist jeg fødte, og akkurat det gruer jeg meg til å oppleve igjen-

men etterpå er jo alt fantastisk, bare man overlever da...