Hjelpe oss - Aspergeren skal flytte hjemmefra....

[Anonym bruker]

Broren min på 21 skal nå flytte hjemmefra for å studere på universitetet. Han er fast bestemt på å gjøre dette og på at han ikke vil ha hjelp i form av støttekontakt e.l., som han har hatt i 7 år. Vi har prøvd å hinte forsiktig om folkehøgskole (tror det ville være en fin overgang fra hjemmeboende til helt-alene-boende), men han er ikke til å rikke. Vi er bekymret for hvordan han kommer til å takle husstell, matstell og personlig hygiene i tillegg til at vi er redde for at han skal bli ensom på hybelen sin.

 

Noen som har erfaringer med liknende situasjoner?

[Anonym bruker]

Vel, han er en voksen mann, og må få lov til å leve et liv basert på sine egne beslutninger. Ikke vær så redd for at han skal feile. Det er tross alt bedre å gjøre sine egne feil enn andre sine. Uansett kommer han nok ut av situasjonen med en del ny lærdom, som kan være godt å ha med seg. Kanskje ting går mye bedre enn dere tror?

 

Hva med å støtte ham og oppmuntre ham hvis dette er noe han virkelig har bestemt seg for? Så får dere heller stå klare til å ta i mot ham hvis ting skulle skjære seg. Det er tross alt det man har en familie for.

[Inga Bling]

Dersom du ikke har kjennskap til Asperger trenger du ikke svare. Svaret ditt avslører deg.

 

Jeg har ingen råd å gi HI, men jeg skjønner familiens bekymring.

[Dr. Fritz]

Det autistiske spekteret er stort, og det er forskjellige grader der også. Noen Aspergere har større problemer enn andre. Jeg veit ikke hvor deres ligger i løypa, men jeg tror at dette bør kunne gå bra, hvis dere (og eventuelt annet hjelpeapparat) følger han opp. Kanskje på tide å prøve uten støttekontakt? Er han flink til å lage planer for seg selv? Kan han skrive ned sine egne rutiner, og deretter følge dem? Struktur er viktig, og i så høy aldre er selvstruktur det essensielle.

 

Hva er ensomhet? Blir vi andre lei oss fordi Asperger-ungene våre er ensomme, eller er det ungene selv som blir lei seg? Aspergere velger ofte ensomhet frivillig, og trives med det!

 

Lykke til! Forstår engstelsen og det kan gå galt. Men; med oppfølging kan dette også bli kjempevellykket!

[Maud]

Jeg har ikke vært borti dette privat, men gjennom jobben har jeg vært med på at Aspergere har flyttet hjemmefra og vil være "som alle andre". Hvis dere er bekymret for personlig hygiene, høres det ut som om lite er automatisert fra før. Det kan nok bli vanskelig for ham å klare alt selv. Så lenge han ikke er umyndiggjort, og det er han vel ikke, må han jo nesten få bestemme selv. Det er noe veldig positivt i å ville prøve også da! Dere kan kanskje la ham begynne å trene på å klare seg selv mens han fortsatt bor hjemme? Innarbeide rutiner og "oppskrifter" på hvordan man vasker klær, lager mat osv. Ensom kan han nok bli, men det kan jo hende det er verre for dere enn for ham. Jeg tror det eneste rådet jeg kan gi er å trene så mye som mulig på forhånd og så kanskje følge opp på avstand når han flytter. Mail eller SMS der han minnes på hvordan han bør gjøre ting. Ville det gjort ham sint tror du?