hvorfor er det sånn at noen får alt, mens andre ikke får noen ting...?

[Anonym bruker]

som dere da sikkert skjønner, er jeg en av de som føler at jeg har fått alle mulige plager i dette svangerskapet. er snart 31 fulle uker, er fortsatt kvalm og brekker meg om morgenen, var sykmeldt 100% de fire første månedene fordi jeg bare kastet opp... har lenge hatt vondt i ryggen, jordmor sa det var bekkenet, vondt i bena. kroppen har nå begynt å fylle seg med vann, så føttene er ganske hovene og vonde å gå på... og kynnerene føles som kommer hele tiden, bare jeg setter meg ned i sofaen... har hele tiden følt at jeg er ganske stor, og nå har søren meg strekkmerkene dukket opp også!!!!! de er ikke store, er så vidt de synes, men det at de har begynt å komme allerede nå, skremmer meg mye for hvordan jeg vil se ut om fem uker... i tillegg gråter jeg hele tiden, føles iallefall sånn, og hele verden føles slitsom.... gleder meg veldig til babyen kommer ut, og jeg kan bli normal igjen.... synes ikke det er noe gøy å være gravid!

 

er utrolig misunnelig på de som ikke har noe, eller bare en ting..... hvorfor skal dette være så forskjelig for folk? skulle vært likt for alle!!!!! helt smertefritt!!!!!!! er lei.... tanken på 9 uker til gjør meg egentlig ganske deprimert.... jeg er utrolig glad jeg har min samboer som prøver å hjelpe meg så godt han kan.....

[Anonym bruker]

Kansje du er heldig å får en lett fødsel:-)

[Cat&Gullungene]

Nei, det kan du si. Er omtrent sånn med alt her i verden, dessverre.

 

Skjønner godt at du er både lei og missunderlig på de med "lette" svangerskap. Er igrunn ikke noe annet og si enn at du må bite tenna sammen og holde ut så godt du kan. Heldigvis ender jo all elendigheten om med et miraklel ;-).

 

Jeg har nok et ganske normalt svangerskap selv, uten de helt uoverkommelige plagene. Men jeg sliter endel med søvnen i perioder, og det kan gjore meg nokså gal. I tillegg blir jeg lett trist, og kan begynne å gråte for mye rart.

 

Som sagt, bit tenna sammen og LYKKE TIL mot målet ;-).

[haater husarbeid]

Huff, høres ut som et skikkelig slitsomt svangerskap, en klarer lissom ikke å kose seg når en har det slik.... Kan jo høres ut som du har pådratt deg en svangerskapsdepresjon i tillegg?? Det høres tungt ut å gråte eller ville gråte hele tiden. Har du snakket med din lege og/eller jm om dette?? Heldigvis har du din samboer.....

Skjønner deg utrolig godt at du er lei og at du ikke synes det er noe gøy å være gravid når du har det sånn...

*trøsteklem* fra en som egentlig ikke har det så ille

[mammaen til Andreas+Karoline]

Du skal i alle fall få en stooor trøsteklem fra meg, hvis det hjelper bittelitte grann? Syns du er flink jeg. Termin omtrent samtidig har vi også hvis du har 9 uker igjen. Tenk, mindre enn en 1/4 del igjen nå, så har vi babyene våre i armene :-)

Klem fra

[Anonym bruker]

Prøv å holde ut litt til, du har klart det i 31 uker! hva er 9 uker til:-) vet om mange som har hatt vondt svangerskap, men hver eneste en har sagt at når babyen kommer, er alt vondt glemt. Det skal gå bra du får se. Stor trøsteklem

[A4 Husmor....]

Synes det kvalifiserer til en lett fødsel!

 

Lykke til!

Husk at ikke alle svangerskap er like. Jeg hadde en plagsom graviditet første gangen, det gjorde at jeg ikke ble lysten til å gjøre det igjen. Men denne gangen har alt stort sett gått greit.

[Anonym bruker]

tusen takk for alle klemmene! satser på lett fødsel før termin.... det er jo lov å håpe... føler meg litt bedre nå, men gleder meg til å være ferdig og at jeg kan få lov til å møte den lille pøbelen som har gjort dette med meg...

[Anonym bruker]

Hei, skjønner deg veldig godt for jeg har det sånn selv. Har vært kvalm hver eneste dag i hele svangerskapet, har bekkenløsning, lagt på meg 25 kg + masse mere... Må legge til at jeg jobber på treningsenter og har alltid vært i svært god form, så dette er meget uvant for meg. Føler at den humørfylte, energiske og veltrente jenta har blitt forvandlet til en doven hvalross. Er DIGER og har fortsatt igjen 3 uker til termin. Dette er mitt andre svangerskap og det var mye lettere sist... Trodde liksom ikke at jeg som var så veltrent skulle bli sånn under svangerskapet...

[Mamman til Linéa/VildeHelena!]

Ja, jeg er såå enig med deg. Kunne ikke alle bare hatt litt morgenkvalme i begynnelsen så kunne resten være kos. Et svangerskap skal likosm bare være kos, men mitt har ikke vært det. Men nå er det to dager til jeg skal ha keisersnitt så da ser jeg enden på det. Får håpe du slipper å gå på overtid.

 

Masse lykke til videre til deg!

 

Klem

[Anonym bruker]

heldige deg!!!!!! to måneder igjen jeg..... da får jenta di bursdag på samme dag som meg og sambo!!!!!

[Anonym bruker]

Tror ingen sv.sk er problemfrie jeg,men seff vareier det mye. Men en del av plagene (som de aller fleste får) kommer litt an på hvordan man tar det,tror ofte den største forsjellen på folk ligger der. En positiv innstilling kan gjøre mye for hvordan en opplever samt takler ting.

Høres jo ikke noe festlig ut alt du beskriver så forstår at du synest det føles tungt,men er det noe du synest er bra også? Er du bare lei deg eller har du lysere dager der du tenker positivt og gleder deg til babysen? I så fall,nyt de dagene og prøv å fokuser mer på det som faktisk går bra (en forståelsesfull sambo f.eks :-) ikke alle som kan skilte med det....og prøve å stryke ting fra lista som en faktisk IKKE kan gjøre noe med,som strekkmerker....ikke velte seg i problemene men leit heller etter løsninger og fokuser på det gode...

 

 

[Elle Vilde]

Hvis det kan være noen trøst, så er det ikke sikkert neste svangerskap blir like ille (hvis du tørr å prøve igjen). Jeg hadde et mareritt av et første svangerskap: masse urinveisinfeksjoner, kraftig bekkenløsning som førte til at jeg ikke kunne gå et eneste skritt uten krykker fra uke 22 og ut svangerskapet (med unntak av de to siste ukene, der jeg kunne gå noen skritt uten krykker), premature rier i uke 28, med sykehusinnleggelse en uke, kynnere til og med av å pusse tennene (og fikk beskjed av legene om å unngå alt som fremkalte kynnere siden jeg hadde hatt premature rier!!!), babyen lå i seteleie og hadde vekstavvik (liten), slik at snuing var uaktuelt, og jeg fikk ikke velge mellom fødsel og keisersnitt. Heldigvis hadde jeg fortrengt alt, og torde å bli gravid en gang til - og denne gangen har jeg kun hatt en uvi og bare litt bekkenløsning (er 29+3 nå). Ikke la svangerskapet skremme deg fra å få flere barn hvis du har lyst - det er i hvert fall min erfaring hittil!

 

Vet godt hvordan det er å ha et fælt svangerskap - men belønningen er så stor at det går ikke lang tid før hele det skrekkelige svangerskapet er glemt! Føler virkelig med deg, men nå har du heldigvis ikke lenge igjen! Hold ut!!!

[Anonym bruker]

Jeg forstår veldig godt hvordan du har det. De fire første mnd lå jeg og kastetopp. Så har jeg hatt hormonelle migreneanfall. Bekkenløsning så kraftig at jeg trengte krykker. Har vært innlagt på sykehus to ganger med premature rier og svangerskapsforgiftning. Får kynnere bare jeg reiser meg fra sofan. Har også hatt uendelige soppinfeksjoner. Nå har jeg ligget i sengen i 20 dager, beggynner å bli gal. Så du er ikke alene om å ha det helt jævelig. Er 37+2, skal på sykehuset i morgen for å snakke om evt om å få henne ut litt før. Har ikke sovet på 100 år.