er ikke så hormonell lenger

[Iselin79 og 2 nydelige]

Her for en uke eller to siden var jeg super hormonell, gråt nesten av alt. Men nå er jeg ikke sånn lenger, ikke like mye iallefall. Jeg kan bli fort sint, men griner ikke så mye lenger. Ikke av ting som jeg hade grått av for en uke siden lissom....

Er det normalt eller? Har liksom lest at man blir mer sippete og sinna jo lenger ut i graviditeten de kommer, eller er bare det en klisje?

[♥ Mamma'n til go'jenta GRAVID♥]

Hei!

 

Vi er ca like gravide mener jeg å ha fått med meg. Jeg er 13 uker idag. jeg trodde omvendt, at dette var verst de første 12 ukene...men hele denne helga har jeg sippa noe forferdelig.

 

Igår ble jeg kjempelei meg for at smaboeren hadde bedt et vennepar på grilling uten å spørre meg først...og vanligvis syns jeg slike ting bare er hyggelig!

 

Og nå sitter jeg her og furter for at han er hos en kompis og ser VM...

må le litt av meg selv da, ser jo hvor komisk det er.

[Iselin79 og 2 nydelige]

Hehehe... Skjønner akkurat hvordan du har det...

Ja, det er rart hvor indeviduelt disse symptomene er, men jeg også trodde jeg skulle bli "værre" men det har jeg ikke blitt... Det er jo mulig at jeg har vært på en slags lykkebølge de siste ukene fordi jeg vet at alt er bra med den lille da....men.. Jaja...

 

Ja, du er vel to dager forran meg er 12 + 6 i dag....JUHU!!!

 

Men jeg har sett så mye bilder og videoer av fødsler i det siste at jeg har fått litt noia for å føde, samtidig som jeg gleder meg...vet liksom ikke hvor jeg skal plassere følelsene...*ss* OK da, kanskje jeg er litt hormonell likevel...*ss*

[Gjest]

så at du gruer deg til fødselen...

 

husk at ingen fødsler er like, så uansett hvor mange fødsler du ser på, blir nok din helt annerledes!

 

merkelig nok, grua jeg meg ikke til fødselen da jeg fikk min lille gutt for 5 år siden... (men FØR jeg ble gravid, trodde jeg det skulle bli så vondt at jeg kom til å dø.. hihi )

 

jeg tålte egentlig INGENTING, og folk mobba meg og kalte meg for hypokonder, men fødselen var en helt utrolig opplevelse!!

ikke noe skriking eller hyling i det heletatt!!

jeg smilte og var kjempespent hele veien! ( tro det eller ei! )

 

fra vannet gikk, og til marius var ute, tok det totalt 5 timer!!

skal ikke juge og si at det ikke var vondt, for det var det.

...men det var en type "vondt" man ikke klarer å forklare, men det føltes så naturlig, på en måte...

 

du burde glede deg!!

...og er det noe du ikke vil, f.eks å bli klippet, så skriver du et "ønskebrev" som du legger ved siden av journalen din. de leser dennår du kommer inn, og tar hensyn til dine ønsker så sant det er mulig! ( det gjporde jeg, og slapp å bli klippet )

håper dette hjalp LITT, iallefall!

 

klem, og lykke til!

[Iselin79 og 2 nydelige]

Hei Ulvepus..

 

Jeg, jeg gruer meg litt, men gleder meg også.. Syntes det ser så ubeskrivelig groteskt ut akkurat i det hodet til babyen kommer ut liksom.... Og det tenker jeg på da, at jeg sikkert kommer til å tenke på det hele fødselen...iallefall i starten... Men jeg gleder meg også liksom, så jeg har ikke angst bare litt sånn smånoia..

 

Men å bli klippet.. man blir vel sydd igjen etterpå? Er det værre å bli klippet enn å revne, for flesteparten revner vel?

 

Åhh, var på jobb i dag, og da hold jeg en to mnd gammel liten jentebaby....*sukk* Var hun skjønn eller...

Gleder meg til å bli kjent med barnet i magen min...

Har liksom ikke vært så mye rundt unger at jeg noen gang har opprettet et forhold til en... Blir kjempe spennende.

 

Hvor langt er du på vei i dag.. Jeg er 12+6.