Kan jeg nektes å reise hjem...?

[Anonym bruker]

Jeg skal føde i utlandet, da pappaen til babyen ikke er norsk og vi gjerne vil være sammen under fødselen. Jeg er student, og er der på studentvisum. Vi er ikke gift.

Om vi skulle komme i noen form for konflikt, rent hypotetisk sett, kan jeg noen gang bli nektet å reise tilbake til Norge av myndighetene der..?

Vi har det helt fint sammen altså, og har vært sammen i flere år. Men jeg vil bare være forberedt på alt...hører så mange historier.

 

Håper noen der ute vet noe om dette, for jeg vet ikke helt hvor jeg skal gå for svar.

Er det kanskje andre der ute som skal føde utenfor Norge? Noen tanker om det? Synes nemlig det er litt skummlt...;-)

 

 

[Gjest]

Jepp, du kan faktisk nektes å reise hjem hvis barnet ditt har en utenlandsk far og du bor i landet hans. Eller det vil si DU kan alltids reise hjem men det er ikke garantert at du får med deg barnet. Så hvis du er veldig usikker på forholdet, og faktisk har tenkt på å flytte hjem og bo i Norge, så hadde jeg dratt hjem for å føde.

 

Selv bor jeg i Spania med en chilener og vet at det ikke bare er å reise hjem med barna hvis han setter foten ned. Har oxo ei bekjent som dro til USA giftet seg og fikk barn, og etter skilsmissen ville hun ta med barna hjem til Norge. Enden på visa; rettsak i USA med beskjed om at hun ikke kunne ta barna med til Norge, så nå bor hun der borte og håper at barna blir med tilbake når de blir myndige. Ikke mye gøy.

[Anonym bruker]

Hei Memo,

 

og tusen takk for svar! Vet du hvor jeg kan finne mer informasjon om dette? Jeg er ikke usikker på forholdet, men ønsker å være forberedt på alt som kan skje...og man vet jo at bitterhet kan endre mennesker ganske betraktelig. Jeg vet jo ikke hvor vi er om ti eller tyve år...og skilsmisse statistikken idag er jo ikke akkurat oppløftende.

 

Hva om vi ikke er gift, og jeg fikser norsk pass til barnet med det samme?

 

 

[Gjest]

Jeg er heller ikke gift med barnas far, og her i Spania er det mors statsborgerskap som barna følger når de blir født (og hvis foreldrene ikke er gfit). Og faren, som er chilener, hadde heller ikke noe problem med at de er norske statsborgere. Men det vil ikke si at jeg kan ta dem med hjem hvis forholdet skjærer seg kun fordi de er norske.

 

Dessuten må man vel oxo tenke slik at uansett om det skjærer seg mellom deg og barnefaren, så er det jo utrolig egoistisk å prøve å få dem med seg hjem igjen. Man må jo tenke på forholdet mellom faren og barna oxo. Mener nå jeg i hvertfall....

 

Nå vet jeg ikke hvilket land du bor i, men ring og snakk med norges ambassade eller konsulat hvor du bor. De bør og kan svare deg bedre på dette.

[Mary&baby]

Hei

 

Har tenkt paa det samme men det var helst i begynnelsen av forholdet vaart. Jeg er gift med en australiener og bor her nede. Da vi flyttet ned her maatte mannen min love at dersom eg ikke skulle trives her nede, ville han komme tilbake til norge med meg (han har bodd i norge i 1 1/2 aar og trivdest men han onsker ikke aa flytte tilbake dersom han ikke MAA). Vi har eit supert forhold men man veit jo ikkje hva fremtiden vil bringe, men hva jeg vet er at dersom vi en dag begynner aa vokse fra hverandre skal vi begge gjore alt for aa redde forholdet, har lovet hverandre at vi skal gaa tidlig til ekteskaps raadgivning bare ved anntydning til problemer. Her nede har vi to hus, to biler, en hund og snart en baby. Alt jeg eier er her, han jeg elsker over alt paa jord er her og babyen vaar skal bli fodt her, saa jeg foler at jeg bor her og har slaatt med ned med tanken paa at her skal vi bo.

 

Har mye kontakt med venner og familie og skal hjem (bare meg og babyen) naar babyen er 8 uker og skal vere der i 2 mnd. Ja du kan bli nektet aa reise tilbake til norge dersom noe skulle skje med dere, saa det er bare til aa bestemme dere for at dere skal gjore alt for forholdet deres !! Babyen vaar skal ha delt statsborgerskap, saa myndighetene kan jo ikke stoppe meg paa flyplassen, men det hadde blitt kidnapping.

 

Dersom eg skulle begynne aa mistrives her nede og mannen min kunne se at jeg provde saa godt jeg kunne med aa trives, hadde han blitt med meg hjem for jeg veit at han elsker meg. Vi kommunikaserer veldig godt sammen og de dagene jeg lengter hjem er han den forste til aa troste meg og den forste til aa be meg ringe mamma. God kommunikasjon er SAA UTRULIG VIKTIG !!!

 

Naar babyen blir fodt skal jeg bare snakke norsk med den og paa den maaten vil mannen min bli flinkere i norsk og dersom ting og tang skulle forandre seg i fremtiden og jeg vil tibake til norge, kan han ivertfall snakke norsk og dermed blir ikkje flyttingen saa skummel for han enn om han ikke snakker norsk i det hele tatt.

 

Jeg synest det er litt skummelt aa faa en baby saa langt vekke fra min mamma men jeg er veldig close til hans familie og veit at de vil stotte meg gjennom alt. Har deltat svangerskaps kurs, truffet de fleste jordmodrene paa sykehuset og har vore paa omvisning saa jeg foler at jeg er i trygge hender. Det kommer jo litt an paa hvilke land du bor og skal fode i, veit ikkje om jeg hadde folt meg trygg skulle jeg fode i afrika eller Bagdad !!

 

Lykke til. Selv om jeg foler meg trygg paa alle maater her nede maa du vite at jeg har vore der du har vert og hadde mye panikk i begynnelsen av svangerskapet, hormoner og alt !!! Men jeg kan ikke si det ofte nok, kommunikasjon er limet som holder alle forhold sammen. Vil ikke horest ut som en altvitende men jobber som relationship counsellor og veit at god kommunikasjon er viktigere enn alt annet i eit forhold.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Det er veldig viktig at du orienterer deg om reglementet i landet du skal føde i- vær sikker! I noen land får faren mer eller mindre automatisk barnet ved konflikt- spesielt dersom moren er utenlandsk. Ettersom du er student i landet, er du sikker på at du ikke må betale store sykehusregninger?

[Nr 2 paa vei]

Hei Mary,

 

Hvor i Australia bor du? Jeg bor i Perth. Min mor, som da er hysterisk med at jeg bor her (spesielt naa som jeg er gravid) har funnet ut ganske mye ved aa ringe ambassaden i Canberra. Naa er jo jeg gift, men det samme gjelder for de som er de facto. Australia og Norge er med i en avtale (husker ikke hvilken det var naa), det betyr at barnet tilhoere det landet det har bodd lengst i. Vi har en datter som er 3 aar og hun har naa bodd her lengre enn i Norge og hvis vi naa skulle skilles og mannen min ikke vil flytte til Norge saa maatte jeg ogsaa bli vaerende her fordi barnet vil ikke faa utreise tillatelse. Jeg har ikke fortalt mannen min dette. Flere av mine norske venninner her fikk panikk naar de ogsaa hoerte det og har ogsaa holdt det hemmelig for sine menn.

 

Forholdet ditt hoeres utrolig ut. Han hoeres ikke ut som de andre aussiene vi andre er gift med - saa ta godt vare paa det. Jobber du her nede naa? Hva gjoer du etter at du har foedt? Faar du noen hjelp fra Centrelink - man mister jo en inntekt hvis man skal gaa hjemme. Har du funnet day care, har du ordnet med soeknadspapirer for dual citizenship? jeg syns det er vanskelig aa vaere gravid her i forhold til Norge og vil gjerne hoere hvordan du gjore det.

 

Lykke til med alt. haaper aa hoere fra deg.