Halloween-mamma

[april 06;) + mai 09*]

Hei, får prøve å si dette uten at det høres skikkelig tragisk ut, men ville bare takke for at jeg har lært mye av å lese innleggene dine. Virker som du kjører ditt eget løp mhp hvordan du oppdrar barna dine, og jeg har lært mye av de innleggene dine som jeg har lest. Etter å ha tenkt meg litt om har jeg funnet ut at jeg er helt enig i det du tydeligvis mener, og at det er slike prinsipper som jeg også vil veie tungt i måten jeg opptrer som mamma. Har helt siden fødsel ment og følt at det beste var for gutten min å få være mye nær meg, få melk når han ville etc, men har fått mye pes for det av slekta. Ikke det at det i utgangspunktet bryr meg hva de måtte mene, men siden jeg er fersk mamma har jeg ikke følt jeg hadde kunnskap nok eller erfaring nok til å gjøre som jeg syntes uten å hele tiden vurdere om det var rett, var redd gutten min senere kom til å slite med bortskjemthet etc som andre mener. Men siden du har begrunnet dine synspunkter så godt her inne har jeg fått "baller" nok til å velge å lytte til gutten min, og la hans instinkter og behover lede vei. Så nå sitter jeg her med en sovende gutt i pouch på magen, og er sikker på at nærheten han får er en god investering for han, i motsetning til å gjøre han bortskjemt..

Så.. tusen takk! ;P

 

Psst, dersom andre måtte lese dette, så var det ikke ment som en kritikk til hvordan andre måtte velge å ha det på, det finnes vel like mange rette svar på dette som det finnes mennesker;)

[FrøkenSprøken]

Er såååå enig med deg!

 

Er i tillegg til å være førstegangs ganske ung, og opplever ofte cat folk fnyser av min måte å oppdra erlend på.

 

Synes det er sååå godt å høre at det er flere enn meg som velger å lytte til barna sine, og gi de det de ber om uten å engste seg for om de bli "vendt på hendene" eller bortsjemte.

 

Maja wrap kommer i posten om noen dager;)

 

 

(Og når det er sagt har jeg fått verdens mest harmoniske barn, som aldri gråter, og som er kjempeflink til å ligge lene og leke seg. Bortsjemt du liksom....)

[april 06;) + mai 09*]

:) Studentmamman og ERLEND: festelig, skulle akkurat til å skrive som et apropo til det du skrev ang dåpen din og folk som mener du gjør ting annerledes, kjente meg sånn igjen! Vi bor langt unna slekt, så vi har ikke hatt så mye utfordring på dette enda, men nå står sommeren for døren og vi skal både til min og sambos hjemsted. Det blir kjekt- nå som jeg tør sette grenser. Kommer til å irritere meg grønn hver gang noen kommenterer at jeg ammer for ofte, sitter mye med han på fanget etc (kommentarene har jeg fått når de har vært på besøk, så jeg er ikke pessimistisk, vet de kommer:) .Men nå håper jeg at jeg skal klare å være trygg nok til å drite i det. Jeg er nok ganske sær, synes mange andre ihvertfall, så de er nok vant med at jeg velger å kjøre min egen stil. Er bare 25, så har slitt litt med å tørre å stole på instinktene mine jeg også, men håper jeg ikke skal tvile mer.

Hadde blitt allergisk om noen gjorde som hun moren som satt ungen din på fanget til kusina di, fatter ikke hvorfor folk overkjører andre mødre slik!!! Er helt enig i at barna må få skjermes passelig, slik at de kan møte andre på en trygg måte, ihvertfall på slike dager som det. Er noe annet når de blir større, men små beibier, hallo!! Som typen min sier; "det er jo ikke et sirkus vi har fått, men et barn.."

Skal ha dåp til helga, grøsser litt allerede men det skal vel gå fint det og..;P

 

Så kjekt gutten din har det godt, høres ut som en liten kjernekar! Gutten min har hatt mye vondt i magen og derfor vært en del urolig, men nå er det begynt å gå over og frem vokser en solstråle her også

 

[FrøkenSprøken]

Trygge barn blir harmoniske barn:)

 

Vi får vel bare holde på vårt, og så kan vi se om noen år hvem som hadde rett;)

 

Hvis man ønsker et "uavhengig" barn, er nok våre metoder helt på jordet, men nå var det en gang ikke derfor jeg fikk barn!

For at han ikke skulle være til bry, liksom...

 

Jeg ØNSKET at livet mitt skulle forandre seg når jeg fikk barn, og elsker å bruke all min tid på Erlend.

 

Godt å høre at gutten din blomstrer.

Stå på ditt! Det er DU som kjenner barnet ditt best.

 

 

 

(Flott sagt av kjæresten din, forresten. Kan jeg låne den formuleringen? Beskriver så flott hva jeg føler...)

[april 06;) + mai 09*]

hehe, ja formuleringen skal du selvsagt få ta!

Tror også vi får trygge og harmoniske barn på denne måten! og om jeg senere (mot all formodning) skulle angre på måten jeg oppdro barnet mitt, så vil jeg da 1000 ganger heller angre på at jeg da måtte ha skjemt han ut enn at jeg gav han for lite trygghet.. men vet med meg selv dette ikke skjemmer han ut, det avhenger vel heller mye mer om grensesettingen som må til når han blir større..

 

Ha en fortsatt fin helg da;)

[Luca]

Du har tydeligvis ikke fått med deg dette flotte innlegget til deg, så dytter den opp jeg:-)

 

Og som jeg har sagt før også, leser alle innlegg og svar fra deg og er enig i det meste...så fortsett slik:-)

[Halloween-mamma]

Åååååhhhhhhhhhhhh - nå ble jeg RØRT, altså!

 

Tuuuusen takk for at du bruker tid på å fortelle meg dette! Jeg blir SÅ glad for å høre at mine ord faktisk har gjort så bra nytte for seg

 

Jeg kan bare nikke gjenkjennende til alt du sier om slekt som gjerne vil mene så mye om hvordan babyene skal behandles... men jeg er bombesikker på at vår magefølelse teller uendelig mye mer enn deres "skrekkscenarier".

 

Jeg har også kjempeutbytte av å lese andres erfaringer både her og på andre nettsider. Jeg er jo fersking selv, og selv om jeg tror fullt og fast på at respons gir trygghet, og dernest at trygghet gir selvstendighet, så er det utrolig betryggende å lese om andre med samme filosofi som nå har store barn og som kan bekrefte at det virkelig stemmer. Og at babyene våre ikke vil vokse opp til å bli veslevoksne, bortskjemte monstre som bare vil manipulere sine omgivelser til egen fordel.. for å sette det litt på spissen

 

Så om jeg skal gi deg noe som helst råd videre så er det rett og slett at du ikke må begynne å tvile på deg selv etterhvert som du kanskje støter på tøffe perioder. Til tider har jeg vært utrolig sliten, fordi det ER slitsomt å hele tiden være tilgjengelig.. men så går det litt tid og så ser jeg jo at jeg får uendelig mye igjen for det. Og da blir det lett å fortsette

 

I utgangspunktet så bunnet mine tanker om å være forelder i hvordan jeg i hvert fall IKKE ville ha det.. fra egen oppvekst og observasjoner av andres familierelasjoner. Etter jeg ble mamma selv merker jeg at jeg bare blir mer og mer engasjert i dette temaet.. Altfor ofte tror jeg at folk avfeier vår tenkemåte som snillisme og mener at vi viker unna i stedet for å oppdra. Min egen mor synes for eksempel at jeg er slepphendt med gutten min når han "får lov til å grise så mye med maten" .... og han er knapt 8 måneder gammel! Så det er nok stor forskjell på folks oppfatninger ja

 

Men det er fantastisk å være mamma! Slitsomt og uvant og annerledes og alt det der, men helt fantastisk!

 

Takk igjen for fine ord.. Ikke tragisk i det hele tatt!

 

Vil forresten tipse deg om www.ap-norge.com - et forum du kanskje vil få stor glede av?