Januarbaby 07...!

[Gjest]

Lager en ny tråd her jeg, det ble litt ut av sammenheng på den andre vi skrev på.

 

Høres veldig flott ut at dere koser dere med graviditeten og klarer å slappe av! Det er jo veldig stor sjanse for at det skal gå fint da, så det blir nok mye unødig bekymring på oss som ikke er like flinke til å ta det med ro hele tiden:-)

Vi hadde planlagt babyen, men for at det skulle passe best mulig med studiene bestemte vi oss for at det enten måtte klaffe på første så det ble januarbaby, ellers skulle vi like gjerne vente til jeg er ferdig om et par år. Trodde ikke mye på klaff i første prøveperiode etter å ha lest her inne om alle som sliter mye lengere, men jammen satt den:-)

Det er også derfor jeg er så veldig opptatt av at det MÅ gå bra, for mister vi nå, så blir det nok ikke bare å prøve igjen. Da venter vi flere år, og det tror jeg kunne blitt tøft når man er innstilt på baby nå!

 

Gleder meg kjempemasse til ultralyden, det kommer til å bli veldig spesielt siden jeg aldri har opplevd det før. Samboeren min gleder seg til den ordinære, jeg tror nok at det hele kommer til å føles mye mer virkelig etter den! Men det er fint å få "smugtittet litt" denne uka, vil bare se at alt ser bra ut så langt.

 

Skjønner at dere fortalte det til folk, det er jo viktig at folk kan vise litt forståelse for situasjonen når man opplever å måtte operere osv. Selv har jeg jo omtrent ikke kjent symptomer, så det har ikke vært så lett å få mistanke, men jeg merker at jeg trekker meg litt unna situasjoner som kan bli avslørende, f.eks når venner skal ut å ta noen øl osv. Har også vært veldig trøtt om kveldene, så det skal bli godt å få sagt det, så jeg kan begynne å være litt mer sosial uten å måtte unnskylde det ene og det andre, og lyve hvis noen spør.

[Gjest]

Dere er litt mer strukturerte enn oss, som bare ble "kasta" inn i det da .. :-) godt noen er det også. Det nesten slik at en får dårlig samvittighet her inne til tider, når man kommer sigende inn fra siden og sier at man er gravid, og det ikke var planlagt, og det på pilla itillegg. Mener pga så mange sliter her inne ser det ut til.. men slik er jo naturen, man må nesten bare glede seg selv om ikke alle er like, og har likt utgangspunkt :-)

 

Gled deg til den du! Det er megamoro å se den lille. Tro meg, det blir virkelig da! Vi var litt tilbakeholdne tilfelle noe skulle være galt nå når vi var, og dessuten var det UL nr 5 eller noe i rekka, så vi hadde jo sett det før. Men fytti så fort de vokser, og det er enorm forskjell fra hver gang. Og det var faktisk veldig moro å se det :-) Spør om å få med deg bilde om de ikke gir deg det, så kan samboeren din se når du kommer hjem :-)

 

Ja, det er befriende å få det ut. Det kan du se frem til.. :-)

[Gjest]

Ja, jeg har også tenkt på det mange ganger, at det må føles skikkelig urettferdig for de som må slite lenge for å bli gravide. Selv om vi hadde planlagt det var vi jo heldige som fikk det til så kjapt! Har tenkt på at det også kan ha noe med alder å gjøre, vi er jo ikke så gamle enda. Men det finnes jo de som er yngre enn oss som sliter da, så det er vel helt individuelt. Tror i hvertfall det er viktig å være klar over dette, ikke mye man kan gjøre med fruktbarheten, men man kan i hvertfall vise omtanke og forståelse for de som synes det er leit at "alle andre" blir gravide. Jeg skjønner godt at det er tøft for dem, hadde helt sikkert synes det samme selv! Derfor spør jeg som regel aldri om folk planlegger barn osv, det kan jo være et sårt tema. Men du har jo rett i at man bare må glede seg når man først er på vei, det er jo gode nyheter!

Kjenner flere som har blitt gravide på pilla, selv om det nok har vært litt slurv inne i bildet. Men det går jo som oftest helt greit når de bare får vendt seg til tanken. Tror ingen av dem angrer nå!

 

Jeg er nok litt nervøs for at det kan vise seg å være noe galt på ultralyden, men forhåpentligvis er det jo ikke det. Og dersom det skulle være det, så synes jeg det er like greit å få vite det nå. Siden jeg aldri har vært gravid før har jeg jo hverken opplevd at det går bra eller dårlig, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det. Men i de aller fleste tilfeller går det jo faktisk bra, så jeg får bare håpe det beste!

Vil gjerne ha med meg bilder å vise samboern min, håper det lar seg gjøre!