Å sovne med puppen så ille galt?? -les bare her!

[Collet :)]

Hei hei!

I lys av litt diskusjoner her vedr. å amme "store barn" på natt osv....

Jeg må bare fortelle om hvordan jeg har hatt det med mitt barn..

Jeg lever i den tro at man ikke kan gi sin lille baby nok trøst, kjærlighet og omsorg.

Mange vil kalle dette å skjemme de bort, og ikke ha tid til seg selv og -bare lage problemer for seg selv-...

Vel... Vi er alle forskjellige -alle barn er forskjellige!

Min datter blir 2 år om 2 uker.

Hun ble fullammet til hun var 7,5 mnd. Hun ville ikke ha vanlig mat før, og da tvang jeg henne ikke heller..

Og det er jeg meget stolt av!

Hun fikk puppen når hun trengte den, natt som dag.

Hun har selv gradvis sluttet med puppen.

Først gikk nattmåltid(ene) da hun ble flyttet på eget rom som 1-åring.

Så gikk morgenmåltidet, lunsjen (naturlig da jeg begynte på jobb) og nå sist, i forrige uke, gikk kveldsmåltidet.

Jeg har ammet datteren min i søvn HVER natt siden hun ble født.

Noe noen mener er idiotisk, og noe jeg selv er mektig stolt av! Datteren min har fått det hun har trengt.

Bortskjemt?? Bare problemer?

Vel, kall det hva du vil.. les videre!

For en ukes tid siden skulle hun legges for kvelden som vanlig.

Vi gikk inn på soverommet -etter kveldsstellet- og jeg la henne i fanget og tok fram brystet.

"Nei, ikke" sa lille Andrea.

"Skal ikke gullet ha puppen?" sa jeg.

"Nei, ikke, -kose!" sa lille jenta mi.

Så hun la seg på brystkassa mi i stedet.

Vi sang de natta-sangene vi pleier å synge og hun sovnet i løpet av 10 minutt, som hun pleier.

Neste natt tok jeg ikke fram puppen, hun spurte ikke etter den heller.

Vips, så var ammingen over, 2 uker før 2-årsdagen.

Og alle de som sa at jeg bare gjorde det værre for meg selv ved å la henne sovne til puppen...

Vel, så enkelt kan det altså være!

Jeg sier ikke at dette er like enkelt for alle, og jeg sier heller ikke at de som velger andre sovemetoder og rutiner ikke gjør det riktige for sitt barn.

Men jeg vil bare påpeke at vi som velger å amme barna våres i søvn, på natta og følge våre hjerter, vi gjør det ikke så ravngalt vi heller! ;-)

[Luka har 4barn♡]

Sånn har det vært her også. Jeg har ammet alle ungene lenge, til de selv ikke vil lengre. De har avvent seg selv.

 

Må jo si at dette slett ikke passer for alle, men det gjorde det for meg og derfor er jeg glad for at vi har gjort det slik.

 

Jeg har latt de sovne ved puppen, jeg har nattammet og jeg har egentlig bare kost meg. Visst blir jeg iblant sliten. Men det er så kort tid allikevel i det lange livet, at jeg er glad for at jeg har sjansen til å velge å amme så lenge jeg og barna har villet.

 

Svaret må vel bli at alle får gjøre som de selv vil. Men jeg tror ikke ungene tar skade av å ammes lenge/sovne ved puppen/nattammes. Tror det skaper trygghet, så lenge mor også trives med det.

[Anonym bruker]

Det er iallefall langt lettere å venne barn av med puppen enn det er å venne de av med flaske og smokk.

Og flaske og smokk kan skade tannstillingen, det kan ikke puppen!

[alvis]

Ja, høres jo koselig ut. Jeg ammer fortsatt gutten min som er litt over 1 år.

Det er nok noen mnd siden jeg ammet han i søvn eller ammet på natten. Men ettersom jeg jobber turnus, så er jeg ikke alltid hjemme på natten eller på kvelden så då kan han ikke få pupp når han vil. Han har aldri tatt flaske heller. Jeg var nøtt og lære ham til å sovne uten pupp før jeg begynte å jobbe.

Jeg tror ikke jeg klarer amme han frem til han er to år og jeg tror ikke jeg ønsker amme han så lenge heller. Jeg har lagt merke til at jeg har fått mye mindre melk etter jeg begynte å jobbe igjen.

 

Det er flott at du har klart å amme så lenge og at det med å amme henne i søvn har fungert så bra. Det beviser at vi som mødrer vet hva som er best for akkurat våre barn:)

[May36]

Ingen grunn til å forsvare seg synes jeg. Synes det blir mye kritikk fram og tilbake når det som funker for noen ikke gjør det for andre. Både barn og foreldre er forskjellige. Hos oss legger vi gullet når han er trøtt, i 19 eller 20 tiden og lar han få leke i sengen med lekene sine til han sovner. Legger han og går rett ut, ingen sanger i sengen sin.

 

Vi synger og tuller og leker med han om dagene og bruker veldig mye tid med han, så kos og trygghet får han i massevis. Han er bare veldig enkel å legge, uten kveldskos (den tar vi i stua før han legger seg) og han vinker natta til den av oss som ikke legger han.

 

Det vil ikke si at vi gjør det riktig, men vi gjør det riktig for vår familie. Han er veldig fornøyd, han føler seg verdsatt og er tillitsfull og glad. Uten puppen. Har forståelse for at noen barn trenger kos, vet ikke om jeg har forståelse for at toåringer trenger nattpupp, men det er fordi jeg ikke selv har en toåring som trenger det. Dermed vanskelig å sette seg inn i det for meg, som det sikkert er for de foreldrene å forstå at jeg bare kan legge min og så sovner han etter litt egentid med lek i sengen sin.

[Anonym bruker]

anonym;

jøss, er det så vanskelig å venne av med flaske? her kunne ikke ungen brydd seg mindre om det var flaske eller tutkopp melken ble servert fra, da hun nærmet seg avvenningsalder for flaske. kanskje uttale seg om noe man har prøvd?

[Anonym bruker]

Det er greit når det går slik. Her gikk det ikke slik. Jeg prøvde å gi vesla all den trygghet, trøst og pupp hun ville ha. I syv mnd gjorde jeg det, da var jeg utslitt. Vesla ville ikke sove, hun sov kun i veldig korte perioder. Slik at jeg ikke fikk sovet noe i det hele tatt. Kun når jeg hadde avlastning noen timer på dagen en gang i blant. Men vesla hadde kollikk døgnet rundt de tre første mnd. Så dermed fikk hun en litt travel rytme pga det. Hun var vant til å være i armene hele tiden og bare sove korte sekvenser av gangen. Så når hun var syv mnd måtte jeg bare ta et grep å venne henne av med nattpuppen. Det tok noen dager så sovnet hun inn i løpet av 10 min om kvelden og begynte å sove nesten hele natten igjennom.

Når hun var nesten 10 mnd la jeg henne på eget rom og da sov hun natten igjennom. Så det er fint når det fungerer, men jeg hadde blitt helt ødelagt og syk om jeg hadde fortsatt og ikke få henne inn i en bedre rytme. Alle barn er forskjellig. ; )

[Ebba2]

Åh: Så mange fine, fornuftige, forskjellige (!) innlegg på en gang...ingen kjefting og fordomsfulle svar, til og med ingen med sinnsyke skrivefeil (...hehe...nå blir det bråk...).

Jeg byr herved alle kloke varme mødre som har svart over meg her på et aldri så lite stykke cybernapoleonskake med nytraktet kaffe...

 

 

Klem

[Aga:-)]

Da vil jeg svare også, når du lokker med den slags:-)

 

Jeg tenkte det samme som deg, ingen aggressive, fordomsfulle eller arrogante svar, bare pur empati og refleksjon. Hvis bare resten av BiM og DiB kunne vært på samme måte...

 

Da jeg fikk mitt første barn for 10 år siden, fikk jeg en gutt som i utgangspunktet nok var litt vanskelig å regulere. Han er fremdeles den staeste jeg vet om, men vi har klart å gjøre det til noe utrolig positivt og godt. I sped- og småbarnsalderen trengte han meg og puppen mye. Jeg ammet ham til han var 22 måneder, og først da var det greit for ham å sovne uten. Dette gjorde jeg ikke for min egen del, som jeg ser at noen argumenterer med her inne, men for hans del. Hadde det vært opp til meg, hadde jeg nok brukt de dyrebare minuttene/halvtimene/timene til å lese til eksamen..

 

For halvannet år siden fikk jeg en gutt til, en rolig, trygg og utrolig lett-å-håndtere gutt. Jeg tenkte at også denne gang kom det til å bli en langvarig ammeperiode, mest på grunn av astma- og allergidisposisjoner i familien. Han ville absolutt ikke ha mer ved 14 måneders alder, og det er jo slevfølgelig helt greit. Han er en gutt som vi legger ned i senga etter tannpuss og kveldskos, og så sovner han. Helt utrolig, og nesten magisk. For meg og mannen min er dette nesten ikke til å tro, begge har vi gutter fra før som vi har brukt timevis og årevis til å få til å sove. Fremdeles må 18-åringen "legges":-)

 

Barn er forskjellige, og jeg tror ikke at det finnes en mal som kan brukes til alle. Jeg ser at mange skriver her inne at ingen barn har behov for nattmat etter 6 måneder, men det er jeg uenig i. Barn som er store og kraftige trenger mange og hyppige måltider, og barn som er urolige og har reguleringsvansker trenger også mye omsorg (deriblant mat) om natta.

 

Det er merkelig hvordan noen tenker at de har funnet den ultimate løsningen og mønsteret for hvordan barn skal ha det. Ingen barn er like, og alle har vi forskjellige behov. Hvis noen ammer sitt barn til 4-5 års alder, så la de få lov til det. Hvis noen velger å gi barnet sitt morsmelkserstatning fra fødsel, så må jo det være opp til dem. Vi er foreldre på godt og vondt, noen ganger gjør vi feil men stort sett gjør vi det beste vi kan.

 

Nå venter det et nytt barn om seks uker, og jeg gleder meg så inderlig til å finne ut hvem det er!

 

Ha en fortsatt god søndag, alle som en!

[Ebba2]

Aga, du er klok. Dine barn er heldige. Fordi du SER dem.

 

Det kjenner jeg som en av de viktigste oppgavene jeg har som mor,

å se mine barn.Og det handler IKKE om å gjøre alt rett og etter boken.

 

Tror du får to stykker kake, jeg...

Ha en fin søndag du også.

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Synes ikke at det å amme barnet sitt i søvn hver kveld i nesten to år er noe å skryte av. Hvordan gjorde dere det hvis du ikke var hjemme en kveld? Eller har du vært hjemme hver kveld i to år? Ikke alle som har muligheten til dette. Hvordan gjør dere det forresten med tannpussen?

 

Min mening er at dette er mest for mødrene sin del, ikke for barna. Mødrene trenger å føle at barna har behov for dem.

[Anonym bruker]

Å der ble den gode tonen brutt ; ) Det er rart at noen skal ha så bastante meninger om at det de mener er rett. Men hei newsflash til deg. Alle mener de gjør det som er rett og best for barnet sitt. Det er loven ; )

[Blomman]

kjempbra at du skriver dette! - håper jeg kan gjøre det samme- men min er ikke så stor enda så vi får se hvor lenge han vil- tror det er lettere å bare fortsette så lenge ungen vil- tror alle på et tidspunkt syns nok er nok

[Anonym bruker]

Så alt som skal til for å bryte den gode tonen er å ikke være enig?

 

Jeg gjør også det jeg mener er rett for barnet mitt, samme rett som du påberoper deg. Jeg mener at det er til det beste for mitt barn å lære å sovne selv, uten puppen i munnen. Og ja, jeg ammer, har fullammet i 6 måneder og ammer enda mitt snart 1 år gamle barn. Hvis det er å være bastant, er du/dere like bastante!

 

Min mening er er at det er best for både mor og barn at barnet klarer å sovne selv. Da er det friere for moren, og barnet blir trygt nok til å sovne selv i sin egen seng uten å måtte ha tryggheten av puppen til mor for å sovne.

[Fru HottenTott♥♥]

Litt enig med deg der. Vi flyttet til vest landet til trøndelag da vår sønn var 3 mnd gammel. På grunn av stress med flytting og sånn så mistet jeg melken min, og måtte begynne med flaske og tillegg.. Da sønnen nærmet seg året bestemte vi att når denne pakke med tillegg er tomt så skal vi gå over til vanlig melk ( noe vi hadde fått beskjed om på helsestasjonen), og da gjemmer vi flaskene.. Og det har ikke vært noe problem what so ever. Han ha ikke savnet flaska eller vært survete en eneste gang. Han bruker smokk, men nå som vi ha fått barnehage plass fra august av fant vi ut at vi skulle kutte ut smokken på dagtid. Og det virker ikke som om han savner den i det hele tatt. Vi kan ta den frem på ettermiddagen når vi koser. Men that¨s it. Så vi ha ikke hatt noe problem.

[Anonym bruker]

Når jeg ble mamma hadde jeg store planer om å amme barnet mitt til han var 1 år. Men sånn gikk det ikke.

Etter 7mnd var han ikke særlig interessert lenger og nattammingne var det eneste vi fikk til. Helt til han ble 9 mnd, da ga vi opp, lite melk og interesse. Og dette var ikke noe lettvint løsning for meg. Han tålte ikke mme, så jeg måtte pumpe meg til de resterende måltidene.

 

Jeg hadde også gledet meg til å ha lillegutt i sengen på morgenen i helgene og kose oss alle tre. Men slik ble det heller ikke. Lillegutt har ikke villet sove eller ligge i vår seng siden han var 5mnd. Bortsett fra 1 gang da han var syk.

 

Vi leser og synger for ham før leggetid, så er det natta. Enten sovner han eller så leker han litt i senga før han sovner.

 

For meg har det vært viktig at pappa`n har tatt like mye del i kveldsstellet og kosen til lillegutt. Særlig siden han er på jobb hele dagen. Jeg syns personlig det er litt trist når pappa ikke kan legge ungen sin på 2 år fordi h*n må ha pupp for å sovne.

 

Jeg har ikke noe med om folk ammer barnet sitt i søvn eller hvor lenge det skulle være. Men det jeg ikke liker er den litt "nedlatende" tonen mot oss som ikke gjør det. Hva skal man gjøre da når barnet rett og slett ikke vil?

Lillegutt for tonnevis med kos og kyss på dagen, kansje det er nok for ham.

Selv om dere ikke mener å være nedlatende så føles det slik innimellom når dere forteller oss hvor trygge og hvor mye kos barna deres for fordi dere gir pupp.

 

Men til spm. ditt "Å sovne med puppen så ille galt?? " Så spør jeg egentlig tilbake. "å sovne på egenhånd er det så ille galt?"

[Ebba2]

Godt innlegg!

Som Aga sa over her, barn er så utrolig forskjellige. Merket det veldig da vi fikk nummer to. Tøff i trynet var vi, dette hadde man jo gjort før. Men tilskuddet til familien var totalt forskjellig fra sin bror. Heeeelt andre behov for trøst, pupp, rammer, regler, oppmerksomhet, og stimuli. Men det er når man SER dette at det blir så bra! At man ikke prøver å putte barn inn i en forutbestemt mal utprøvd på andre. Ser ut som du også har skjønt det, anonym med liten gutt...

 

 

[Anonym bruker]

Takk skal du ha (-:

 

Ja jeg tror det viktigste er at man ser barna sine og dems behov. Om man gjør det ene, eller det andre spiller ingen rolle.

Men når man hevder at den eller den måten er det eneste riktige, så blir jeg irritert.

 

Anonym over her med lillegutt..

[Anonym bruker]

Bla, bla, bla. "jeg mener" "best for mor og barn" "friere for moren" "barnet trygt nok" Så fint at du vet best.

[Anonym bruker]

Så søt du er da;p Føler du deg truffet og har ingen flere gode argumenter på lager?

 

Har aldri sagt at jeg vet best for alle barn, men mitt barn har det best uten å sovne med puppen i munnen til hun er to år. Synes det heller var motsatt fra HI's side, at dere som ammer i søvn er bedre en oss som ikke gjør det. Vi gir ikke nok nærhet siden vi ikke ammer i søvn? Det er helt latterlig! Bare fordi dere ikke klarer avvenningen, ikke hets oss som faktisk klarer det og mener det er det beste for VÅRE barn. Gjør hva dere vil med deres egne, men jeg vet at pappaen også setter pris på å få lov til å legge datteren sin!

[Monstermamma]

Må bare signere her. Så mange gode innlegg om å se sine barns beste. Synes det var en skikkelig solskinnshistorie du hadde der HI (Whatever). Takk for at du delte den med oss! Selv vet jeg at det ikke hadde fungert å amme så lenge, men all ære til alle som kan!