HYYYL- orker ikke flere dramatiske fødselshistorier!!

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg så vanvittig til fødselen, og mister nesten motet av alle de grusomme fødselshistoriene som verserer her! Vet at jeg ikke trenger å lese de altså, men jeg greier ikke å la være heller!! Vet også at jeg kommer til å motta en storm svar fra kvasse mødre (eller kommende mødre) som kommer til å fortelle meg hvor skapet skal stå, men det får ikke hjelpe! Måtte bare si det! Jeg VET at det er vondt å føde, og jeg skjønner at nybakte mødre har behov for å fortelle om heltedåden sin, men ikke så jævla detaljert da!

 

Må bare understreke at jeg unner alle å være ferdig med fødselsen, få det vesle nurket på brystet og kjenne morsfølelsen boble som champanje! Jeg vil ikke være slem og gretten, ville bare lette "snarttoukerpåovertidshjertet" mitt litt!

[Ine-79 (j-06♥, 2 MA i 2009)]

Skjønner deg veldig godt jeg.. Kanskje en idè med en liten advarsel hvis det er veldig detaljert og litt skremmende? For vil veldig gjerne lese historiene jeg også. Men holder meg unna de som har vært flinke til å notere en liten advarsel... (Termin i morgen... Johoooo! Håper ting skjer snart.)

[1....2.....3]

Det er jo som med alt annet her i livet: tragedie selger! ( Når så du feks VG skrive en hyggelig historie på forsiden om at nå har hvitveisen kommet om våren? det selger rett og slett ikke)

 

Syns forresten du har rett til å være litt gretten så lenge på overtid jeg;-)

 

Kan jeg muntre deg litt opp med å si at jeg er 2. gangs og gleder meg helt vanvittig til fødselen ?(og da mener jeg hele fødselen fra start til slutt) Var selvfølgelig vondt sist, men mest av alt er det fantstisk å få føle hvordan kroppen vår er skapt til å gjøre dette! Og det var en type smerte som ikke gjorde meg redd, fordi jeg visste at det var en smerte som ikke var farlig.

 

Så lykke til, ønsker deg en flott fødsel!(og at det skjer snart...)

 

[Gjest]

jeg har ingen skremmende fødehistorie å fortelle, vertfall ikke fra den siste. merket nesten ikke at jeg hadde rier engang, det var min samboer som kjørte meg av gårde til sykehuset, han begynte å stresse, hadde det ikke vært for han så hadde jeg sikkert født hjemme.

kom på sykehuset med 3 cm åpning. da jeg kom dit fikk jeg gode rier som varte 1 time,de merket jeg, men lystgassen dempet smerten å plopp var gutten ute, med 5 min pressrier.kunne gått på 1 pressrie om ikke hodet hadde stanget i bekkenet.

[Anonym bruker]

Helt enig!

Jeg har en fin fødsel bak meg, og en nært forestående. Har i det siste begynt å få skikkelig nerver, mye pga. de historiene du sikter til. Har ikke lest fødselshistorier før i det siste heller, men de siste dagene har det vært mye drama!

Kankskje folk burde overveie å legge ut historien sin hvis den har veket fra "normalen" med haste-ks, timesvis i fødsel, hyl og skrik, klipping o.l? Hva med å bearbeide opplevelsen et annet sted enn 3. trimester....?

Vi er tross alt dager og timer unna fødsel her inne!

[Laila&Peter (Og Maya)]

Ett lite tips, ikke les dem :-)

Jeg leser ytterst sjeldent fødselshistoriene, for jeg vet at smerte kan tolkes veldig ulikt, og dramatikken kan være veldig skummel for andre (Les:meg..hehe).

Så tenk heller slik at, det er dem og du er deg, og at ingen fødsel er lik.

[Gjest]

Skjønner dem som ikke syns noe særlig om alle detaljene, men jeg ELSKER historiene ) Blir nesten skuffet jeg, hvis den er kort og enkel, og uten detaljene.

Hver fødsel er jo forskjellig, istedenfor å tenke at "Å gud, tenk om dette skjer meg!!" så syns jeg det er superinteressant å lese andres erfaringer. Det er så liten mulighet for at dramatiske ting skal skje, husk alle dem som har født på enkel og greit vis, som man ikke hører om.. Men man hører og HUSKER de dramatiske )

 

Men det er en ide å notere i overskriften om det var en "enkel" eller dramatisk fødsel, for da trenger ingen lese om noe som kan skremme )

[barbafru]

Om du er redd og gruer deg veldig, bør du snakke med jm. om det. Det er helt greit å få smertestillende, epudural for eksempel. Hun kan skrive i papirene dine at du ønsker det. Prøv å unngå alle historiene, når de ikke er bra for deg.

[benedicteh]

hei.. Jeg tenkte på det da jeg skrev min fødselshistorie, tenkte å kanskje skrive i overskriftenen advarsel om at den kan være litt dramatisk! Men så tenkte jeg at; nei det ka jo bli oppfattet som "skryt skryt, dramatisk fødsel her, LES MIN HISTORIE". Som ei anna her skrev om avis overskrifter. Hvis jeg skriver at det er dramatisk så blir det som å prøve å "selge" historien her inne liksom..

Men jeg tenkte også på de andre med barn i seteleie, min historie kan jo skremme spesielt disse, så kanskje det burde stått en advarsel..?!.. Men på den annen side.., da jeg så fødselshistorier om seteleie fødsler, så MÅTTE jeg i alle fall lese det, selv om jeg var livredd for å bli skremt av det....!!!

Vanskelig det der, med å advare eller ikke. Vi er nok forskjellige alle sammen! Men du har rett til å få en utblåsning og fortelle det du mener her inne. Skjønner utrolig godt at du er lei og sliten nå på overtid!!

 

Ha en god dag!!

[Gjest]

stikker innom sideh her heg,hører egentlig til på dinbaby....

 

vil bare si : ikke gru dere til fødselen! det er en helt spesiel opplevelse! plutselig en ekstra person i rommet! og smerten er ikke langvarig,det går over og er absolutt verdt det!! og det er jo mulig å få smertestillende!(hadde ikke det jeg,men vet de fleste er fornøyd med det)

 

jeg håper å bli gravid en gang til,,,,og jeg tør si at jeg gleder meg til fødselen!!!

 

 

 

masse masselykke til!!

[Happy Ignorant]

Sånn fødsel ønsker jeg meg denne gangen!

[joplaya]

Akkurat sånn tenkte jeg og, derfor er det dig å kunne si at fødselen min ikke var noe problem. Var vondere å ta tatovering synes nå jeg. men så fikk jeg epidural da..det var diiig! Tror folk har svært forskjellig smerteterskel.,

[Anonym bruker]

Hei hei!

 

Vil først bare si at jeg føler med deg når det gjelder overtid!!!

Når det er sagt får jeg virkelig håpe at det ikke blir slutt på fødselshistoriene her inne! Jeg syns det er kjempe interressant å lese om hvor forskjellige fødsler kan være, men så har jeg ikke et snev av fødselsangst enda heller da:)

Er også enig i at man godt kan skrive i overskriften om historien er dramatisk eller ikke, og da blir det vel opp til hver enkelts viljestyrke å holde seg unna hvis de blir skremt av det.

 

 

[haater husarbeid]

Bare vent til du har født selv; da vil du forstå det. Det er ren terapi å fortelle det om igjen og om igjen. Det er jo en svært stor opplevelse enten den er negativ eller positiv. Ikke misforstå, jeg hadde det slik selv før første fødsel jeg.... men forstår det mer nå-

[idamortil2]

sorry, men det er bare å forberede seg på det værste. det var 1000 ganger værre enn jeg trodde det skulle være. hehe... tenker dette ikke var til stor hjelp nei.... jeg gruer meg som en gal denne gange og... usj

 

heldigvis går det fort over:)

[Leola]

Hei! Er du 1 gangs?

Jeg styrer unna de innleggene med advarsler, vil liksom ikke høre.

Det eneste jeg kan si er som nevnt før her at; vær forberedt på det verste!! he he.. jeg gledde meg til fødselen og fikk meg en skrekkelig overraskelse over hvor lang tid det tok og hvor vondt det var.

Dette er ikke for å skremme deg, men jeg tror at visst du er forberedt på det værste kan det være at du blir positivt overrasket..

[Leola]

Kan forresten trøste deg med at når ungen er kommet ut så er ALL smerte over!! føles helt rart ut.

[Anonym bruker]

Nå vet jeg at jeg kommer til å hisse opp en del her... Men jeg føler av og til at de dramatiske fødselshistoriene er skrevet for at dere bare skal bevise hvor flinke dere har vært(og det har dere jo og!) Det kan hjelpe å skrive ned, men det er egoistisk å måtte skremme opp andre pga det. Helt enig med det som ble skrevet litt lenger opp her, det går an å skrive fødselshistorier et annet sted enn der veldig mange gruer seg til fødselen.