Skikkelig deppa og fortvilet over situasjonen

[♫ rockesmurf og smurfejenta♥]

Er så sint så sint og skuffet....jeg har gjort alt riktig fra dag 1...er nå bare 12+0 og er liksom glad for at jeg er kommet dit, men samtidig svært fortvilet over at bekkenløsningen er kommet..F....hvordan i He...skal jeg klare 6 mnd slik??? er så lei meg, ikke på krykker enda, men har vondt hele tiden og tåler ikke å gå langt.....fatter ikke hvordan dette skal gå..er redd jeg skal gå inn i en depresjon. Hadde kraftig bekkenløsning sist så jeg var no forberedt på å få det denne gangen også, men jeg håpte så inderlig at jeg skulle være en av de heldige som ikke fikk det...så er nok mest skuffet over kroppen min...og så klart redd...redd for å bli invalid..måtte bare få dette litt ut..huff er bare så lei meg og så klart det hjelper ikke å være hormonell heller...hva ialle dager skal jeg gjøre?Noe håp om at dette stagnerer og ikke bare blir verre??

[Gjest]

Huff da!

Er du under behandling da? Jeg hadde første time hos fysioterapeut i dag, og skal begynne på gruppe for gravide/nybakte mødre med bekkenplager neste uke. Vet jo ikke hvordan det funker ennå, men det skal visst stabilisere musklene rundt bekkenet og hjelpe til med å holde plagene litt i sjakk.

Fikk beskjed hos fysioen i dag om at jeg neppe blir kvitt plagene rett etter fødsel i og med at leddene mine er så "slarkete" allerede nå. Syns det var litt tøft å høre i og med at jeg ennå ikke helt har innfunnet meg med at jeg faktisk har BL (har liksom håpet at legen tok feil). Men fysioterapeuten var ikke i tvil etter undersøkelsen. Og hun var ganske krass med meg om hva jeg burde og ikke burde gjøre for å ikke bli verre.

Kom deg til fysioterapeut om du ikke allerede går hos en - finn en som er god på BL. Så får du behandling/trening og råd der. Ikke godt å ha det sånn!

 

Klem fra

[Ceci og prinsen.]

Fortell legen din hvordan du har det, og bli sykemeldt. Bruk dagene til å ligge mest mulig, på en myk madrass. Det har ihvertfall hjulpet meg til å holde BL i sjakk denne gangen. Som deg kjente jeg det tidlig, og ble livredd, men har heldigvis en forståelsesfull lege som sykemeldte meg fullt. Nå begynner jeg å bli ekspert på egen kropp, holdt jeg på å si :-) , ihvertfall så vet jeg mye mer om hva jeg kan- og hva jeg ikke kan gjøre, så jeg er faktisk blitt bedre av BL den siste mnd. Det som virkelig hjalp for min del, var å legge enda en madrass oppå dobbeltsenga, en myk skumgummimadrass, og så å unngå å skreve med føttene, sitte på huk etc. Ligge minst 12 t. i døgnet. Det høres mye ut, men det er verdt det. Overlat alt av husarbeid til mannen din, og forklar barnet ditt at mamma ikke kan løfte, bære etc. - Det som er viktig nå er at du har 6 mnd igjen, og du skal klare dette uten å bli verre, ikke sant? :-) da må du stille litt krav til mannen din, du bærer tross alt fram hans barn, og skal ikke ofre kroppen din for det! Vær litt dronning! :-)

Masse lykke til, jeg håper det stagnerer, og at du klarer deg uten krykker!

[fire i familien]

Har desverre ikke så mye å si annet enn å ta hensyn til deg selv....eller rettere sagt, ta hensyn til kroppen din.....det er vel det eneste som kanskje kan hjelpe (event.sammen med behandling og trening)....selv om det kan bli et langt svangerskap og kjedelige dager...(har nettopp vært gjennom et sånt svangerskap selv)

 

Ønsker deg masse lykke til, og gir deg en stooooor trøsteklem

[Ceci og prinsen.]

PS - glemte å si at massasje av setemuskelen og bekkenregionen er kjempebra! det hjelper meg masse! :-)

Og jeg kjente BL allerede i uke 5, og er i dag i uke 33.

 

[♫ rockesmurf og smurfejenta♥]

tusen takk alle sammen, jeg hadde ensvært fortvilende dag når jeg skrev hovedinnlegget. Litt bedre stemt i dag. Men det hjelper jo å høre at en ikke er alene. Jeg har begynt med bassengtrening og er sykemeldt. Håper ting roer seg. Problemet mitt er at hodet har sååå lyst å være aktiv og deltagende, men kroppen ikke tåler det...håper jeg synes alt har vært verd det om 1 år!!!!!!!