Sååå vanskelig :(

[Mum K&K]

Trodde jeg hadde kommet meg bort fra denne siden...unnskyld at jeg sier det... blir her litt til. Har bare en uke igjen før "abort-fristen" går ut. Samboeren min presser fortsatt om abort, enda jeg sier jeg ikke klarer. Han har hele tiden masa på meg om jeg har ringt Ullevål. Han mener at det er nyttig for meg å snakke med en sosionom som kan fortelle meg "hva jeg egentlig holder på med".. (dvs...siden jeg ønsker å beholde barnet).

Jeg skjønner at det ikke er lett for han, vi har et barn sammen fra før..men,han vil altså få meg til å ta abort fordi det ikke passer han å få et barn til. Nr to var altså en glipp...vi tok en sjans begge to da vi ikke hadde brukt prevansjon og hadde sex VELvitende om dette begge to...så det er begges ansvar.

Han mener at det ikke er andre utveier enn abort, og tror ikke jeg tørr å forlate han. Han har gitt meg ultimatumet : han eller ungen.

Jeg har inni meg valgt ungen! Men,sliter med å få sagt det til han for han kommer til å klikkkke!

Må bare ha sagt at han er en ganske hissig og småvoldelig (døde gjenstander heldigivis) person...og han skremmer meg skikkelig...så det er nesten slik at jeg vil ha et "vitne" når jeg skal fortelle han det.

 

Jeg bestilte tl slutt time for samtale og undersøkelse på sykehuset... vil ikke dit i det hele tatt...men,han påstår at jeg MÅ snakke med en "kyndig person" som kan fortelle meg at abort er lurt. Hallo? Tror han virkelig en sosionom vil sitte å råde meg til abort?!

Ok,så jeg bestilte time...skal fortelle sosionomen aaaaalt om ståa!

Jeg tror jeg bare blir enda sikrere på å beholde?!

Tror ikke dere og?

 

Og sant det er helt feil at han skal bestemme at jeg SKAL ta abort?!

 

Jeg har jo innerst inne bestemt meg, bare synes ting er vanskelig og er redd for hva samboeren min vil gjøre...

 

Noen i lignende situasjon?

 

huff...

[Anonym bruker]

Huff, stakkars deg!

 

Er han så mye å spare på da? Beklager å si det, men det er bare sånn jeg ser det! Tror nok at hvis han får deg til å ta abort vil du angre bittert!! Det gjør jeg! Var i din situasjon for litt siden, men tok abort. POKKER! At jeg ikke rådførte meg med venner, andre... bare hørte på han. Jeg angrer så inderlig, om jeg skulle blitt alene med barnet så hadde jeg klart det uten problemer.

 

Lykke til! Si i fra hvordan det går med deg!

 

Klem

[Anonym bruker]

Jeg er ikke helt i samme situasjon. Jeg og barnefaren er ikke sammen. Ellers er det likhetstrekk.

Faren til mitt kommende barn sier at hvis jeg ikke vil ha et forhold med ham, så må jeg ta bort barnet. Beholder jeg barnet uten å ville ha et forhold med ham, så kommer jeg til å bli helt alene om ansvaret. Da er det best for ham å fortrenge barnet. Han har også truet med å drikke seg ihjel hvis jeg ikke tar ham tilbake igjen, og at han skal "knerte" en evt mann han ser meg sammen med. Jeg vet ikke om jeg trenger å ta truslene veldig alvorlig. Likevel har disse utsagnene fra ham bare gjort meg enda sikrere på at han ikke er mannen for meg.

Jeg håper faren til mitt barn blir mer fornuftig bare han får tenkt seg om. Men jeg vet at jeg aldri kunne levd med en mann som stiller meg ultimatum på denne måten. Hvordan vil han da takle problemer senere i samlivet?

 

Jeg mener ikke nødvendigvis at du skal gå fra samboeren din. Men istedet for at du skal snakke med noen som "får deg til fornuft", burde dere kanskje heller bestille en time på Familievernkontoret, slik at han kan få banket litt fornuft inn i hodet sitt?

Hvordan vil forholdet deres bli om du tar abort nå mot ditt ønske?

Dette er DITT valg. Det høres ut som du er klar på hva du vil. Hvis han virkelig mener at du må velge mellom ham eller ungen, hvis han virkelig stikker hvis du beholder barnet, så er han ikke verd dritten under skoene dine engang! Jeg synes det er forkastelig å sette dette ultimatumet. Jeg kunne selv aldri gjort det mot noen. Men jeg vet at mange menn tror de vinner igjennom med trusler. Det er ikke sikkert truslene er reelle.

[Gjest]

når 2 voksne edrue mennesker har sex uten kondom/p-pille... vet de at det kan bli barn av det. det er sååååå jævla enkelt for en mann å si: ta abort.. det er ikke han som føler at noe vokser inni seg, det er ikke han som må ha det jævli.. hvis han absolutt ikke ville ha et barn, så hadde han sakt nei, ikke uten kondom. dumme mannfolk ass!!!!!!! (jepp jeg er hormonell og sint, fordi menn tror det er såå enkelt å BARE ta abort, og har noen et prob med det jeg skrev nå.. så værsågod!!)

[Mum K&K]

hei...takk Grrrr...jeg er like sinna og fortvila. Først var jeg bare lei meg og gråt,men etter 3 uker kjenner jeg at jeg bare er bitter og forbanna. Nå er det min tur til å stille et ultimatum...enten får han bo med oss og prøve å få et fint familieliv...eller så får han komme seg ut.

Han sa først at jeg måtte velge mellom han og ungen...og ble litt redd når han skjønnte at jeg ville velge ungen....så nå prøver han ant.vis å tilpasse seg situasjonen. for i går så sa han : "ja,tenk at det skal komme enda en bleieunge her,å herregud"...

jøss,tenkte jeg...endelig begynnt å skjønne at jeg ikke skal ta abort gitt. bra!

skal fortsatt på ullevål på mandag, men har sagt til han at jeg ikke er i nærheten av å ville ta abort og at jeg ser på det som en liten dagstur og at jeg kan snakke med en sosionom om veiledning fremover og at jeg får en gratis ultralyd...får vel ikke se på skjermen,men får i hvertfall vite om alt er fint der inne.

 

klem

[Mum K&K]

ja...en liten oppdatering her

Han har valgt å flytte i fra oss...fine by me.

Da sier det litt om hvor egoistisk han er, spør du meg.

Vi får se når det skjer...tror jeg må slite for å få han ut herfra. han er seig.

kanskje han får opp øyene en dag? hvem vet...

akkurat nå er jeg ganske likegyldig til akkurat det...og nå skal jeg konsentrere meg om å få en fin fremtid sammen med barna mine

gleder meg til ultralyd i morgebn...skal i tillegg sende søknad til ABC fødeavdelingen på Ullevål.

 

klem

[Gjest]

så bra at du ikke lot han presse deg til noe du egentlig ikke ville. stort smil!! kanskje han kommer rundt å ser.. når du har fådd ungen.. og blir... hvem vet. men det er jo også opp til deg. ikke la han hersje me deg. lykke til på ul ) <3<3<3

[kromis]

Jeg var i en lignede situsjon for faktisk akkurat 6 år siden... Barnefaren ville ikke ha barnet og fikk meg faktisk til å bestille time hos lege. Jeg hadde da allerede bestemt meg for å beholde barnet og var over 11 uker på vei. Men uten et sted å bo, visste ikke hvilken skole jeg kom inn på eller noe, bestilte jeg time til abort. Bare flaks gjorde at legene på det sykehuset jeg egentlig skulle på ikke var tilgjengelige, og jeg måtte til et annet sykehus.

I den elevte time for å si det bokstavelig ombestemte jeg meg og fikk overtalt pappaen til å beholde barnet. Ei nydelig jente kom å nå er hun 5 år gammel. Har ikke angret på det!

 

[Anonym bruker]

hei hei...

jeg er i samme situasjon som deg, men barnets far vil beholde,men som sagt så er dette et valg som du føler på kroppen din hva som er riktig eller galt... er han voldelig vær så snill å ta med deg barnet / barna dine å flytt. jeg har nettopp kommet meg vekk fra han som er mitt barns far, fordi han klikket til slutt å jeg fikk juling fordi jeg sa ifra. det begynte som du sa bare med "døde ting " men det kan komme...

jeg vurderer å ta abort fordi jeg fikk det som jeg fikk. ønsker ikke dette for noen andre, håper du tar et valg som du ønsker, husk det er du som kommer til å slite med savn etter barn nr 2 hvis du tar abort.

håper du gjør det riktigr for deg selv å barna dine.

lykke til... klem Silje