Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Jeg har lest om dere ande en stund, det er på tide å fortelle historien vår nå. jeg synes det er vanskelig, så det blir i korte trekk. Jeg fikk 2 nydelige jenter i 2001. Nell og Anna. Jeg hadde Luka på 2 fra før. Fødselen gikk veldig fort, jeg husker lite. Nell ble født først. Da Anna skulle komme, kan jeg svakt huske mye virrvarr. Legen ropte og dyttet en annen som var der så hun falt. Han tok babyen min å løp. Altså ganske dramatisk.

Det tok mange timer før noen snakket med oss, eller vi fikk se henne.

Vi ble på sykehuset i 3 uker. nye beskjeder hver dag, ingen hviste hvordan

det ville gå med henne. Legene sa de trodde det skulle gå bra, men jeg følte det gikk helt feil vei. Jeg hadde 2 friske barn, og kunne se hvor annerledes hun utviklet seg. Etter 3 uker var det helt klart at hun nok ikke ville leve lenge. Jeg tok henne med hjem for å vere alene med henne og fammilien min. Alle mente hun ville dø i løpet av natten. Hun holdt ut i 2 måneder til. Jeg er veldig glad for det, vi fikk vert sammen med henne. Tatt bilder og skapt noen få minner.

Nå venter jeg en liten gutt. Er livredd og kjempeglad. Sårt at alle kaller ham nr 3, når han jo er nr 4 i søskenflokken. Det føles som det bare er jeg som husker henne. Selv om det nok ikke er slik. Jeg vil ikke lese det jeg har skrevet, så det står kanske mye rart, men dere forstår sikkert.

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/5435617-annas-historie-i-korte-trekk/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nok en vond og tragisk historie som får hjertet mitt til å gråte.Jeg også har mistet en tvilling, men jeg fikk aldri gleden av å oppleve henne i livet. Hun døde i magen min.Forstår godt at dette er vondt og tungt for deg å snakke om, men likevel er jo tankene og savnet der. nok engang vil jeg anbefale englesiden.com. Vi er mange engleforeldre der inne, og det er godt for oss å ha et sted hvor ingen andre enn oss kan komme inn. Alle forstår og alle deler de samme tanker, spørsmål og ikke minst det store store savnet og tomheten som sitter i en. Jeg håper du vil vurdere

det ihvertfall, det har hjulpet meg så enormt å få treffe andre engleforeldre og er sikker på det vil gjøre deg godt også. Stor klem Gry

Dette er vondt.Min søster mistet en sønn,jeg var med på fødselen.Han ble født fortidlig ,og vi var lovet ut i fra samtaler med leger før på dagen at dersom fødselen skullle komme i gang så skulle der være mangen leger ved vår side.Vel vi endte opp me en jordmor(som hadde trengt ) mer kunnskap om fødsler,med fortidlig føddte barn.Min søster fødte barnetåååååååå levde da han kom ut.Barnepeleier sa at desverre barnet er dødt.ÅÅÅdr lå søsteren min.Vi hadde før fått info at dersom barenet skulle komme til å dø ,så skulle de komme inn med ham ,Slik at vi kunnr få tatt avskjed med ham,Det so skjede vr jo at min søster etter den store påskjennninegen ble forlatt i sengen." timer etter at barnet var født Så kom di å sa til oss at barnet levde.Da hadde di allerede sagt at barnet var dødt.Huff Jeg stoler ikkr på at allt andre sier:)

 

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...