Må visst melde meg på....

[Rufsa123]

Ja, så var testen positiv, som fryktet.

Hadde akkurat fått drømmejobben min, i en bank, i bedriftsavdelingen.

- var altså gravid når jeg fikk jobben. Gruer livet av meg til å ta møtet og fortelle dette til min nye sjef... (han opplevde det samme ved sist annsettelse.. )

Men når det er sagt, så er det et under. Hadde skikkelige problemer med de to første, nå 4 og 7 år. Så at dette er en realitet uten mye prøving, og skuffelse etter skuffelse er bare et under!!

På en måte er jeg hoppende glad, på en annen side er jeg i sjokk. Livet hadde begynt å stabilisere seg mht. nattevåk, jobber, barnehage, venner og vennersvenner.... Ja, ja. Jeg får ta sommeren til hjelp, slik at sjokket ristes av, og gleden kan slippes løs!!

Termin 21.02.07, Satser på halv permisjon, resten får mannen ta...

 

 

Hilsen en lettere sjokkert:

[*HØYESTE ØNSKE*]

Heisan Rufsa123

Ja, det er ikke alltid ting passer i forhold til hva man har "opparbeidet" seg og hvor man er i livet, men det ser ut som du klarer å tenke positivt på det likevel. Etter at sjokket har dempet seg...

Vi har også termin 21.02 og vi gleder oss voldsomt. Det er vår først og den er godt planlagt, helst ville jeg hatt for lenge siden. Har store problemer med å ikke fortelle det til noen, vi har bestemt oss å vente litt ennå (disse ukene kommer til å gå seint...)

Lykke til videre.