April: For et temperament!!!!!!

[skorpion-75]

Går det virkelig ann å ha et slikt sinne og temperament i en alder av 14 mnd????? Her går det iallefall ann. Har ikke sett på makan til sinne på ei lita frøken jeg. Hvis det er noe hun ikke får til eller lignende så spenner hun hele kroppen og setter i å hyle. Naboene rundt her må jo tro at vi tar livet av henne...greit at hun blir sint altså, men den hylingen den er grusom! Hva skal vi gjøre for å få henne til å skjønne at det ikke er "lov"??? Det er kun slik trass hyling.....

[Susan*lillegutt og mini*]

kan love deg at du ikke er alene om å ha en unge med temperameng.

Simen her har også det,å noe så jæv... også.

Blir han sint så hyler han som bare det,skaller også av og til,men er sjeldent det er med vilje da..men vondt ja.

Her har jeg sluttet å bry meg om hva naboene tenker,de får tenke hva de vil,hehe=)

 

Lurer også på hvordan få han til å skjønne at det ikke er lov,og har prøvd å bare overse det,og prøve å få han inn på andre tanker,har fungert til tider,men ikke alltid han orker å se hva det er jeg peker på for å få han til å fokusere på noe annet..

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

ingen tips, men opplever det samme. ble flau da jeg fant ut at man faktisk hrøer gråten gjennom vinduene/veggene her (enebolig), og lurte litt på hva naboene tror...

 

her er det hyl, så legger hun seg ned på gulvet med nesa i parketten og strekker seg ut og vræææler. bare fordi hun ikke får gå opp trappa eller fordi jeg beveger meg fem meter vekk fra henne (for feks å hente melk eller gå på do). slitsomt!!!!

[skorpion-75]

Åååå så godt å høre at det er flere.. Her legger hun seg også ned og vræler så høyt hun bare orker.. Kan tro vi har begynt å grue oss til 4 timer flytur om 3,5 uke, skrekk og gru.. Men vi har heldigvis med oss besteforeldre og tante og noen til, så hun får gå fra fang til fang:-)

[marianne1231]

Ja her oxo har lillegutt et skikkelig temperament. Han legger seg på gulvet og skaller,men når det er gjort så er han like blid og finner noe annet av lekene sine.

Det er som regel lekene han blir sint på, når det er noe han ikke får til med dem,men sjelden sint når jeg sier nei til noe han ikke skal gjøre.Da tasser han vekk og finner lekene sine,men du verden så sint hvis byggeklossene ikke sitter sammen.

[ApriIbaby]

Akkurat som sinnataggen vår...... Sist vi var i Frognerparken tok jeg han med bort til statuen av sinnataggen da vi passerte den og spurte Lille om det var noe kjent ved posituren....hehe....klarte ikke la være.

Heldivis er jo disse rasieri annfallene over på kort tid, men flaut er det nå han legger seg langflat på Karl Johan og hyyyyyyyyyyyyyler (fordi han ikke får plukke gamle sigarettsneiper) så du hører stillheten senke seg i flere meters omkrets mens folk sender medlindende blikk til LILLE (var jo meg som skulle hatt dem...) De tror nok han har det gruuuusomt....høres jo sånn ut. Skal aldri fordømme foreldre som har barn som hyler og skriker i butikker mer *lover*

[Solstråle*]

Her er det ikke så gale. Sutrer og blir litt sint, men ikke klikkebye liksom.

Men det jeg ville si er at det er viktig at du ikke lærer henne å undertrykke følelsene sine. Hun er frustrert og vet ikke andre måter å få ut frustrasjonen enn ved å hyle. Hvis jeg hører at Mathias Emil begynner å sutre for at det er noe han ikke får til, går jeg å viser han eller gjør det for han uten å fokusere på sutringen. Den overser jeg på en måte. Det er lov å bli sint om det er noe de ikke får til eller om de har sett for seg at "det så gøy ut" og noen kommer å tar de vekk og sier det ikke er lov. Avledning fungere ofte her i huset. Eller så får han bare skrike til skuffelsen har gått over eller han har fått ut frustrasjonen. Jeg bare lukker ørene. Etterhvert må han jo lære at det ikke er akseptert å hyle å skrike fordi om man er sint, men det tror jeg jeg må ta med tiden. Han har jo ikke så mange andre måter å uttrykke følelsene sine på....

[skorpion-75]

Jeg og sambo snakket om det du sier der solstråle, at det er viktig at hun får uttrykke følelser. Men det er den ekstreme hylingen, som bare virker trass. Hun har vært hjemme fra dagmamma i dag også, så i dag har jeg forklart og av og til oversett disse raseriutbruddene, og det har gått bedre i dag. Hun har selvfølgelig gråti mye nå som hun har vært syk... men disse utbruddene har vart i lang tid.

 

Det blir nok bedre når disse små klarer å utrykke seg med språk:-)

[ApriIbaby]

Det er helt klart viktig at de får uttrykke seg følelsesmessig. Dette er vi også opptatt av, samtidig som vi er opptatt av å ikke belønne denne sinnsyke skrikingen som vi også oppfatter som ren trass. Frustrasjon, sinne og misfornøydhet blir liksom noe annet. Blir deilig når de klarer å si hva problemet er....

[solstjernen - seksbarns mor]

Ja kjenner meg igjen hos LillePia her.

Hun blir utrolig sinna når hu ikke får lov til å gjøre det hu vil. Om det er noe hennes søsken har som hu vil ha og dei ikke gir henne det så hyler hu så høgt at det er rett før glass knuses her. Hu er helt utrolig - det skjærer gjennom kropp og sjel når hun setter i gang. Hu kan finne på å skalle hodet i vegger, gulv eller i oss.

Når hun hyler på det verste så legger eg forsiktig fingen på leppene hennes og sier hysj til henne, "kan ikke" Sette meg ned slik at eg er i hennes høyde (som dei gjør på supernanny)

 

Men ikke at det er blitt noen resultater av det altså, men eg gir meg ikke heller. Eg sier til hennes søsken at dei ikke kan finne seg i at hun skal ha alt for det vli slå tilbake når hun blir eldre. Hun får skille mellom sine ting og deres ting som dei er redde for. Så eg prøver og prøver hver gang - hver dag - men hvordan det ender vet eg ikke.