Sånn var det da Aleksander kom til verden med KS :o)

[Petronella♡mor til to]

Torsdag 8 juni hadde jeg innleggelse på Ahus for så å ta KS dagen etter. Møtte opp kl 11:00, hvor jeg ble møtt av en veldig hyggelig JM. Hun sjekket hjertelyd og leie, joda fortsatt sete så vidt hun kunne kjenne - men jeg skulle også til UL for dbl sjekk.

På UL ble det konstantert seteleie og babyen ble estimert til ca å veie 2940g. Så bar det tilbake til JM, hvor jeg fikk en sprøyte blodfortynnende, samt at jeg fikk med meg klyx og en syrenøytraliserende tablett, dette skulle jeg ta når jeg begynte å faste kl 22 samme kveld. Kl 13 var jeg ferdig etter å ha vært på lab´en og tatt blodprøver og ble "permitert" fra sykehuset til neste dag.

 

Fredag morgen kl 8:00, var jeg og samboeren tilbake på Ahus. Nå fikk jeg tildelt rom (enerom, hvilket var veldig deilig). Det var to stk som skulle ha planlagt ks denne dagen og vi var nr to. De regnet med at det ville bli ca kl 10.

Kl. 9:00 kom JM Anne (som var superhyggelig) for å gjøre meg i stand. Hun satte inn venoflon (sprøyte i hånda, er ikke helt sikker på hva det heter )) som jeg fikk veske igjennom, hun barberte litt der hvor de ville foreta snittet og hun satte kateter. Alt gikk veldig greit og ingenting var vondt. Så var det bare å vente på vår tur. Ca 9:30 fikk vi vite at det var kommet et haste KS innimellom, så vi ble litt forsinket. Det var jo ikke annet å gjøre da enn å fortsette vente.

 

Ca kl 11, kom JM Anne inn for å hente oss og jeg ble trillet avgårde. Vel fremme ble jeg tatt godt i mot av to hyggelige operasjonsassistenter og etter å bli lagt over på operasjonssengen ble jeg trillet inn i oprasjonssalen. Der ble jeg møtt av anestesiassistenten, vi gikk igjennom hva som ville skje under operasjonen og han satte en ny venoflon og mer veske i den andre hånda. Fikk på meg en "klype" på hver langefinger og BT måler, slik at de kunne holde øye med BT, puls, hjerterytme osv hele veien. Så kom anestesilegen og satte spinalbedøvelsen, mens jeg satt på sengekanten. Det var ikke vondt i det hele tatt, men litt ekkelt da du kjente lammelsen bre seg nedover.

Ble lagt ned på sengen, de hang opp det grønne forhenget så vi ikke skulle se selve operasjonen og samboeren kom inn sammen med JM.

BT mitt sank ganske drastisk noe som førte til at jeg fikk brekninger og ble kvalm. Dette rettet de på ved å øke veske mengden jeg fikk gjennom sprøytene. Ellers ble jeg litt kortpustet og uvel i perioder under selve inngrepet, men anestesi fylte på i sprøytene og pratet meg gjennom det, så det gikk bra.

Kl. 12:12, kjente jeg et sug i magen (etter mye knuffing, risting, slurping og annen bevegelse, kjenner godt at noen holder på med noe selv om det ikke gjør vondt) og dermed var Aleksander ute. Han skrek som et uvær, så lungene hans var det ikke noe galt med i alle fall. Oprasjonslegen løftet han raskt opp i været over forhenget så vi fikk et blikk på han med en gang, før han forsvant ut på bakrommet med JM og samboeren. Jeg hørte hylene hans lang vei hele tiden (han likte IKKE å komme ut i kalde luften). De kom en liten tur innom meg så jeg fikk ta litt og se litt på han før de tok han med opp for å veie og måle. Vidunderet var 3220g (den estimerte vekta fra dagen før var mao noen 100g feil) og 33 cm fra hodet til setet (ble ikke målt full lengde gr seteleie).

Jeg ble sydd igjen og fraktet inn på post operativen hvor jeg lå i 3 timer. Samboer og Aleksander var innom en times tid mens jeg lå der nede, da fikk han suge og kose litt før de gikk opp igjen.

 

Dette er nå 12 dager siden og min opplevelse av dette KS var utrolig bra. Alle jeg som jobbet på barsel N10 de to dagene jeg var der samt under operasjonen, var helt topp. Jeg hadde også veldig lite vondt i ettertid og var oppe uten problemer på lørdag morgen. Søndag reiste vi hjem og jeg har gått ganske lange turer hver dag siden og har ikke vondt i såret eller andre steder (men kjenner innimellom at jeg blir litt mer sliten enn normalt). Når jeg titter på såret nå ser det også ut til at de har sydd veldig pent og at arret vil bli tynt og fint. Nå bare koser vi oss hele familien som nå er blitt 4.

 

Dette ble en laang avhandling, men jeg vet at det er flere som skal ha KS og som har mange spørsmål vedr dette, derfor forsøkte jeg å gjøre det så detaljert som mulig.

 

Ønsker alle andre lykke til videre med fødsler og barsel enten det blir KS eller normal fødsel ))

[Anonym bruker]

Hei

 

Tusen, tusen takk for informativ beskrivelse!

Skal på Ahus i morgen for å sette dato for planlagt KS, det du forteller gjør det veldig lite skremmende:-)

[Gjest]

Tusen takk for at du ville dele historien din med oss... Er ikke så mange fødselshistorier fra KS.. Skal inn i morgen tidlig jeg,så synes det var veldig behagelig å lese enn så fin historie...