Hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Er 19 år, og 33 uker på vei, og har bodd sammen med barnefaren hele svangerskapet. Vi har hatt d supert, kunne ikke bedt om noe mer...

På mandag skulle vi flytte nærmere mine foreldre, og min hjemplass.. Halve flyttelasset var på plass, og han skulle komme med de største tingene..

Plutselig fikk jeg melding av han at han ville ta pause.. At han ikke ville være sammen med meg lengre.. :'(

Jeg elsker han så sinnsykt masse, og tror seriøst ikke jeg klarer meg uten ham.. Aner ikke hva jeg skal gjøre.. Har ikke lyst å bli alenemamma.. Han lovte meg hele tiden, og snakket hele tiden om hvor fint vi 3 skulle få det sammen i det nye huset..

Jeg takler ikke dette.. Må ha noen å snakke om, jeg tror jeg trenger hjelp :'(

Hva skal jeg gjøre?? ?? :(

[Gjest]

Huffda, stakkars deg.

Det høres ut som om samboeren din har fått skikkelig kalde føtter..

Kan det være flyttingen som gjør at han ikke vil mere? Kanskje han føler seg presset til å flytte og dermed går "i hi", slik som menn ofte gjør i slike situasjoner?

Siden han har lovt deg å stille opp, må det jo ha vært anledninger hvor begge to har vært usikre på situasjonen - ellers ville jo det vært unødvendig?

Uansett, det første du må gjøre (erfaringsmessig sett) er å gi ham litt tid. La ham få noen dager til å tenke seg om, slik at han ikke føler seg presset opp i et hjørne.

 

Jeg skjønner godt at du sliter og jeg håper du har venner/familie som du kan hyle ut til.

Du er sterkere enn du tror, og det første du må konsentrere deg om er Å PUSTE. Skulle du mot formodninge ende opp som alenemor, så trøst deg med at det finnes verre situasjoner her i verden. Jeg ble selv dumpet hardt og brutalt i 4-5 mnd, så jeg vet hva jeg snakker om.

 

Blir situasjonen helt uholdbar for deg, tar du deg en tur til legen. Om ikke annet, så får du fortalt ham hvordan du har det.

 

Han har sviktet deg noe helt inni granskauen og det aller beste er om du greier å bli litt sint på ham. Da har du det ikke så vondt selv lenger.

Selv om du er utrolig glad i ham, så har han vært en drittsekk av dimensjoner midt i svangerskap og flytting.

Du må gi deg selv tid til å fordøye situasjonen, selv om du tror du ikke greier deg uten ham. Han har faktisk vist deg at han har en voldsom karakterbrist og dette må du virkelig vurdere om du kan overse.

 

Menn som forlater kvinner på en slik måte, kommer stort sett altttid tilbake på ett eller annet tidspunkt. Spesielt i en situasjon som deres, hvor dere var midt i flyttingen i tillegg.

Husk at han er ung (antar jeg?) og at han trenger tid til å fordøye sin nye livssituasjon. La ham som sagt få litt tid til å tenke på, og la ham kontakte deg - ikke mas på ham, det gjør ikke ting noe bedre.

Når han kommer tilbake er det opp til deg å vurdere hvorvidt du fortsatt ønsker ham i ditt og babyens liv. Kanhende har du kommet så langt da at du innser at en mann som svikter deg så inderlig, ikke er verdt deg.

 

Uansett skal du vite at du greier deg utmerket uten ham, selv om det naturligvis vil bli tøft og en stor omveltning for deg.

 

Husk bare at ingenting er umulig og for all del, husk å puste!

 

 

Varm klem fra en som vet hvordan du har det, og som også vet at situasjonen vil bli lettere for hver dag.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar på inlegget femalia

Det går mye bdre nå.. Tror og håper alt kan ordne seg.. Men til tider er det LITT vanskelig å unngå å kjefte huden hans full.. Blir ikke akkurat noe bedre med disse hormonene som suser rundt i kroppen...

Krysser fingrene mine for at alt går bra. Ønsker jo selvfølgelig at jenta vår skal vokse opp med to foreldre ..og jeg elsker han virkelig, uansett hvor mye jeg hater han for det han har gjort nå..

 

Ønsker deg også lykke til Og Tusen takk for svar..