hvordan var fødselen deres?

[mai mammaen til to]

jeg syns det er så spennende å lese om andres fødsler...kan jo begynne å skrive om min...

 

fredag 5 mai gikk vannet...mens jeg var på butikken..hehe.. heldigvis så fosset det ikke ut..det kom litt og litt liksom...men hodet var festet så det var nok ikke alt som gikk nei...

ringte føden da jeg kom hjem og fikk beskjed om å komme opp lørdagsmorgen i 9 tiden...om ingenting hadde skjedd til da...og at det var lurt å sove..hehe..akkurat som jeg fikk til det da....var jo helt giret.

men gikk å la oss i 12 tiden...og bare håpte at jeg skulle våkne med vondt...våknet ca 4...hadde vondt..løp liksom på do..gikk å la meg igjen, sov ca 2 min å våknet av vondt igjen..halv fem vekte jeg sambo og sa at nå må du ta tiden... hmmm...2 min ca var det mellom riene... kl 5 ringte jeg mamma. hadde lovet henne det... jeg sa at det presset sånn..at jeg måtte på do å drite..hehe.. hun ble helt stresset og ba meg kjøre på klinikken med engang..hehe..jeg sa helt rolig, mamma det kommer til å ta lang tid enda..er jo akkurat begynt. men lovde å ringe opp...før jeg ringte måtte jeg jo sånn på do..så jeg fikk tømt alt tror jeg.. ringte føden..og da skal jeg love dere det gjorde vondt. var kjempe redd for at de skulle si at jeg ikke fikk komme inn..men det fikk jeg... jeg husker jeg lå i trappen, lå over en benk på vei til bilen... da vi kjørte så jeg plutelig at det brant på veien..så jeg ringte brannvesenet...med kraftige rier. brannen hadde de hvis drevet å slukket på i 6-7 timer..hehe.. ikke fått det med meg eg... vi kom på sykehuset.og husker det var skikkelig deilig å gå ned til mottaket. kl var ca 6. og det var knall blå himmel og solen var kommet frem. vi kom inn å jeg løp på do..hadde skikkelig vondt..og riene kom i ett..var omtrent ikke pause... jeg kom inn på undersøkelses rommet. begynte å spy..og sa heletiden at det presser sånn bak..kan jeg få klyster...jeg tørr ikke gå på do..jo jeg skulle få det..måtte bare vente litt.. ca 6.30 målte hun åpningen. 3-4 cm.kjempe bra... sa jordmoren....jeg ble litt lettet...tenkte at da blir jeg ikke sendt hjem iallefall... den sparketesten dreit jeg i...klarte ikke å kjenne etter om babyen sparket... jeg klarte absolutt ikke slappe av...spente hele kroppen..og det gjorde nok at det ble vondere...klarte ikke bruke pusten som jordmoren prøvde å vise meg..hun sa jeg måtte slappe av mellom riene..men poenget var at det var ingen pauser...det var sabla vondt hele tiden. da klokken ble ca 7 fikk jeg en ny jordmor..det var jordmoren jeg gikk til kontroll hos..kjempe kjekt...jeg spurte om klyster..og epidural...hehe... hun skulle sjekke åpningen min før jeg fikk klyster..hun så ganske sjokkert ut...lene, du kan ikke få klyster...her er jo 10 cm her...vi må forte oss innpå fødestuen...hehe...hadde gått fra 3-4 cm til 10 cm på 30 min....ikke rart det gjorde vondt...kom inn på fødestuen og fikk beskjed om at eg kunne begynne å presse når eg følte for det,,,eg lå sidelengs i fødesengen... husker når hodet kom ut...det var det vondeste...ellers så syns eg det ikke gjorde noe vondt når eg fikk presse...

 

kl 07:46 komhun ut...under 4 timer etter første ri

 

[Gjest]

Voknet klokken 3på natten måtte tisse..gikk på do, tisset, la meg igjen..ikke før jeg hadde fått hodet på puta, måtte jeg tisse igjen...var liv redd..hehe...gikk fram og tilbake på do i over en time...tok tiden mellom riene...varte i 40sek med ett par minutters mellomrom...var ikke så veldig vont..Tenkte at det går sikkert over...la meg på sofaen,men da måtte jeg på do igjen..gikk rundt med stoppeklokke hele tiden...

 

Klokken 5 vekte jeg sambo og sa "tror du må stå opp no"...Han skvatt til.."MÅ DU FØØØDE???!!!"hehe..tror det sa jeg...gikk på badet å ringte føden..Skulle komme med en gang..Men jeg tok meg tid til en dusj, måtte jo barbere leggene mine..hehe...mange rare tanker man får når det står på...

 

Er kun 5min å kjøre til sykehuset...kl halv 7 var vi kommet dit...Var drit nervøs..1.ungen min.

 

Da jeg kom dit hadde jeg hyppige rier..(husker ikke helt vor tette),men synes enda ikke det gjorde spesielt vondt..ikke verre enn å ha mensen vertfall(har super menssmerter).

 

Hadde 5cm åpning da jeg kom på sykehuset...Fikk sånn belte rundt magen,og skulle trykke på en slik knapp når babyen sparket, trykket i vilden sky jeg...kjente jo ingen spark...hehe...

 

tiden gikk...var ikke særlig vondt...fikk lystgass fra kl halv 10 ca...halv 11 begynte det å bli forferdelig...da fikk jeg sambo til å gå å hente jordmor..villa ha epedrual..men det fikk jeg ikke, for sent sa ho....hjelpe meg tenkte jeg da...dette går aldri bra...

 

de tok vannet på meg ca 11..da begynte det å bli hektisk.,...fikk litt hetta, ble liv redd...de jaget ut sambo, var vist bæsj i fostervannet, og det tyder på at barnet ikke har det bra...hjerterytmen til babyen sank også...så kom det inn DEN HEKSA AV EI LEGE....FYTTI HEEELVE....noe så brutalt...ikke snakket hun norsk heller...aldri vært så redd i mitt liv...måtte ta babyen med sugekopp...var vist grusomt å se på sa sambo(han fikk komme inn igjen etter ei stund). hun sto med begge beina på senga å halte og drog..hehe..det var 7slike sjukehus folk inne på rommet...

 

kl 11.42 kom verdens herligste baby til verden...fikk litt sjokk...første jeg sa var "KA E DET FOR NÅKKA?" viste ikke kjønnet på forhånd...men var sikkert på at det ble gutt...men det ble jente...

 

selv om det ble litt hektisk på slutten av fødselen, trodde jeg helt ærlig at det å føde skulle være mye ondere og værre....synes ikke smertene var værre enn at de var overkommelig...fikk ikke skrekken, så det blir nok flere barn..

 

[mai mammaen til to]

samme her...trodde det skulle være mye vondere....

 

jeg visste heller ikke hva jeg fikk og spurte med engang...jente sa de...trodde det var gutt eg og,,, skal hun ikke skrike?joda...rett etterpå skreik huin...får eg holde henne snart?hehe...kjempe hærlig å endelig få se henne..skal ha mange barn eg..

[mai mammaen til to]

forresten, bra at alt gikk fint...hørtes skummelt ut...hvor fødte du?

[Gjest_1001]

Min fødsel var ikke noe lett:

 

Ble innlagt en søndagskveld med svangerskapsforgiftning. Masse prøver og sparketester. Ble igangsatt med modningstabelett klokken halv ti tirsdags morgen. Gikk hele dagen med (mellomstore) rier som varte 3-4 min og hadde 1-2 min mellomrom.

 

På kvelden fikk jeg petidin (tror jeg det heter) for at jeg skulle få sove, men ble vekket annenhver time for å måle rier og spark med sånn sparketest!!!

 

Når jeg "våknet" om morningen begynte riene å stabilisere seg, og de ble sterkere med lengre mellomrom.

 

Klokken halv ti denne dagen gikk vannet. Ble trillet bort til føden. Jeg skulle ha epidural pga høyt blodtrykk med den anestesilegen var treg og komm ikke før i halv tre tiden. Satte epiduralen som ikke hjalp noe særlig.

 

Rett etterpå ble det montert en elektrode på småen sitt hode, og jeg fikk enda ett drypp!!! Dette dryppet skulle gjøre slik at riene ble mer effektive, hadde bare 3/4 cm åpning når epiduralen ble satt. Så jeg slet med lange, harde rier. Og etter ti minutter hadde jeg pressetrang. Men fikk ikke lov til å presse for da hadde jeg bare 4 cm

 

Min samboer måtte holde motpress i baken på meg, ikke inni baken men utenpå, hehe, sånn at ikke hodet skulle bli presset ned for tidlig og skape hevelser.

 

Så på den skjermen som måler riene at prosentvis stoppet det på 100% men den grafen fortsatte jo i det uendelige. Når den kom forbi 100% kjente jeg pressetrangen, så det var greit å følge med når jeg skulle få vondt!!

 

Klokken 5 over 7 om kvelden fikk jeg lov til å presse. Var så utslitt at det tok 40 minutter før han var ute.

 

Stor gutt var det. Født 19.04.06 kl19.46, var 4270, 51 cm lang, HO 38

Hehe det er de samme tallene i dato og klokkeslett nesten med unntak av 0'ene

 

Jeg synest kroppen var det verste for han var jo så tjukk og god...

 

Har glemt hvor vondt det gjorde

 

 

[Anonym bruker]

Ifølge mamma var fødselen min en standard fødsel...

[Gjest]

det som egentlig var det verste med å føde var at jeg ikke fikk gå på do...måtte jo så sinnsykt på do å bæsje..føltes verfall slik...det måtte jeg gjøre mens jeg låg i den fødesenga sa ho....synes det var grusomt...vet ikke om jeg gjor det da,men regner med det..hehe...fikk ikke klyster eller hva det heter...

 

sambo vil ikke bli me på flere fødsler,...var det verste han har vært med på sier han...men om det blir flere, så skal han jaggu få bli med...det minste han kan gjøre...får vertfall være der å stryke meg på ryggen...under press riene kunna han like godt stått ute...la ikke merke til at han var der..

 

ble sint på hun legen når jeg skulle presse...kjærring...blir kvalm når jeg ser henne den dag i dag,nesten 7mnd etter fødsel...jeg presset alt jeg kunne og det var driiiit ont...da sa hun at så lenge du klarer å si au og skrike presser du ikke hardt nok...kjærring....

[Gjest]

Advarsel: Laaaaaang...;o)

 

Det begynte vel egentlig kvelden før. Da gikk slimproppen. Jeg trodde den hadde gått før, men hvis man skal sammenligne mengde slim, så hadde den ikke det. Mannen min mente at noe ville skje snart, men jeg trodde ikke det.

 

Lørdag morgen, jeg våkner ca kvart på seks av at en melding tikker inn. Det var en jeg hadde gått på gravidtreff med som meddelte stolt at hun hadde født. Jeg ble litt snurt, ærlig talt, termin 9 dager etter ul-terminen min og 24 dager etter mensterminen min! *miff* Jeg sovner og får sove ca ti minutter før en intens murring i magen vekker meg. Er det en vond kynner tro? Hmmm... ti minutter, så en til, men mer intens. Åtte minutter, enda en. Oi, nå er det i gang!

 

Går på do og finner enda mer slim, denne gangen med blod i. Legger meg igjen og ringer mannen min som er på jobb og forteller at endelig er det ekte varer på gang, men at han ikke skal stresse enda. Datteren vår sover hos besteforeldrene sine, så hun har det bra og vi trenger ikke tenke på noe der.

 

Så blir det tre minutter mellom riene og de er kjempevonde. Ringer KK og de ber meg pakke bagen og komme opp. Ringer min bedre halvdel som blir kjempestresset og råkjører hjem.

 

Så ca 10,30 blir jeg innlagt på Storken. Riene er overlevelige og kommer hvert tredje minutt. Åpningen var på 3 umodne centimeter, men siden riene er såpass effektive, så legges jeg inn.

Rommet jeg fikk var kjempefint, med en dobbelseng og saccosekk, digert badekar som bare er mitt og eget toalett.

Etter en stund tapper vi vann i badekaret og jeg hopper oppi. Etter en liten stund så kjente jeg at noe brast inni meg og det kom masse slim og blod og gugge i vannet. Da gikk jeg ut av og fikk jordmor til å sjekke åpning igjen.

3-4 modne centimeter. Da fikk jeg litt nedsig, så mye vondt for så lite? Nå var det to timer siden jeg ble lagt inn. Jeg så for meg at det ville ta lang tid og siden jeg har en lang og tøff fødsel bak meg, så var det noe som gjorde meg ganske nedstemt.

 

Så ble det jordmorskifte og jeg fikk en ny og trivelig jordmor. Hun lærte meg å puste nedover, å slippe ungen ned som hun sa. Og det kjente jeg hjalp! Hun satte akupunktur på meg, men tok de ut etter 5 minutter, for hun mente at badekaret ville gjøre bedre nytte for meg.

 

Opp igjen i badekaret og nå begynner riene å bli ganske vonde. Jeg rugger på alle fire under riene samtidig som jeg puster nedover og konsentrerer meg om å slippe ham ned.

Etter en stund ymter jeg frempå om epidural, men får beskjed om at Føden er full, så det går ikke. Hun sjekker åpning, klokken 16,00 hadde jeg 5 cm.

Riene tar seg opp og blir verre, vondere og hyppigere. Pustingen blir byttet ut med uling.

Ca klokken 16,50 går jeg ut av badekaret og jordmor sjekker åpning: 7 cm, 2 cm på 50 minutter!

Og riene kommer og kommer og kommer og kommer, ingen pause og de er så vonde, panikken tar meg og jeg hyler etter epidural, morfin, petidin, keisersnitt, hva som helst, bare få det til å stoppe! Men det stopper ikke, men øker på. Og jeg får et panikkangstsanfall, jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv, smertene er intense og stopper ikke og jeg er sikker på at kroppen min vil revne i to. Jeg hyler og jordmor hiver seg på telefonen og får noen fra Føden til å komme med petidin til meg for å roe meg ned, jeg hyler og skriker av smerte og redsel. Mannen min forsøker å roe meg ned, han prøver å snakke til meg, holde meg, men jeg slår etter ham og i det jeg prøver å løpe kliss naken ut i gangen, så hører jeg et brak og det kjennes ut som om jeg har en heis inni meg som raser nedover heissjakten. "Herregud," roper jeg "det skjer noe!" Og hiver meg nedpå sengen samtidig som jeg presser som jeg aldri har gjort før. I det jeg treffer madrassen er hodet til babyen ute. Jordmor kommer løpende, og mannen min står sjokkert ved siden av. Jordmor ser og mannen ser og jeg ligger der og skjønner ingenting. Smertene er borte, anfallet er borte, nå bare sprenger det veldig på. Jordmor sier at jeg må la være å presse på neste ri for ikke å revne. Innmari lett å si! Jeg pustepeser når rien kommer for ikke å trykke. Jordmorassistenten som hadde vært rolig frem til nå, utbryter: "Dette klarer du jo fint!" "Tydeligvis" svarer jeg og de andre ler. Må stå over neste ri også og ungen som har hodet ute og kroppen inne er aldeles ikke fornøyd med situasjonen og begynner å snøfte og grynte.

Endelig sier jordmor at jeg kan få trykke på neste ri. Og jeg trykker som en gud en gang og to ganger og der er han ute! Ti minutter etter jeg hadde 7 cm og etter bare fire trykk.

Klokken 17,00 var han ute!!

 

Jeg snur meg over på rygg (havnet på siden da jeg falt i sengen og klarte ikke å snu meg) og rister på hodet og ser på jordmoren. "Hva skjedde?" "Ikke vet jeg" svarte hun.

Jordmoren som kom med petidinen stakk hodet inn og hva ser hun? To forvirrete jordmødre, en far som står og kjemper med tårene og meg som ligger himmelfallen med babyen på brystet. "Ikke noe bruk for deg her, hun har født nå!" "Himmel," svarte hun "gratulerer!"

 

Men er det rart jeg fikk et panikkangst anfall? Å gå fra 7 cm til full åpning på noen få minutter, det tar på! Det var helt forferdelig mens det sto på, men jeg er glad det gikk så fort.

11 timer fra første ri, og bare fire trykk.

Hvis man ser vekk i fra anfallet jeg fikk, så var det en kjempefin fødsel!

 

Jeg fikk verdens nydeligste gutt på brystet mitt og han snøfter og grynter og skjønte ikke helt hva som hadde skjedd han heller.

Han veide 4090 gram og 53 cm. Og han kom nok ganske så seint ja, han var rimelig overtidig. Han hadde faktisk et sår i nakken der fostervannet hadde tært på huden hans! 4 dager over ultermin, men 19 dager etter mensterminen. Både jordmødrene og legene mente at ulterminen var feil og at mensterminen var riktig.

 

Så lå vi på familierom på Storken i to dager og måtte være en dag på barsel, fordi han hadde fått gulsott og måtte ligge i lyskasse en dag.

 

[mai mammaen til to]

det hørtes ut som en skummel fødsel....

 

hvor gammel er gutten din nå da?og siden du fødte på storken så bor du kanskje i bergen? isåfall hvor...??jeg bor i loddefjord....

[Gjest]

Skummel? Nei, den var kjempefin. Den første var skummel! Jeg bor i Bergen vest jeg og, men mer mot Askøy.

Babyen min er 6 mnd nå, forresten.

Send meg en mail til [email protected], så kan jeg legge deg til msn (bruker en annen adresse).

 

)