Min lange fødsleshistorie!

[Meg, J & L]

Kan det være sant??? Ja, det tror jeg jammen... MIN TUR!

20:34 12.06.2006

Vet jo ikke, men jeg har termin på onsdag.

 

Har ikke kjent en eneste ri eller kynner hele svangerskapet...men i dag...ja i dag har jeg kjent mye rare ting. Og siden klokken tikket 17.00 (etter sex *kremt*) så har jeg hatt det man kan kalle kynnere eller rier eller hva pokker ... Med alt i fra 4 til 9 minutters mellomrom... men de varer bare i 20-30 sekunder da.. men alikevel.. jeg håper jeg er i gang! De er enda ikke så vonde..eller, de er egentlig ikke vonde, men det er klart man kjenner dem...ellers hadde jeg jo ikke visst at de kom. Men jeg sier til meg selv at de ikke er vonde, for jeg vet dette skal bli verre....

 

Så nå er jeg egentlig i hundre...men tenker at jeg kansje bør gå å legge meg.. ? jippi jippi...

 

Hva tror dere?

Håper ikke de stopper opp... da GRÅTER jeg!

sjokkabolla_14.06.06_HØYGRAVID

 

Dette innlegget skrev jeg Mandag 12.. Hadde gått hele dagen og hatt sterke mens smerter.. Men når klokken tikket 17.00 begynte jeg å se på klokken.

 

Jeg rigget meg til i sengen med bosspose under lakenet i tilfelle vannet skulle gå,. Men var så spent og livredd for at vondtene skulle gi seg, så jeg ble sittende her å bimme. Til slutt la jeg meg ned i sengen.. Kjente jeg ble våt liksom.. tok på trusa..følte meg rar. Reiste meg opp, drog ned trusa og der hang det et laaangt slim... Jeg tenkte: ok, der gikk slimproppen. Sprada rundt i leiligheten helt i hundre da jeg kjente litt mer vann. Tok et håndkle mellom beina og satt å venta på ”splæsjet”, men det kom aldri...håndkleèt ble bare litt og litt våtere. Ringte føden, de ba meg komme opp på sjekk. Klokken var 00.30.

 

Typen kom akkuratt inn døra fra jobb og ble helt i fyr og flamme...Så var det avgårdekåre.. Vondtene var ikke så vonde. Men de var der liksom. Kjente de jo..

Kom opp på sykehuset, fikk konstantert at vannet hadde gått og hadde 1-2 cm åpning! BOOORING!!! Men fikk ikke lov å reise hjem igjen, de hadde tydeligvis lite å gjøre på, og ville ha noen å stelle med. Men ettersom vannet sildret ut litt og litt, ble vondtene verre og verre. Jeg var jo SÅ trett, ettersom klokken tikket og tikket. Og må inrømme et par krokodilletårer på morgenkvisten. Fikk jo ikke sove siden det var blitt så vondt. Jeg fikk ligge i badekaret, og det er faktisk så godt som alle sider at det er! MEN jeg ble så varm at jeg klarte ikke være der lenger.

 

Klokken 05.00 ca fikk jeg prøve lystgassen. Litt skeptisk med pustingen til å begynne med...men det tok IKKE lage stunden før jeg supte inn de enorme dragene!! Fikk et latterkick, så jeg lå å lo så jeg ristet i 5 minutter. Da hadde jordmor og sambo nesten krepert av ltter selv.

 

Klokken 07.00 var det vaktskifte. Hadde et par nye sammenbrudd siden jeg fremdeles hadde 1-2 cm åpning! Jeg var oppe å gikk litt...lærte meg pusteteknikk og havnet i dusjen igjen. Når klokken var 11.00 hadde jeg 3 cm åpning. - ”JIPPI”, det var da f... meg på tide noe skulle skje. Hva gjør hun? Joda hun stikker hele hånden oppi greiene og drar livmorhalsen lenger ned.. – og DET gjorde vondt. Jeg holdt på å slå til kjerringa! Men det gikk jo over etter to sekunder da..

 

Så fikk jeg tilbud om akkupunktur. Jeg takket ja til alt som kunne hjelpe jeg.. Fikk bl.annet to nåler i tærene som skule hjelpe meg å åpnes mer. - Og nei, jeg synes ikke det gjorde vondt å sette de. Det var bare litt irriterende å ligge stille under riene, for det er ikke enkelt altså.

 

På ctg`en begynte det å vise seg at den lille jenta reagerte på riene mine. Hjertet nærmest sluttet å slå for hver ri. Dette viste seg tydeligere utover dagen. Og må inrømme at det var litt ekkelt. Men de håpet på at det snart gikk over. At det var trangt akkuratt der hun lå på det tidspunktet. De skjønte med en gang at det var navlestrengen som lå i klem.

 

Klokken 14.00 var det vaktskifte,(*kremt*..IGJEN) jeg ba om å få den etterlengtede epiduralen som jeg hadde mast om siden klokken 05.00 Og ENDELIG fikk jeg den. Det kom en lege og jeg gav grei beskjed om at jeg IKKE ville se den lange nåla alle snakker om. Så han fikk versegod se til å skjule alt. Og det gjorde han. Jeg lå der skikkelig anspent fordi jeg var så redd.. så hørte jeg bare; sånn, da var det over! Jeg BLE SÅ GLAD!! Jeg hadde lagt ut i det vide og det breie om hvor glad jeg var i han osv...hihi, blir visst litt svimmel av lystgass ja.

 

Når jeg fikk epiduralen var det som å komme til himmelen... det var så ufattelig deilig! Herregud, det var så deilig! MEN det tok ikke lang tid. For de satt nemlig rie stimulerende drypp på meg i og med at jeg bare hadde 3cm åpning, slik at det ikke skulle virke mot sin hensikt. Jeg hadde strekt hånden med lystgassmaska bort til sambo og spurt om han ville ha, ”fordi det ser ut som du trenger det”. Hihihi, han og jordmor hadde visst begynt å le. I 16.00 tiden begynte riene å gjøre vonde igjen. Og her datt jeg ut... resten er fortalt av min samboer.

 

Jeg lå å hylte stor sett hele tiden nå. Jordmora hadde blitt litt stresset fordi man skal visst ikke ha vondt mellom riene, men jeg hadde sagt aoaoaaoaoaoaoaoaoaoao hele tiden. Og når hun hadde spurt hvor jeg hadde vondt? Så hadde jeg skreket tilbake: - I magen selvfølgelig!! Herregud. (hehe, stakkar jordmor) Legen var der stort sett hele tiden nå pga at vi mistet hjertelyden hennes hele tiden. Jeg kunne ikke ligge på venstre side, ikke ligge på høyre side og ikke på ryggen, men i mellom venstre side og på ryggen, der var det greit! Så sambo holdt meg oppe slik at lille sitt hjerte kunne slå. De snakket om keisersnitt o.l borte i kroken, og sambo hadde begynt å bli litt nervøs.

 

Hjertelyden kom heldigvis helt tilbake på et tidspunt her... de konkluderte med at det var pga trang passasje lenger oppe at hun hadde reagert sånn.

 

Det ble bestemt keisersnitt klokken 17.00 fordi jeg fremdeles hadde 3cm åpning 16.30. Legen mente at siden jeg lå å hylte sånn og sa at jeg hadde vondt hele tiden, var veien alt for lang for meg. De kom og tok blodprøve av meg og operasjonsteamet sto klart. Jeg skulle akkuratt til å bli trilla ut døra da jordmor sa: Hvorfor har hun så mye tegningsblødning tro? Jeg må kjenne etter... Så huser jeg at jeg hører: STOPP!!! Alle mann inn igjen, jenta har jo full åpning og hodet er på vei ut!!!!

 

Da hadde det komt løpene noen flere jordmødre og legen og alle skulle kjenne etter, for ingen trodde jo på at det kunne være tilfelle!! Hallo? På en time?? Så de hev på seg klær og jeg hadde sagt at jeg måtte sånn bæsje. Jordmor hadde svart: Bare bæsj du, mens hun hadde stresset med å få på seg en frakk. For du skal ikke bæsje du skal føde! Mhm...hadde jeg bare svart og presset i vei.

 

Tirsdag 13.06, Klokken 17.21: Ut kom en tut sier bare jeg... der kom jenta vår, som slettes ikke var en jente! Jeg hadde bare smilt fra øre til øre og sett på sabo med tårer i øynene og sagt: Det er en gutt!! Og begynt å grine (gledestårer altså) Han var 3070g, 49 cm og 34 rundt hode.

 

Jeg raknet bokstavelig talt ..fremover. heeeelt frem. Og at syingen ikke gjør vondt, stemmer ikke på meg! For det gjorde DRIT vondt! Klarte nesten ikke holde på lillegutt. (Så da har dere hørt den versjonen også.)

 

Det gjorde sinsykt vondt, det skal jeg ikke legge skjul på. Det sier jo seg selv når noe så stort skal ut. MEN det finnes et men... og det kan jeg ikke forklare.. du må bare oppleve det. Det er så fantastisk. (nå renner det faktisk en tåre her) Det er så fantastisk, at ingen i hele verden kan finne de rette ordene! INGEN! Jeg klarer ikke forklare overfor meg selv engang hvordan det var!

 

Om det var akkupunkturen eller epiduralen som hjalp, vet ikke jeg.. men noe skjedde, og det veldig fort. Kansje det var kombinasjonen? Men det som gav meg styrke til å presse, vet du hva det var? Mens jordmor kledde på seg kom barnepleieren inn på rommet med en liten seng.. i den lille sengen skulle jenta vår ligge. Det gikk plutslig opp for meg hva som skulle skje. Tårene rant både på meg og sambo... og jeg trykte, gud å fader som jeg trykte. Sambo sa at det så ut som jeg skulle eksplodere en stund der. Hehe...

 

Dere har så mye å glede dere til!!!!

 

Lykke til alle sammen! Håper dere slipper ligge så lenge som meg, det unner jeg ingen. Tusen takk for all hjelp og støtte dere har gitt meg. Savner dere allerede...

 

Hilsen meg og lille Jonathan.

P.s: Har lagt ut bilder av han for de som vil se

 

 

[langevipper]

Gratulerer med gutten, godt å høre at det gikk bra til slutt og at du slapp unna keisersnitt. Jeg både lo og gråt da jeg leste historien din.

 

lykke til videre

 

ps. greit å bli advart mot at sying faktigst gjør vondt, ikke vits å fortelle skrøner og gjøre en fødsel til noe som ikke gjør vondt i det hele tatt. Best å være forberedt på det verste, så en kan i det minste håpe på å bli positivt overrasket:-)

 

Takk for at du delte din historie:-)

 

 

[Gjest]

fin fødselshistorie.gleder meg sånn til gullet mitt kommer

[Mamman til Linéa/VildeHelena!]

Gratulerer så mye. Det tok sin tid det. Trodde nesten aldri gutten skulle komme jeg )

 

Kos dere masse! Klem

[Gjest]

Flott, men ja -Laaaaaaaaaang historie! Stakkars deg! Selvom det er verdt det, så hadde du fortjent en litt kortere prosess tror jeg c",)

 

Gratulerer så mye!!

 

Trodde du egentlig at det var jente? Hadde de sett det på UL?

 

Jeg har fått beskjed om at jeg venter en gutt til, men er litt i tvil og tror jeg kan få samme opplevelsen som deg av akkurat det.

[Håp.]

Gratulerer så masse!

Han er aldeles nydelig, gutten deres!

Hvorfor var du så sikker på at det var en jente?

 

 

Venter jente 10. juli

 

-eller gutt...??? ;-)

[Meg, J & L]

Takk alle...

Ja, han er nydelig!!

Jeg fikk beskjed på Ul at det 99% sikkert var en jente

 

 

[Juvena]

Gratulere så mye, det var morsomt og rørende å lese!!! : )

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

Gratulerer igjen og takk for en flott fortalt fødselhistorie )

[overtids eng0806]

gratulerer så mye med prinsen...fin historie, ble litt rørt selv..lykke til videre!

[Mammarama=)]

Gratulere med prinsen=)

[mammaen til Andreas+Karoline]

Gratulerer med lille gutten.

[scania!2åring og lastebilspire]

gratulerer så mye med lille gutten...må slutte å lese alle disse historiene,ender bare i tårflom uansett;-)

 

kos dere masse alle sammen!!!

[♥Koseklumpen-3 barnsmor♥]

Gratulerer så mye! Nydelig gutt.. *snufs*.

[Rut Bram]

Takk for flott historie

Lykke til videre!!

[Sigbeth]

Gratulerer igjen. Flott og rørende. Det var godt du slapp keisersnitt. Jeg gleder meg til min tur - jeg blir høygravid på lørdag!!

kanskje vi treffes på Din Baby?

[Meg, J & L]

Hei Sigbeth!

 

Ja, det gjør vi nok har ikke vert der enda... *knis*, men er nok på vei inn nå snart. er så mye besøk den første tiden vet du, at man får ikke tid å gå på do engang.

Jippi! Tenk at du snart er høygravid!!? Da er det ikke lenge igjen. Gleder meg til å lese din fødselshistorie jeg,... For det er neimen ikke lenge til nå!

[Amazing]

Gratulerer så mye med den lille prinsen!! ) Måtte kikke på bildene dine, og han var jo helt nydelig! ) Blir helt satt ut av tanken på at jeg har min egen lille prins i armene om forhåpentligvis ikke altfor lenge... Gleder meg såååå!!! )

 

Lykke til videre, kos dere masse!! )

 

klemmer fra

[Meg, J & L]

Tusen hjertelig takk for svar alle sammen

 

Gled dere til det er deres tur!!

[Maria *20 aug]

Gratulerer!!

 

jeg venter også jente.. tror jeg. jordmoren under ultralyden sa det, fordi hun så skambeinet.. husker du argumentet jordmoren sa for at det skulle bli jente?

 

mhv, ei som har kjøpt masse rosa klær:)