Hvordan skal jeg orke det??

[vips-77]

Sliter så veldig i forholdet nå... Jeg er sliten og lei av å gå så mye hjemme, og samtidig så sliter han med sin eks kone i forhold til deres felles datter. Jeg støtter han 100 % ang dette, men han er sur og irritabel og biter hodet av meg for ingenting. Jeg har allerede begynt å tenke at dette kommer ikke til å gå, og føler meg helt likegyldig i forhold til det.. Så vet jeg ikke om det er fordi jeg er gravid at følelsene mine ikke er helt tilstede om dagen eller om jeg er lei av han... Har ikke lyst til at resten av svangerskapet skal være bare sørgelig og trist... Var liksom ikke sånn det skulle bli....

[Hanne og jentungen]

Vi sliter også for tiden. Enten krangler vi ller så er en av oss fornærma av en eller annen grunn. Jeg tror kommunikasjonen forsvant med befruktningen:)

 

Uff, nei det der hørtes altså ikke kjekt ut i det hele tatt. Jeg har egentlig ikke noen råd å komme med, men krysser fingrene for at dere klarer å finne en løsning:)

[AMINE]

Vet hvordan det er. Vi krangler også en del, og jeg føler at han ikke forstår at jeg faktisk er gravid.. Jeg har en tendens til å bli lei, og da blir han sur på meg.

Jeg blir fort sliten, og jeg tror rett og slett ikke han skjønner det.

Er sykmeldt for tiden,og da forventerhan mye av meg her hjemme, og jeg kjenner at kroppen greier et ikke. Nå har jeg sagt til han at hvis han maser noe mer, eller ikke forstår meg, så flytter jeg ut. (Dette mener jeg vel egentlig ikke, men det fungerte bra da) Han har faktisk skjerpa seg. Han vet vel at det ikke nytter, for at jeg er så sta..

Men slik var det i det forrige svsk. også. Ble helt bra igjen etterpå.

Tror ikke enkelte menn har evnen til å sette seg i hva det handler om å være gravid.

Håper det er til trøst for deg at det er mange som har det sånn. Som regel blir alt bra igjen etter fødselen.

Lykke til:-)

[tess27 jonathan kom 23.12.06]

går bare hjemme jeg oxo.samboeren min skjønner ikke hvorfor jeg er trøtt og sliten, ert sykemeldt nå pga bekkenløsning og blir lett irritert.tror rett og slett enkelte gutter ikke klarer og sette seg inn i hvordan det er og være gravid.han blir sur og irritert fordet jeg ikke klarer og gjøre mye hjemme og da blir jeg lei meg og kjefter tilbake.tror det tærer en del på forhold når partneren forstår hvordan vi føler. blir redd jeg oxo er redd det skal gå galt før barnet kommer og at jeg blir sittende alene. ønsker deg lykke til:) klem

[Ylva og Mathilde]

Ååååå!!! Blir så opprørt på deres vegne!! Når de ikke 'skjønner' hvorfor man er sliten/lei seg osv. Her går dere og bærer deres barn, en enorm belastning fysisk og psykisk, også blir dere ikke båret på gullstol?!?

 

Stå på krava jenter! Litt oppvartning og ekstra omsorg fortjener vi virkelig nå! Dette er tungt nok om ikke vi skal føle at vi er alene om det også..

 

 

[vips-77]

Takk for tilbakemeldinger, det hjelper å høre at det ikke bare er meg som har det sånn... Helvete brøt løs i dag av en eller annen grunn, det er liksom ikke måte på hvor mye jeg skal forstå han, men han trenger tydeligvis ikke å forstå meg.. Blir bare så utrolig skuffa, han er ikke sånn i det hele tatt ellers og jeg kjenner han ikke igjen nå!!! Jeg stikker heller fra han enn å sitte å godta all den dritten som kommer, skal nok klare meg alene og jeg, det er ikke det, men er jo synd at det blir sånn før ungen kommer da!! Men vi får bare se.....

[snartmammatilfire]

Det skal ikke bare være enkelt dette livet. Denne gangen har det så langt gått stort sett bra men forrige sv.skap var den verste tiden i forholdet vårt (10 år..). Vi bare krangla og hadde det helt forferdelig. Men vi kan ikke gi opp så lett. Tror ikke mennene våre klarer helt å forstå alt som skjer med oss når vi er gravid. Skjønner ikke alt selv heller alltid. Det er mye nytt og kroppene våre er ikke som de pleier hverken det fysiske eller det psykiske. Tenk på alle hormene som flyr rundt inni oss. Jeg mener ikke vi skal finne oss i alt, langt i fra. Men det kan jo være at ting endrer seg etterhvert..?? Min erfaring er iallefall at når vi har det skikkelig tøft tenker jeg på alt jeg ikke vil miste og på hvordan vi har klart å finne tilbake til hverandre etter tidligere "fighter". Så prøver vi å være rause med hverandre og rause med å tilgi hverandre begge to.. Lykke til!!

[løv@]

Samboeren min er flink til å bruke erfaringene til de kompisene som allerede er fedre. Når jeg er illsint ol, får han gjerne høre en historie om en gravid som var enda sintere. Så får vi trukket oss litt ut av situasjonen og ledd av det sammen, funker ganske bra.

I tillegg prøver jeg å si unnskyld når jeg har roet meg og ser hvor urimelig jeg (kanskje) var. Da har han litt mer tålmodighet neste gang jeg eksploderer....