Elle Vilde!!?

[benedicteh]

Hei, ville bare svare deg her på det du skrev på innlegget mitt (fødselshistorien).

 

Da jeg las svaret ditt i går kveld holdt jeg nesten på å begynne å grine!! Du ga meg virkelig nytt håp!!!! Jeg har fått til ammingen bedre og bedre for hver dag. Problemet nå er bare de såre brystvortene og Annika som ikke gaper gøyt nok/suger ikke riktig, og at jeg har litt for lite melk.

 

Har tenkt så mange ganger at jeg bare ville gi opp, og har fundert på om det egentlig er mulig å få det til, med den starten vi fikk.. Hun gikk ned 640 gram den første uken hun levde. Jeg spurte gang på gang om hjelp på sykehuset, men det de gjorde var å dra puppen (bare brystknoppen og huden) inn i munnen hennes. Det var ordentlige klyp i brystvorta, og når hun sugde tak i brystvorta, sa de bare: "sånn" også gikk de.. Selv om Annika sugde fullstendig feil!! Da vi var på kontroll og fikk vite hvor mye hun hadde gått ned, foret vi henne opp med mme, og hun gikk opp 200 gram på et døgn. Veldig bra, men jeg var knust - trodde jeg ikke kunne amme og følte meg totalt mislykket. Brøt sammen på sykehuset - og DA begynte ting å skje. Fikk fantastisk oppfølging og hjelp av denne jordmor som virkelig kan amming.

 

Nå tror jeg annika suger riktig - det er ikke vondt når hun først har fått ordentlig tak,men jeg er fortsatt sinnsykt sår (det startet da jeg pumpet på full guffe for å få gitt henne mest mulig mm i stedet for mme). For 2 dager siden tenkte jeg igjen at jeg kanskje bare skulle gi opp, fordi jeg har litt for lite melk enda og gir henne litt tilskudd med mme. Men etter å ha lest svaret ditt ble jeg så glad og fikk nytt mot. i natt var jeg klar for et "øke-døgn", så jeg lå på stua for å våkne fort når hun skulle våkne å være sulten (hun fikk ikke mme før vi la oss da). Men tror du hun våknet da? Neeeeida!! Hun sov fra 01.00 i natt til nesten 08.00 i dag hun. Våknet bli og fornøyd. Så vi får begynne øke-døgnet nå da!!

 

Takk for at du fortalte om deg og at det ordnet seg til sutt!!! Dette skal jeg klare!!!!!!! Har du forresten noen råd på veien??

 

Og du, jeg synes det er trist hvis jeg har skremt deg med min fødselshistorie/opplevelse. Det er utrolig sjeldent at det skjer slik som med meg!! Det sa de gang på gang ved sykehuset også, det er noe som nesten aldri skjer!! Men det er klart, om uhellet først er ute, så er det jo bedre med et planlagt keisersnitt enn at du ender i full narkose. Men selv er jeg ikke skremt av dette. Jeg ønsker virkelig å prøve å føde barnet mitt neste gang (tror jeg i allefall i dag..). Men jeg skal ikke vente med å komme meg ned til sykehuset. For hvis vannet går er muligheten for katastrofe tilstede... og da ønsker jeg ikke å være hjemme, nervøs for om det har skjedd igjen (hvis det skulle være seteleie igjen da)

 

Vel, takk for svaret!!! Og lykke til med graviditeten. Jeg håper barnet ditt snur seg før neste kontroll

 

klem