Elliot er kommet til verden! (Lang!)

[elstro]

Elliot er kommet til verden!

 

FØDSELEN ER NÆRMERE ENN VI TROR...

6 dager over tiden var jeg inne til kontroll. Like før jeg skulle inn var jeg på toalettet, og der hadde slimproppen kommet. Jordmor ville gjerne sjekke åpning, men det var kun snakk om 1 cm. Hun forsøkte med litt stripping, men sjøl syntes hun forsøket var "halvhjerta". Ingen nær-fødsel-opplevelse akkurat.

Men sannelig ble det mensmurringer utover dagen, og jeg pakket det siste i reiseveska før jeg gikk og la meg.

 

Om natta ble det vondere, og jeg var oppe og gikk på morraskvisten. Sjekka de siste innleggene her på Bim, og planla at jeg sjøl ville skrive... det ble noen lange timer før storebror våkna i halv sju-tida. Sambo kom seg på beina også. Tenkte å lage seg kaffe... Som om vi hadde tid liksom... Hjelp ble tilkalt for å kjøre storebror til barnehagen. (Der hadde han kunngjort at vi var reist til sykehuset fordi han skulle bli storebror.) Så med varmeflaske på vond-magen var vi endelig startklare.

 

PROMILLEKONTROLL... ER DET MULIG?

Lang kø inn til byen. Er det veiarbeid??Rier med 4 min. mellom. Trodde ikke det var sant da vi ble vinka inn til promillekontroll et kvarter før byen. "Rop ut av vinduet at det er fødsel på gang", var mitt forslag. Men neida, dette skulle gå så fort - sa politimannen med blåseintrumentet. Endelig kunne vi fortsette ferden, 3 min. mellom riene. Selvfølgelig uten promille! (Synes faktisk at vi kunne ha sluppet kontroll... og heller fått eskorte til Føden!)

 

TA OG FØLE PÅ SMERTENE... NEITAKK, JEG TAR EN EPIDURAL!

Framme ved sykehuset ca. kl. 08.00, og rett inn på fødestua. Registrering, og rett i badekaret. Visjonen var at jeg skulle slappe av i det dype badekaret, og derfra vandre imellom badet og lystgassen. Liksom "ta og føle på" riene... Men slik gikk det ikke. Fire rier i badekaret var nok og jeg skrek om epidural. Jordmor bestilte. Gå kunne jeg heller ikke, og lydene jeg lagde minnet mest om rauting. Makan til lav smerteterskel, tenkte jeg om meg sjøl. Det underlige var at jeg HELE veien kjente sterk trykketrang. (Derfor ku-rautinga...)

 

UNNSKYLD, MEN KAN DU BYTTE ROM? Elektrikerarbeid skulle utføres, og jordmor spurte så pent om jeg kunne ta ei anna fødestue. Heldigvis var det ikke så langt å gå, og jeg kunne - på ett vis- forflytte meg mellom riene. Fortsatt som ei ku, både i mål og i ganglag.

 

To timer etter ankomst var jeg saligere stemt, og kunne kjenne at toppen av riene var dempet. Ivrig lystgass-suping gjorde også sitt til at jeg kunne konversere med sambo om dagens nyheter i Adresseavisa. "Les mer!" ba jeg, mens jeg kjente nummenheten bre seg i munnen og i tennene (!) Fin følelse.

 

STAN-MASKIN OG DÅRLIGE RIER= SVIKTENDE MOTIVASJON

Med en saccosekk oppi fødesenga, kunne jeg henge der og kjenne at riene kom. Dessverre kom de stadig sjeldnere pga epiduralen, og jeg måtte få drypp. Underveis ble vi overlatt til oss selv, og så kom jordmor trillende med en STAN-maskin. Lillegutt hadde bæsja i forstervannet og måtte overvåkes nøye! Full av mismot opplevde jeg en reprise av forrige fødsel, og skjønte at lillegutt burde ut raskere enn jeg så for meg at jeg ville få til...

 

SÅ kom motivasjonen. 8 cm. åpning og tillatelse til å presse. Et ungt legepar var "på runde" og var fulle av inspirerende kommentarer. "Mormunnen er helt tøyelig. Her er ingen kant som kan hindre fødsel." osv. "Du motiverer meg", fikk jeg meddelt henne. Før hun forsvant. Heldigvis dukket paret opp igjen, og tillatelsen til å presse ble gjentatt. Men nå hadde redselen plutselig tatt meg. "Tørr du ikke, må du ikke", sa legen. Men jeg MÅTTE! Og der startet arbeidet.

 

SÅ KOM ELLIOT!!!

Flere ineffektive fillerier måtte til, før lillegutt ploppet ut på den femte effektive! For en fantastisk følelse! Jeg hadde greid det! Jeg hadde presset ut en helt velskapt liten pjokk. Fordi jeg ville det! "Jeg kom, jeg så , jeg vant!" Opp på magen min, i temmelig grønn tilstand pga fosterbæsjen, ble verdens vakreste lille skapning lagt. Full score på Apgar etter ett minutt, og altså i helt fin form.

 

EN LITT DRAMATISK SLUTT

Og her kan du slutte å lese hvis du kun ønsker den fine delen av fødselshistorien. For herfra blir det verre. Det startet med at morkaka ikke ville komme ut. Jordmor dro forsiktig, og jeg presset, og endelig kom den da. Men ut kom også en hel del blod. Jordmor sydde ett lite rift før det ble oppdaget at livmora ikke trakk seg sammen. Så besvimte jeg. Kalde kluter i panna er det jeg husker best. Plutselig var fødestua full av folk, alle med hver sine oppgaver. Blodtrykk ble målt til 80/40, drypp var tilkoblet, lav kroppstemperatur ble registrert og stikkpiller mot blødning ble satt. Nybakt far og lillegutt ble forvist til et hjørne i løpet av denne behandlingen, og far innrømte at han på dette tidspunkt bare ville reise hjem.

 

Legemannen ble tilkalt for å massere magen. Det var en tøff behandling, og sammen med blodtapet gjorde det meg uvel og svimmel igjen. Jeg kjente at jeg "forsvant" innimellom. Stemmene i rommet ble lodne og jeg så tåke. Jeg hørte noen ropte på meg, og at jeg sjøl svarte. Mange ansikter rundt senga. Men denne delen av historien er vag for meg.

 

Deretter ble jeg litt bedre, og ville bestemt på do. Litt for optimistisk...To pleiere grep tak i meg like før jeg ville besvime, og assistanse ble tilkalt. Vel tilbake i senga igjen ble jeg etterhvert bedre.

 

MEN HAPPY ENDING LIKEVEL

Endelig - fem timer etter fødselen - kom vi oss over på barselavdelingen. Her ble jeg stelt med, og fikk hvile. Blodoverføring måtte til, og dagen etter kunne jeg stå på beina igjen. Et optimistisk forsøk på å dusje satte meg helt ut igjen, men utover dagen kom kreftene tilbake og vi kunne kose oss masse med Elliot.

 

Kjære, snille ungen var rolig og fin, og det er han fortsatt der han ligger på lammeskinnet og koser seg. Vel hjemme. Ingen varige mèn. Kun varig lykke!

[Mammarama=)]

Gratulerer så mye med Elliot=)

[mammaen til Andreas+Karoline]

Takk for en flott historie, og gratulerer med lille Elliot!

[Maika&Laika]

Utrolig bra skrevet! Hvor har du vært før i mitt bim-liv?

 

Gratulerer masse!

[jojjo]

åh, Gratulerer!

 

 

 

[Cat&Gullungene]

Gratulerer med lille Elliot. Skikkelig fint navn og ;-).

 

Lykke til videre, kos dere...

[Pippi Rullegardin, termin0809]

Gratulere så masse!

Så fint skrevet, kos dere masse.

[trebarnsmamma?]

Gratulerer så mye med lillegutt og for en utrolig spennende og morsomt skrevet fødselshistorie!!!

[BlueDome]

så flott skrevet !!!!!!!!!!!! ;0)

Gratulerer med Elliot og lykke til videre !

Masse klemmer,

 

[Mamman til Linéa/VildeHelena!]

Du kan virkelig skrive. Noe så herlig. Gratulerer så masse og kos deg med lille Elliot!

 

 

[Rikken]

Gratulerer!! Det var godt å lese at alt gikk bra til slutt, du har jammen gjort en god jobb. Utrolig godt skrevet var dette også, virkelig engasjerende lesning.

 

Lykke til videre!

[Gjest]

Gratulerer med vel overstått!

[Gjest]

Tusen takk for flott historie *rørt*..

[Rokkering]

Gratulerer så mye..

Fin historie. Gleder meg til fødselen selv jeg. Glad for at jeg ikke aner hvordan den kommer til å foregå...

[scania!2åring og lastebilspire]

grattis så masse!!!all grunn til å være stolt over dere alle sammen!

[elstro]

Takk for koselige kommentarer! Det er veldig god terapi å skrive ei slik historie, og jeg skal også lime den inn i boka til Elliot. Noen detaljer er glemt, ser jeg... Jeg kan jo legge til at Elliot var ute kl.12.45, litt under 5 timer etter at vi ankom Føden. Akkurat "passe" lang fødsel altså... Fødselen står fortsatt for meg som fin, og jeg opplevde kontroll og viljestyrke underveis. Nå er jeg også i tipp-topp form igjen, og er på farta ut med vogn. Lykke til til alle dere som venter!