Noen som har biologiske barn, men adoptert i tillegg??

[Anonym bruker]

Jeg har nettopp fått en nydelig datter, men ønsker søsken til henne. Mistet flere ganger før jeg fikk henne (en gang veldig langt i svangerskapet..). Etter at dette nå ble en veldig tøff fødsel er jeg usikker på om jeg ønsker å bli gravid igjen...

tenker derfor på adopsjon... Noen som har prøvd begge deler og har erfaringer å dele?

[Gjest]

Har ingen erfaringer å dele, men ville bare si at jeg tenker likt. Har alltid ønsket å adoptere, og nå som vi har produsert en selv føler jeg at den neste i vår familie blir adoptert. Grunnen til at vi fikk en "selv" var rett og slett nyskjerrighet på hvordan han ville bli, samt at vi er for unge til å adoptere men ville begynne ungt allikevel (er 22 og 24). Nestemann kommer nok fra Korea skal du se .

[Tria]

Jeg er adoptert og har ei søster som er mine adoptivforeldres hjemmelaga datter, så jeg har erfaring fra den siden. En ting som er helt sikkert er at man som foreldre blir like glad i begge barna. For min del så har jeg i perioder måttet jobbe litt med at det faktisk er litt annerledes å være adoptert enn å ikke være det, og at en del av min identitet er knyttet til at jeg er adoptivbarn. Det er ikke helt likt. Jeg ligner ikke min adoptivfamilie verken å se til eller i forhold til personlighet, jeg har en forhistorie før jeg kom til dem, og jeg føler meg nok i voksen alder litt mindre som en del av adoptivslekta, særlig etter at jeg selv fikk barn. Likevel har jeg et godt og nært forhold til adoptivforeldrene mine, søsteren min og tanten og onkelen min. De er like viktige for meg som de ville vært om de hadde vært min biologiske familie, og jeg vet at jeg er like viktig for dem. Jeg føler meg bare noen ganger litt fremmed i slektssammenheng. Men hvem gjør ikke det For meg er det naturlig å forklare det med at jeg er adoptert.

 

Adopsjon er en fin måte å få barn på. Det er fint med søsken uansett om de er adoptert eller biologiske. Jeg kunne selv tenkt meg å adoptere, men mannen min vil ikke ha flere, så da er nok det utelukket. Sønnen vår laga vi sjøl, og så har mannen min to fra før. Så vi har også litt blanding To av våre til sammen tre barn bor hos oss. Med de nye familiemønstrene i dag så vokser jo mange unger opp med stesøsken og halvsøsken, mangfold er bra og gjør det mindre vanskelig å ikke være del av en biologisk, tradisjonell kjernefamilie. Tror også det gjelder adoptivbarn.

 

Lykke til med nestemann, uansett hva slags variant det blir!

[Sushi]

Hei Tria !

Fint å lese dine tanker om å være adoptert. Mannen min og jeg skal sende inn adopsjonssøknad i sommer, og vi tenker naturlig nok mye på dette. Nå tror jeg kanskje vi har en fordel med tanke på det du sier om å føle deg fremmed i slekta. Mannen min er fra landet vi skal adoptere barn fra, og det synes jeg er kjempe fint å tenke på. Da vil barnet få et naturlig forhold til opprinnelseslandet og lære språket.

 

Avogtil tenker jeg på om barnet vårt vil tenke mye på når vi er i hjemlandet, om hvem den biologiske moren og faren er. At hver gang hun/han ser noen som ligner på han/henne, vil hun/han tenke på om det kan være moren eller faren. For vi kommer til å dra til hjemlandet regelmessig. Hva tror du om det?

[Anonym bruker]

Min mann er fra latinamerika og vi har et "biologisk" barn allerede.

Nå tenker vi på å adoptere nestemann.

Hadde ingen problemer med svangerskap og fødsel, det handler mer om å gi et hjem til et barn som allerede er født, og å minske aldersforskjellen. Ser for meg å adoptere et barn på 2-3 år når guttungen er ca 7.

Vi ønsker å adoptere fra latinamerika av samme grunn som Lisk skriver, vi snakker språket begge to og vil dessuten holde kontakten med barnets opprinnelsesland og -kultur.

 

Hilsen "I grublefasen"

[G.I.H]

Hei...

 

Eg har født tilsammen 6 barn, alderen er frå 22 og ned til 2 år ( 3 gutter og 1 jente i mitt forrige ekteskap, og 2 gutter i mitt nåværende ekteskap)

I mitt forrige ekteskap så adopterte eg ei jente ifrå Guatemala ( ho vart tildelt oss då ho var 1 mnd, men ho vart 1 1/2 før me fekk henta ho, ho er no 9 1/2), i mitt nåværende ekteskap har eg tatt til meg ei fosterdatter ( ho var 9 mnd då ho kom til oss, ho er no 7). Eg må berre få seia at eg føler meg kjempe heldig som har fått oppleva så mange måter å få barn på, kan anbefale på det sterkeste alle desse 3 måtene å få barn på, og kombinere dei er heller ingen problem, har berre positive erfaringer. For ikkje å snakke om for ein spennende familiesituasjon det er. Her hos oss så er alle barna likestillte uansett kordan dei er kommen inn i familien, og alle er lika elska utav oss som er foreldre.