Ekstremt pappadalt

[Anonym bruker]

Litjpia vår som nå er 11 måneder er helt ekstremt pappadalt. Hun begynner til og med å gråte hvis vi flytter henne fra hans til mitt fang. Hun gråter også hvis han går ut av rommet. Hun har vært slik i et par måneder. Fra hun var 6-9 måneder var hun mest sammen meg pga av intens oppussing, slik at hun så pappan sin veldig lite. Kan dette være en medvirkende årsak? Noen andre som erfaring med dette, pleier det å vare lenge. Blir egentlig litt lei meg når det er sånn.

[Newton & Prinsessen på erten]

Ja..

 

Lillegutt her er ekstrem pappadalt om dagen.

Pappaen er mer hjemme nå enn vanlig (pendler til vanlig).

Har gråter store krokodilletårer for alt og ingenting.

Bare pappaen snur seg vekk eller går ut ol

 

Men.. heldigvis..

Om han f.eks. detter og slår seg skikkelig så kommer han fortsatt til mamma, så han har ikke glemt meg helt..

 

Føles som om han nå vil være mer med pappaen fordi han er redd han skal forsvinne igjen. Og at han er trygg på at mamma alltid er der.

 

 

Jeg aner ikke.. Men, det går nok over etterhvert.

Nyt "fritiden" med god samvittighet, la pappaen få være mye med henne så hun får dekket kontaktbehovet med han (lillemann begynte å våkne bare for å komme å sove hos pappa en periode).

Ha god samvittighet, er jo flott at de får god kontakt.

 

Så kan du pleie deg selv litt :-) Vel fortjent ..

[Bratsj]

Jenta vår (22mndr) er også slik, og har vært det i ett år nå.

Pappa reiser mye, så han er litt mer "eksklusiv" når han endelig er hjemme og da er det BARE han som gjelder.

Pappa skal stelle, pappa skal legge, pappa skal synge etc etc.

Litt sårt - men noen barn er sånn, og veldig ofte jenter, tror jeg.

Tror ikke hun er noe mindre glad i meg for det.

Uansett er det lite vi kan gjøre med det - hun velger jo selv.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar, jenter.