håpet på jente-men jordmor sa det blir gutt

[Anonym bruker]

hjelp!!! er det noen som er i samme situasjon som meg??

Fra jeg fant ut at jeg var gravid håpet jeg det skulle bli jente. På UL var jordmor ganske sikker på at det er gutt.

Jeg ble selvfølgelig kjempeglad-er jo samme det, så lenge det er et friskt barn=)

Men i ettertid når jeg ser jentebabyer, tenker jeg "heldig dem er, som har fått ei jente" tenker også litt på dette når jeg er alene, selv om det er kjempe gøy med gutt også. Har fått masse klær av min søster, som har en gutt.

 

Er det noen som har vert i samme situasjon som meg? går det over?? jeg er så redd for at jeg ikke skal bli glad i ungen når han kommer ut, selv om jeg vet at jeg blir det. Det blir topp, det vet jeg. Er det bare fordi jeg hadde ønsket meg en jente jeg føler det slik???

[msbu]

Skjønner hvordan du har det. Har en av hvert kjønn, og denne gangen håper jeg også på en jente. Har også tenkt på hvordan jeg kommer til å reagere hvis det viser seg å være en gutt, kommer jeg til å bli skuffet? Selvsagt betyr ikke kjønnet noe, det viktigste er at barnet har det bra og er friskt, men likevel ønsker jeg meg en liten tulle. Jeg vet jeg blir like glad i en gutt, men det er jo noe spesielt med jente, da...

 

Du kommer helt sikkert til å bli like glad i gutten, som i en jente, men jeg tror nok vi damer innerst inne har et egoistisk ønske om å få en liten prinsesse. Det er lov å ha dette ønsket, og det er lov å innrømme det. Men hvis det kan være til trøst, er nok guttene på mange måter enklere. Av egen erfaring + det jeg ser/hører av andre som har en av hver, er jentene mye staere enn sine brødre. De lar seg ikke pelle på nesen, og vet hva de vil fra første start. Men det er jo morsomt det også, da.

 

Dette ble vel ikke noe trøst, men du er nok ikke alene om å ha slike tanker. Følelsene dine vil nok endre seg de månedene du har igjen før fødselen. Og når du først har vent deg på tanken, kan du nok ikke vente på å få treffe gutten på ordentlig.

 

Lykke til videre, og kos deg med gullgutten når den tid kommer!!

[Meesah og HattiFnattene♡]

ene venninnen min ønsket seg så inderlig en jente, at når hun fikk beskjed om at hun hadde fått en gutt, sa hun bare: den er ikke min, så stygg han er...

Men det tok bare en dag før hun var stormforelsket.

[Emmilo]

Jeg får gutt og i en millisekund tenkte jeg..."åååh... så kjedelig at ikke kunne kjøpe kjoler". Men så slog det over i "så bra, jeg liker jo ikke Barbies og rosa". haha.. viktigst er jo at barnet er friskt.

[Thea og Erle]

Har to gutter fra før. det kommer til å bli som en liten kjæreste for deg. Du kommer til å digge han. et jo at gutter blir skikkelig mammagutter.

denne gangen håpet jeg på jente , men på første ul i uke 14 sa legen gutt. Hos to andre i uke 19 og 20 sa de at det helt sikkert var en jente. Kjente skuffelsen da jeg fikk vite at jeg ikke skulle få noen jente noen gang, men vente meg til tanken. Tenket jo på de deilige guttene mine. det tok litt tid men så begynte jeg å glede meg. Så sa de plutselig gutt. da løp jeg å handlet jenteklær. Ble såååå glad.

Dersom dette er din første spiller det ikke så stor rolle. Det er lov å ønske og bli litt skuffet. du kommer til å digge å bli mamma til en gutt. Lover deg det. Så kommer jenta senere:) Da har hun en storebror som kan passe på henne:

[vinterkyss *gutt+jente+gutt*]

Vi trodde hele tiden med nr 1 at vi skulle få jente. Pappaen snakket til magen som om det var en jente, osv. (han handlet til og med kjoler =) På ordinær ul fikk vi vite stikk motsatt. Var vist en liten en med tut der inne. Vi fikk et slag på trynet, og gikk laaangt ned i kjelleren.. Men tro meg, det varte ikke mange dagene =) Så fikk vi plutselig kjempedårlig samvittighet over å ha tenkt sånn... Nå vår lille venn ble født, var jeg så glad! Kunne ikke ha fått noe bedre =)

Venter nå nr.2 om 4mnd. Selvsagt ønsker vi en jente. Har valgt å la være å vite kjønn denne gangen, men vet at uansett, så vil det bli et svært ønsket barn =)

[Pølsa]

Dette skjønner jeg ærlig talt ikke noe av. Hvorfor er det sånn fryktlig stats å få jente framfor å få gutt??

 

Jeg har to gutter, med førstemann ønsker jeg meg jente men ble dødsforelsket i sønnen min med det samme jeg så kjønnet på UL. Pappaen ble også velig godt fornøyd med en liten fotballspiller...

Da jeg ble gravid med nr. 2 ønsket jeg meg faktisk en gutt til for jeg synes det var sånn stas å ha gutt. Når det viste seg at nr. 2 også bløe en gutt, var jeg lkempelykkelig, og nå er de to gode venner og veldig glade i mammaen sin. Pappaen er også veldig godt fornøyd og veldig flink til å leke med sønnene sine.

 

Nå er jeg gravid med nr. 3 og jeg kunne faktisk tenkt meg enda en gutt - jeg føler liksom jeg vet ganske mye om det å være mor til gutter. Hvis jeg får en jente må jeg liksom begynne litt på nytt igjen.

 

jeg er heller ikke en sånn type som interesserer meg for å dolle opp ungene, rosa klær osv.. Kanskje derfor jeg synes det er så fint med gutter?

Uansett tror jeg nok de fleste blir glad i ungene sine når de blir født selv om kjønnet ikke "stemmer" med ønsket...

[Caramell, 3-barns mamma!]

Det er en helt normal situasjon! Jeg kan love deg at når gutten din kommer til verden, så kan du ikke tenke deg noe bedre enn gutt! Jeg fikk gutt sist, og ELSKER han over alt på jord!!! Synes jentene er mye mer grinete og sånn jeg da.. men nå er jeg visst gravid med jente selv, så da blir jeg vel sikkert like fornøyd med det , som jeg ble med gutt sist!

[Anonym bruker]

Jeg har aldri forstått hva som er så stas med å få jente. På noen virker det som det er det eneste som er bra nok. Jeg er så heldig å ha fått verdens herligste gutt! Dette med å kle opp jenter syns jeg kan bli litt vel mye iblant. Tøffe, praktiske gutteklær er kult! :-)

[Ylva og Mathilde]

Jeg skjønner deg veldig godt!! Jeg har rett og slett ikke lyst på gutt i det hele tatt.. Har 4 nevøer (som jeg selvfølgelig er glad i) og 3 nieser, og jeg har fått et helt annet forhold til jentene enn jeg har til guttene. Vi kommuniserer liksom på samme bølgelengde, og de har et helt annet støy- og aktivitetsnivå.

Det jeg trøster meg med er at i tenårene er nok gutter mye enklere å ha med å gjøre. Dette har jeg også hørt andre foreldre med eldre barn bekrefte, at de ville byttet 13-årige jenter med gutter uten å nøle

 

 

[Anonym bruker]

Jeg sliter litt med det samme. har jente og gutt fra før av og venter en gutt til. Jeg ønsket at dette skulle bli en jente, men de sa gutt på UL. Jeg ble litt skuffet og skuffet over at jeg kunne føle det sånn. Jeg har verdens herligste gutt ov vi har veldig god kontakt, han er koseungen min. Likevel er ønsket om en jente til så sterkt at jeg ble skuffet. Angrer på at jeg ville vite kjønnet, for når du har ungen i armene er alolle tanker om kjønn blåst bort, det vet jeg. Nå sitter jeg bare her med stor mage og ingen deilig baby å se på.

Det har blitt mye bedre. Når jeg ser små guttebabye så yenker jeg at det skal jeg også snart ha. Jeg tror det er litt savnet av barn nummer 4 som aldri vil komme som er verst. Kanskje det hadde blitt like gale hvis det ble en jente?

Litt av grunnen er nok også at alle trodde det var to, og jeg tenkte en av hver.

Jeg tror nok vi vil elske barna våre uansett kjønn, vi må bare se dem først. Det gåt helt sikkert over når du har født.

[Gjest]

Min førstefødte var ei jente, og deretter kom tre gutter. OG jeg ønsker meg gutt nå den femte gangen ;-)

 

Vet ikke hvorfor. Synes bare de er aldeles herlige :-) Det var selfølgelig jenta og. Men det har vært enklere med guttene (en annen historie), sikkert derfor.

[Anonym bruker]

alle sammen-tusen takk for gode råd=) føler meg lettet over at det ikke bare er meg som tenker slike tanker=P