Gå til innhold

1 år, amme i søvn, nattamming, lære å sovne selv. Trenger råd...


Anbefalte innlegg

Hei!

Nå trenger jeg noen råd!

Min datter på 1 år ammes enda, og tom. på natten...

Jeg ønsker å kutte ned på ammingen, for hun biter:-(

Jeg vil da begynne med natta.

Hun er også blitt bortskjemt ved at hun har fått lov til å sovne i fanget mitt ved puppen når hun skal legges for kvelden.

Jeg har synes det har vært kos og tenkt at dette rister vi av henne etterhvert..

Tydeligvis ikke så enkelt!

Dvs. nå sovner hun ikke lenger med puppen i munnen. Jeg lirker den ut før hun sovner, bærer henne inn i senga halvvåken og så sovner hun i egen seng.

Men hun -må- som sagt ligge i fanget mitt og suge pupp i evigheter først.

Har nå prøvd å la henne sovne av seg selv, men hun hyler noe aldeles forferdelig!

Hvilke metoder vil dere anbefale?

Jeg har ikke så lyst til å la henne skrike seg i søvn, men må jeg så må jeg.

Jeg har hørt om noe som heter no cry solution (?) og Wahlgren-metoden, kan noen fortelle meg mer om dette?

Dere andre som ammer i denne alderen, hvordan er deres erfaringer?

Er de lettere å lære å sovne med alderen, eller burde jeg begynne så fort som mulig?

Fortsetter under...

Jeg tror du bør starte så fort som mulig - at du bør lære henne å sovne på egen hånd på dagtid først, at du må la pappaen gjøre mye av dette, da babyen kobler deg med pupp. Prøv å la faren stryke og roe, sitte med babyen men uten å ta opp om du ikke vil prøve skrikemetode (det skjønner jeg godt. )

Hei!

Jeg har en gutt på 20 mnd som jeg ammer.

Han pupper ikke så ofte på dagtid lenger, men flere ganger om natta.

Han får alltid pupp når han skal sove, både på dagtid og på kvelden (hvis han ikke sover i bilen).

Jeg tenker sånn at det ikke går an å skjemme bort små barn med legging. Når de sovner uten å skrike vil de forbinde legging og soving med noe trygt, tror jeg.

 

Jeg skjønner godt at det er ubehagelig med biting - det er jo skikkelig vondt. Men det vil gjerne gå over igjen ganske fort. Prøv å trekk henne fort inn mot brystet når hun biter, da vil hun automatisk slippe taket. Du kan jo også prøve å snakke med henne om dette - de forstår jo ganske mye. Bare si at det er vondt for deg at hun biter og spør om hun kan slutte med det.

 

Gutten min sovner på puppen de aller fleste kveldene. Noen ganger slipper han puppen før han sovner, men det er ikke så ofte. Han vil jo helt sikkert "lære seg" å sovne uten pupp, men jeg tror ikke at det blir de nærmeste månedene, så lenge jeg lar han styre dette selv.

 

Jeg har ikke noen metoder å anbefale deg - er ikke så inne på dette med forskjellige metoder. Jeg vil først og fremst anbefale å lytte til seg selv og det du føler er riktig. Men det fins en del bra litteratur på dette med soving, så vidt jeg vet. Dette er den boka du nevnte: The no-Cry sleep solution av Elizabeth Pantley

http://www.amazon.com/gp/product/0071381392/102-4553723-0638554?v=glance&n=283155

 

 

Hei, jeg ga opp ammingen når han var 9 måneder, da hadde han 8 tenner og bet mye. Han ga seg heller ikke med det, så da ble det naturlig å stoppe.

Jeg ammet han i søvn til han var rundt 6 måneder, da var jeg klar for en annen løsning, men ikke type Ferber, noe jeg synes er for hardt.

Løsningen ble at han ble lagt våken i senga si, som da stod på vårt rom. Han protesterte og gråt, men vi tok han opp, trøstet han og la han ned igjen. Sånn holdt vi på til han sovnet. Tok han ikke ut av rommet. Lot han ligge i sengen mens vi strøk han og ga han kos. Tok han opp inn i mellom hvis han gråt mye.

Det tok noen timer første gangen, men etter kun få netter var vi nede i et kvarter, så fra der gikk det seg til av seg selv.

Lykke til, gjør det som er riktig for deg, så løser det seg nok.

Hei, glemte å si i innlegget over, at vi aldri lot han ligge alene på rommet når han skulle sove. Vi byttet på å være hos han. Nå i dag så legger vi han og kan gå ut av rommet etter vi har sagt god natt. Det var sånn som kom etterhvert. Hvis han har vært syk eller litt utafor så har vi vært der til han sovnet, men stort sett er det bare å legge han våken, og så gå ut av rommet. Min erfaring er at når vi først fikk til å legge han våken i seng, så har det andre gått seg til etterhvert. Det var aldri aktuelt for meg med skrikekurer. Har tro på at de trenger trygghet når de skal legge seg.

Hei C.J!

Vil bare ønske deg lykke til, og håper du får noen svar her med gode tips. Jeg leter etter det daglig. Vår sønn ligger gjerne i senga si, men en av oss må være på rommet hele tiden. I går kveld, feks, la jeg han kl 18:30. Han lå våken og blid og småpludra. Jeg satt/lå på sengen ved siden av. ( Han er tilbake hos på vårt rom, ja). Dette holdt han på med i tre timer, og jeg kjenner hver kveld at dette makter jeg ikke. Jeg klarer ikke å bare være i et mørkt rom. Han får all min oppmerksomhet fra morgen til kveld (selvfølgelig) og så får jeg heller ikke gjort noen verdens ting etter hans leggetid, for da må jeg sitte der inne. Er denne seperasjonsangsten noe som gir seg? Han har vært sånn siden han ble født, er nå et år. Har også prøvd å la han ligge selv og gå inn hvert kvarter, det funka ikke. Så hjelp oss den som kan.

Jeg har fått flere svar tidligere med at barn er barn og de trenger trygghet. Det er jeg helt enig i, virkelig. Det er bare det at når jeg ikke noen tid på døgnet kan gjøre noe helt fritt, eks dusje, lage mat ol. Og han våkner mange ganger hver kveld og natt, og trenger oss fysisk til å ta på han og si "nå må du sove". Da sovner han som regel med en gang, men det trengs oss til å gjøre dette. Har fortsatt ikke sovet gjennom en natt, men det er kanskje ikke vanlig, eller??

Annonse

Hei jeg ville bare oppmuntre deg litt ved å si at i natt sov min snupp fra 19.00- 05.00 uten å våkne/rope på meg.. og hun fikk natt pupp til ca 1 år og er nå 1år og 2 mnd...

Jeg har lest boken no cry sliping solution og har brukt tipsene der men ikke fulgt planen slavisk.. noe man i følge boken ikke behøver... :)

Du er inne på en fin plan ved å amme henne litt mindre hver gang og la henne være halv våken når hun legges i sengen sin... trapp ned litt og litt så husker ikke hun hva som er "normalt"og godtar det..

Vi lot pappaen overta legging en stund og han gikk med henne til hun sov først og etter hvert halvsov når hun ble lagt i sengen sin.. om natten kuttet vi ut melk tvert og pappaen gikk med henne om natten så hun sovnet av det.... når det ikke gikk... (av og til i 4 tiden) så fikk hun litt melk/pupp (hvis ikke vann funket) og ble lagt i sengen igjen.. nå får hun melk kl 05.00 og det synes jeg er helt topp for hvis ikke så blir det amme stopp... vil gjerne amme til hun har vært i barnehagen en stund.... pga antistoffer ol.

Jeg tror ikke du trenger å bekymre deg så mye, det meste går seg til etterhvert. Jeg ammer fremdeles min lille gutt på 15 mnd når han skal legge seg, men veldig ofte er han mett og våken når jeg legger ham i sengen etter amming. Han snur seg over på siden og sovner etter en liten stund. Han får også pupp om natten hvis han trenger det, men stadig oftere sover han natten igjennom. Nå er det bare ca hver 3 dag at han trenger litt pupp om natten. Jeg ser ikke behovet for noe avvenning og skriking - dette løser seg av seg selv tror jeg.

Hos oss har det gått av seg selv (samme som Hønemor). Lillemann er 15 mnd. og nå er det ikke hver kveld han vil ha pupp. Hans sover stort sett igjennom annenhver natt uten å våkne. Det er ikke alltid han vil ha pupp om han våkner heller.

 

Når det gjelder Wahlgren-metoden fant jeg en link om det her:

 

http://www.sjalbarn.se/data/forum/viewtopic.php?t=22224

Hei hei!

Tusen tusen takk for gode svar!

Og det var godt å høre at flere ammer babyene ennå og koser seg med det. jeg føler liksom et press fra andre at jeg burde kutte ut ammingen, at jeg bare gjør det værre for babyen å lære å sovne senere..

Det er klart, får jeg henne til å slutte med bitingen (som dog kun er når hun kjeder seg!) så vil jeg gjerne amme lengre. jeg synes det er kjempekos og datteren min elsker jo disse puppene over alt på denne jord......

Jeg synes det er vanskelig dette med soving og natta...

Hun har alltid vært glad i å sove og sover masse, men da som sagt, kun med pupp (og så legges i egen seng).

På dagtid er jeg på jobb (80%) så da har hun dagmamma (min mamma!) og da legges hun uten problemer i egen seng når hun er trøtt. Dvs. mamma har henne i fanget og synger et par sanger og bysser litt (ingen flaske eller smokk, kun koseklut) og så legges hun i egen seng. Det samme gjør pappaen når han legger henne.

Hun sovner før Trollmor er sunget for andre gang.

Det er jeg som er problemet! Meg, med mine gode pupper.....!

Hun sov rundt på nettene fra hun var 7 mnd. (kom inn på eget rom) og helt til nå rett før 1-årsdagen.

Nå er hun snart 13 mnd. og har begynt å surre fælt....

Våken 1-4 ganger per natt og skal bare ha pupp, pupp og atter pupp.

Det er klart, det har vært en gjevnlig strøm med tenner nå (hun har fått 6 tenner på 4 uker) og det kan være det som gjør det.

Jeg trøster og trøster og slipper fram puppen når hun ber om det, for jeg føler at det er det riktige.

Men det er klart jeg lurer jo på hvordan framtiden vil bli, å dersom det er lettere å avvenne henne nå så tar jeg heller den støyten nå enn å ha en 2-åring som springer etter mamma og skal ha pupp!!

  • 8 år senere...

Rutiner. Middag, drikke, tannpuss, skifte til pysj, legge i senga, si natta. Hver eneste kveld. Våkner ungen, gå inn, si natta, legg ned i senga, gå og legg deg selv. Hver gang. :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...