Storken om en måned..

[Madley]

Det er et drøyt halvår siden vi bestemte oss at NÅ skal vi gjøre det.

Dagene og ukene er og har vært fryktelig lange. Men nå er det ikke lenge igjen.

 

VI reiser nedover til dag 12 og blir der i litt under en uke. Så blir det litt ferie også.

Jeg grugleder meg. Jeg er kjempenervøs og kjempespent. gruer meg til ventetiden og til å telle dager til el. ( nå er jeg regelemssig som ei klokke, men likevel.) Gruer meg til å vente på mensen, eller vente på at den ikke skal komme.

 

Det er til å bli heidundrende skrullete av!

Hvordan overlevde dere ventetiden?

[❤lille stjerne❤]

Hei! Vi prøver så godt vi kan å overleve ventetiden, det er ikke lett!!! Vi ventet veeeeldig lenge på el, den kom ikke før på dag 26 og vi testet fra dag 14, så vær forberedt på at selvom du er regelmessig, så kan kroppen bli litt "satt ut" når det virkelig gjelder!

Vi var på Stork for en drøy uke siden, det var en flott opplevelse! Men nå er det venting og føling etter symptomer....Heidundrende skrullete er akkurat det rette ordet ja! Prøve å interessere seg for andre ting er rådet. Ikke så lett når alt annet føles heeelt uvesentlig! Men det er veldig bra å ha dette forumet, skriver og leser mye her og får svar. Det hjelper mye å holde litt kontakt med andre som går gjennom det samme!

Ønsker dere en god tur til Stork og lykke til!

[Raga]

Hei!

Har dessverre få trøstens ord å komme med, for prøve- og ventetida oppleves gjerne fryktelig spennende og altoppslukende. Enhver lille kroppslige endring kan tolkes som tegn... Men hold ut;)

Til tross for den gode nyheten, syntes jeg også at første trimester var tøffere enn antatt. Slikt er imidlertid selvsagt individuelt.

OG; etterhvert føles det (nesten) bare fantastisk med voksende mage! Dét er mindre individuelt...

[Regnbuemor til 2]

Masse lykke til til dere. Vi skal nedover ca to uker etter dere, og gleder oss masse. Vi drar for sjette gang. Første gang ble vi gravide, så da drøyde det naturligvis litt før vi dro ned igjen. Nå i høst var vi nede fire ganger, uten hell. Tok en pause og er klare igjen. Så dette med venting, begynner vi og få litt erfaring med. Det som er litt trist er at jeg ikke har noe godt fasitsvar til hvordan denne tiden skal gå unna lettere. Det må bare gå sin gang, det er en del av det hele. Men når man ser tilbake på det så kan man le litt av det. Det er fjorten dagen av livet, en liten dråpe i havet egentlig, men de føles jo så uendelig lange der og da. Man får ta seg et hobbykurs kanskje. Lære om strikking, eller nuppereller, eller hardanger søm! Eller matlagingskurs, om sunn mat til man forhåpentligvis skal gå gravid!