Mange her med to barn og mann som jobber skift?

[Anonym bruker]

Lurer litt på hvordan andre opplever det å ha lite barn + barn i trassalderen og å ha en partner med skiftarbeid. Hva hjelper han til med? Er han "fritatt" for det meste fordi han jobber skift? Her føles det nesten som om han bare jobber og sover... Hvordan fordeler dere arbeid i huset og ansvaret/omsorgen for barna? Forventes det at dere skal være supermammer med kontroll på alt, eller føler dere at fordelingen er rettferdig? Bare lurer litt, en smule fortvilet og sliten her nå. Stadig nye forventninger om hva jeg skal klare og ha styr på, ingen forståelse for at jeg er sliten etter lange dager. Hvordan få mannen til å forstå at det å ha ansvar for to barn + stort hus og liten avlastning er slitsomt? Eldste er i barnehagen noen timer om dagen, men det er jo fortsatt noen timer igjen av dagen utenom det. Slitsomt å ikke få anerkjennelse for noe; bare kritikk for det jeg ikke orker.

[blond]

Jeg tenker at når han er på ute-jobben sin så er jeg på hjemme-jobben min. Den tiden vi ikke har jobbene våre får vi dele mest mulig. Det inkluderer også husarbeid og annet som skal gjøres. Jeg tror det fort kan bli slik at den som er hjemme-arbeidende tar ansvar for alt som skal gjøres i heimen, og det blir feil i mine ører. Begge har behov for fritid og avslapning. Dessuten er det skilsmisse-forebyggende at husarbeid er mest mulig likt fordelt.

 

Kanskje på tide å ha en prat om hva dere forventer av hverandre og hvordan dere begge skal bli mer fornøyde? I en slik samtale er det viktig at begge er opplagte og rolige slik at det ikke bare blir gjensidige anklager...

 

 

[Mamma til tre]

Mannen min er veldig flink til å ta seg av barna når han er heime. Det meste av husarbeidet fell på meg, men det er sånn det blir når eg har ein mann som jobber fulltid pluss at han er bonde og har masse oppgåver på gården pluss at vi også held på med oppussing...

[3 prins på vei]

Når min mann er på jobb, er ansvaret for barna mitt, men når han er hjemme, deler vi ganske likt. Er han hjemme i leggetid til den eldste, er det for eksempel helt opplagt at han legger han. Han har jo ikke sett barna hele dagen, og han syns det er koselig å få være litt sammen med dem. Da kan jeg konsentrere meg om minstemann som er to måneder. Etter leggetid koser vi oss sammen med babyen. Jeg ammer, og vi tar det sosiale, eller kveldsstellet sammen. Jeg syns han er flink, og husarbeidet har vi på fellesen. Jeg tar ofte det daglige, siden jeg er hjemme. Som å rydde kjøkkenet, vaske klær, re senger, tørke støv. Har han fritid, vasker han gjerne vinduene, badet, og tar disse tingene som kan i praksis bli vanskelig alene sammen med to barn. Jeg vet at min mann er flink med husarbeid fra før vi fikk barn, og hadde det ikke lagt i hans natur, tror jeg at jeg hadde lært han opp. Det er lett i forelskelsens rus, og godta mye, men dette er jo et helt liv, og jeg er ikke kommet til denne verden bare for å plukke opp andre sin møkk. Har vi et hus sammen, så er det i fellesskap, mener jeg!! Snakk med mannen din, og få han til å forstå at du også trenger tid for deg selv, og er sliten. La han få slippe til, og på en fridag få ta barna fra morgen til kveld. Ikke legg alt i hendene på han da heller, men la han få gjøre egne erfaringer.da vil han etterhvert skjønne at dette er mer enn en lang dag på jobb. Det funker ofte bedre det enn en lang prat. Men det går jo ann å gjøre begge deler. Ønsker deg masse lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har det vel i grunnen som deg, men i stedet for å klage tar partneren min i et tak der han synes ting er ugjort. Det synes jeg godt du kan forlange av din partner også. Han er nødt til å ta hensyn til at du ikke bare skal VÆRE der, men faktisk gi barna dine en TRIVELIG oppvekst i tillegg! Lange ettermiddager/kvelder aleine med barna sliter SÅ MYE MER på humøret enn normale 8-16 dager!

[Shiraa]

hei sann.

ja her har vi det sånn.... mannen har to jobb. han kan jobbe fra 07-22 eller fra 07-17. i det siste har det blitt mye dobbel skift. men uansett er han aldri til noe særlig hjelp. vi har to barn på 4 år og 1,5år (+4mnd på vei med neste) han har byttet bleie en gang i hele sitt liv....!!! og når han kommer hjem fra jobb orker han ingenting og bare klager over at det ikke er ryddig nok. skjønner ikke hvordan jeg forklarer at barna leker hele tiden kan ikke ta bort lekene et par timer før han kommer heller.... klager over at maten ikke er bra eller tidsnok.om at jeg en dag ikke har fått vært ute for å kaste søppel.. ja han klager for alt og har lite forståelse for at jeg blir sliten av barna. fordi eldste mann er jo så slevstendig... jeg får lyst til å slå han i huet med noe hardt no!!!

har nettopp fått plass for eldste mann i bhg, men faren ønsker at han skal gå i bhg på bekkestua, og vi bor 30 min fra byen med t-bane,i en annen retning... og det skal være jeg som må hente han hver dag med de to andre barna... jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre med han jeg forstår ikke hvordan han kan tro at jeg skal greie alt det her.. noen som har noen råd til oss...?

[partyoffive]

Har en paa 3 1/2 og en paa 1 1/2 aar. Mannen min jobber i restaurant bransjen, saa skiftene hans er 12-14 timer om dagen, og kan vaere tidlig/sent om hverandre. Dagene er lange, men de gaar allikevel greit. Vi holder oss travle med venner, aktivitieter, shopping og hjemmekos. Men kveldene er harde synes jeg. Bara er trotte og sutrende, du er sliten, middalg, bad, leggetid...Jeg gjor de fleste kvelder alene.

 

Det som holder meg gaaende er at naar han er hjemme er han flink til aa hjelpe med barna, og ogsaa til aa dytte meg ut doren for aa gjore ting for meg selv; gaa ut paa kino eller middag m/en vennine, gaa til en cafe og ta en kaffe og lese et blad....hva det maatte vaere. Det hender ikke ofte, men vi prover. naar det gjelder husarbeid.....jeg tror jeg leste ett innlegg her hvor mamma fikk hjelp av mannen sin til husarabid. Er de ikke alle ganske daarlig paa det da? Jeg tror man maa ta det gode med det onde, ogsaa veie opp hva som er viktigst.

 

Banner til meg selv at han ikke 'gjor rent' etter seg - oh ja! Plager det meg at jeg plukker opp etter han like mye som etter barna mine - oh ja! Men...det gaar over og jeg troster meg med at denne epoken av livet gaar ganske raskt. Kanskje vi til og med vil savne det litt en dag? Godt raad: Alltid ha et glass vin paa lur til aetter barna er i seng!!!

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på tre år og en jente på seks mnd. Jeg ser ikke på det som problem at det forventes for mye av meg, for det gjør det ikke rett og slett. Vi deler på det meste selvom han jobber skift.

 

Derimot syns jeg det er småslitsomt de ettermiddagene han jobber sent. Med aktivisering etter bhg, lage middag, legge begge. Da er det deilig å dumpe ned i sofaen etterpå.

De dagene han er hjemme på ettermiddagen deler vi på alt. Og han anerkjenner den jobben jeg gjør her hjemme.

[Anonym bruker]

Åhh...Vi har krangla mye om akkurat denne situasjonen!!

 

Vi har to barn på 9 mnd og 4 år. Hun eldste går 80% i bhg.

Jeg har begynt å jobbe som dagmamma nå, og siden han er så liten, så sover lillejenta mi og dagbarnet ofte på skift (for de må jo sove når de har behov). Da har jeg ofte ingen pauser iløpet av dagen. PÅ slutten før han blir henta, forbereder jeg middagen litt. Når han blir henta, må vi skynde oss i bhg å hente storesøster, hjem å lage ferdig middag, lek/aktivisering, stell og legging av begge.

Når de er sovnet, må det ryddes, husarbeid må gjøres, og jeg må legge meg tidlig, for jeg ammer en gang per natt enda, og de starter dagen rundt 7. Får vel tid til å se et TV-program i løpet av kvelden.

 

Samboeren min jobber annenhver uke kveld, dvs han drar kl.14, og jobber til 00.30...Ofte er det overtid også, så han kommer da hjem rundt 02. Da må han jo koble av litt når han kommer hjem..Finne "roen"..Sovner vel ca 03-03.30, og sover til ca 10. Den tiden han er våken, slapper han av mest som regel, for så lange dager gjør ham sååå sliten.

Jeg får ham vel til å ta ut av oppvaskmaskina, gå med søppel, skifte en bleie eller noe sånt, men det er ikke stort.

Vanskelig å vite hvor mye man kan kreve liksom...

Føler jeg må være supermamma iblandt! Rekker jo knapt å ta meg en dusj...Og litt for ofte legger jeg meg alt for sent, for det er så godt med egentid, og da blir neste dag ekstra slitsom.

 

Så jeg er nok alenemamma annenhver uke jeg...Skal ikke syte, men..

Dere får pepre hvis dere føler for det!:-)