kanskje forlate dere..

[veca'sbaby]

hei..

er egentlig litt trist da, men har tenkt mye de siste dagene...

jeg og samboeren er litt på kollisjonskurs, se.. ikke sånn med vilje, ingen krangel men vi bare virker som finner mer og mer ut at det kanskje ikke er oss for alltid..

jeg har en baby i magen, og er nå 12+0 på vei, og jeg er SKIKKELIG redd.. jeg har to barn fra før.. 4 pg 8 år.. vil ikke bli alene mor med TRE barn.. dessuten kan jeg ikke se for meg samboeren som helgepappa, han er for "ung" til sinns.. så har snakket mye med venner, og mammaen min, som råder til abort, når ting er så usikkert. Man har jo ikke akkurat god tid heller!!!

uff.. vanskelig, asså.. kjenner jo liv, har sett den lille også.. men ennå ikke skapt de helt store båndene da.. er for tidlig til det..

Jeg er skikkelig motstander av abort, men kun hvis det blir misbrukt,da..

redd jeg skal angre for resten av livet enten jeg tar den vekk eller ikke..

når man er så usikker på fremtiden, kan man ikek bringe enda en uskyldig inn i dette, føler jeg.

hva syns dere?

[*Lucia*]

Uff, det er ikke lett! Vanskelig å gi noe råd i en slik situasjon. Jeg personlig ville aldri klart å tatt abort etter at jeg har kjent liv og sett barnet på UL (så sant det ikke var noe alvorlig galt med barnet)

 

(har aldri vært i situasjonen så jeg vet ikke, men jeg kan aldri tenke meg at jeg hadde klart det)

 

Var graviditeten planlagt? Hva har skjedd siden du / dere har funnet ut at det KANSKJE ikke blir dere for alltid?

Man kan aldri vite om et forhold holder eller ikke, uansett hvor mye man vil kan jo ting skje...........

 

Vanskelig, du sier du er skikkelig abort motstander hvis det blir missbrukt..... Jeg er for selvbestemt abort, men i ditt tilfelle føler jeg KANSKJE at det er å velge den letteste løsningen........

 

Sorry vecababe, du spurte hva vi mente. Dette var min mening. Håper du velger det som er riktig for DEG og ingen andre!! Lykke til! :-)

[Tess30]

Heisann!

først må æ jo si at det e vell ingen lett avgjørelse du står oppi akkurat nu...Men trur bare du må kjenne sjøl ka som e best...Vess det nu går skikkeli skeis me dæ og kjæresten din e det jo kjempekjipt å sette aleina me 3 unga....Det e sikkert kjemepetøft, men samtidi e det jo mange som vil og klare det! men da vet æ egentli ikkje kordan den har det egentli inni sæ...Trur det e veldi slitsomt....

Men vess du vet me sikkerthet at det forholdet ikkje kommer tell å vare...e det jo littt synd at den babyen aldri skal oppleve at mamman og pappaen sin e lykkeli ilag....

 

Nei detta blei vesst bare mye rot....Kjempevanskelie greier....

 

Men kjenn etter ka kroppen din vil, og ka du innerst inne har energi tell!

 

 

Klem tell dæ!

[veca'sbaby]

jeg og samboeren min har vært sammen i totalt NESTEN toår, med et opphold på to mnd. Han drev å hev meg og barna ut i tide og utide, hadde ikke hatt ordentlig dame før, alltid bodd hjemme.. jeg gav alt, men tilsutt sa det stopp..

MEN etter de to mnd opphold, ville han prøve igjen, ville bli voksen, ville det skulle være oss for han elsket meg så indelig.. det gikk to mnd før jeg selv ble usikker, noe jeg ikke har vært før(bare gitt alt selv om han ikke gav noe)

det ordnet seg da også. Dette skjedde i januar i år.. jeg tok ut spiralen min av medisinske grunner, og satte ikke inn igjen ny med en gang, og vips gravid. mistet denne, men innen jeg fikk mensen igjen (som jeg aldri gjorde) var jeg atter gravid..vi gledet oss over dette, jeg tenkte som så at når han får sin egen, vil han bli voksen.

Jeg klager ikke,han har vært topp.

Men vi er mye uenige, særlig om barna mine. merker han er mye sinna på dem, bare gleder seg til vi har alenehelg osv. Det preger meg. Jeg elsker dem jo.

Men som sagt tenkte jeg at dette ville gå seg til.

Brått nå har jeg fått litt slag i ansiktet ved at jeg tror ikke vi begge ønsker å fortsette sålenge ting ikke blir bedre. Det er kommunikasjon i bunn og grunn vi sliter med.

Jeg elsker han over alt, og håper seff vi klarer dette. Vi er på vei til å kjøpe oss hus, osv. Men vi sliter litt økonomisk, og jeg er redd det skal bli ENDA verre.. Det er absolutt ikke noen enkleste løsning for meg/oss altså.

jeg har vært gjennom 7 stk spontanaborter gjennom tiden, har rett før graviditeten fått operasjon gjennom trygden for å få mindre pupper, og ta bort løs hud på magen etter de forrige svangerskap. Alt dette går jo da til spille. Legen min ville jeg skulle være sikker før jeg tok imot dette barnet.Har ikke hatt noe stabilt forhold, og en baby gjør ikke ting lettere.

nei jeg vet ikke jeg altså. VI skal snakke om det ikveld.. mulig jeg ringer legen i morra og bestiller..

han er klar for det han også.

[veca'sbaby]

tusen hjertelig takk:)

det varmet:)

[Tess30]

håpe du finn ut ka som e rett førr dæ! Førr det e jo i bunn og grunn dæ det går ut over ansett!!! Du som sett igjenn aleina vess det går dårli!

[veca'sbaby]

takk for det.

JEg tenker egentlig litt på han og da. Han blir jo sittende der og betale i dyre dommer.. Trtor nok det beste for MEG er abort. Jeg som aldri hadde trodd jeg ville TENKE tanken engang. Men sånn kan det jo gå..

vært så mye tull der, jeg orker liksom ikke enda mer nå. Har jo mine to andre, og det er nok når ulykken setter inn.. stakkars babyen da! finner det nok ut, jeg vil vi skal være enige, så ikke det blir anger og bitterhet der. han sier vi har god tid, og at vi kanskje skal få det stabilt først, om vi klarer det..

jeg er jo enig...

[Anonym bruker]

Da jeg gikk med mitt første barn, sa min daværende kjæreste at han ville gå fra meg hvis jeg ikke tok bort barnet. (Vi var 17 da) Jeg sa at da valgte jeg barnet foran han, og at det var min avgjørelse ettersom det ble i hovedsak mitt ansvar likevel.. Etter en stund angret han seg, og ville prøve igjen.. Da jenta ble født ble han overlykkelig, og er en veldig snill pappa.. Vi er ikke sammen lengre, men det har helt andre årsaker.. Vær HELT!!! sikker før du gjør det i alle fall. Kanskje han også forandrer seg helt etterpå!! Bare delte min erfaring.

Støtter deg uansett!!

[veca'sbaby]

tusen takk for det, kjempefint at dere deler erfaringer.

Det er jo derfor jeg skriver inn her. Må bare kritisere også, jeg tåler det jeg. vet at jeg tar et liv, selv om det ikke er stort nå.

Jeg vet selvsagt at det vil bli tungt, at jeg vil sørge, jeg er jo et oppegående menneske som er veldig glad i barn.

Jeg kunne jo håpe at at han forandrer seg, og at forholdet blir "perfekt" og alt det der. Jeg har kjempet hardt for dette forholdet siden dag en. hver gang han dumpet meg var det fordi han ikke orket ungene mine, ikke noe med meg å gjøre. Han sliter med sin mors død, osv, og er ikke en åpen person, imotsetning til meg.

Så jeg vet helt ærlig ikke hva som skjer. trodde jeg ville knekke hajn totalt med å si jeg tenkte på abort, så jeg gruet meg veldig, men han støtter jo.. sier ikke at jeg SKAL gjøre det, men at jeg må tenke meg godt om, siden jeg må ha ansvaret hvis det går galt..

så vi får se hva som kommer frem i kveld.

Tusen takk for støtten:)

[*Lucia*]

Lykke til i kveld!

[vips-77]

Du må virkelig følge magefølelsen din, men å få et barn vil jo i hvert fall ikke gjøre ting bedre for forholdet. Bare dumt å bringe en uskyldig baby til verden hvis den kommer til et ulykkelig forhold... Men likevel må man jo alltid være forberedt på å bli alene og da.. Mye kan skje...

Jeg er i et forhold med en som har ei datter fra før og når du skriver at han gleder seg til dere er alene så er det et litt faresignal spør du meg. Jeg vet med meg selv at hvis jeg ikke hadde taklet at han har et barn fra før, hadde forholdet gått til h.... til slutt....

Men uansett hva du gjør, så lykke til.. Det er ingen andre som har noe rett til å dømme deg for dine valg, det er tross alt du som skal leve i dine sko...

[god jenta]

jeg vet ikke hvordan du har det og jeg har ikke barn fra før, men hadde min mann og jeg gått fra hverandre nå hadde jeg aldri tenkt på abort engang(er i grunn motstander men kanskje også fordi dette er mitt første barn...)

 

sikkert tøft nok å ha ansvar for to alene for og ikke snakke om tre..

er i grunn kjempe glad for at jeg ikke må ta den avgjørelsen du må ta..

 

men ta den avgjørelsen som du syntes er best for deg

 

lykke til

[veca'sbaby]

takker igjen, veldig deilig å få deres synspunkter.

Mine to barn fra før, er fra et forhold som startet da jeg var 16 og endte da jeg var 24. vi var gift i ett år. Etter dette ble jeg alene med de to, og det var veldig hardt. hadde det ike vært for vennene mine, hadde jeg ikke sittet her idag, for å si det slik. Familien min bor i Bergen og jeg i Fredrikstad, så der er det lite støtte.

Derfor vet jeg hvordan det er å være alenemor, og jeg unner ikke enda en baby det. Såklart ting kan sje om man kan ALDRI vite, men når man vet at dette kan virkelig gå ille, hvorfor gjøre det da, liksom.

Slik ting er nå, om jeg aborterer, kan jeg begynne å jobbe også.

Det får jeg ikke gjort ellers.Hjemmeværende alenemor på trygd? sikkert fint det, men der har jeg vært, og det er ikke flott og fint asså..

klem

[mensana]

Følg magefølelsen din og _ikke_ ha dårlig samvittighet for at du tar et valg som er til det beste for deg selv og de barna du allerede har.

 

Ønsker deg lykke til uansett hva avgjørelsen din blir.....

 

*stor klem*

[Tess30]

og husk at vi tenke på dæ!

[popkind]

Hei vecababe!

Stakkar deg, nå har du det sikkert ikke lett. Dette er et veldig vanskelig valg, jeg snakker av erfaring! Men du skal huske at du er den eneste som vet hva som er riktig for deg akkurat nå! Håper du kommer frem til en løsning som er den beste for deg. Riktig masse lykke til!

 

*klem sendes*

[veca'sbaby]

tuuuusen takk, jeg er glad for å ha dere asså..

blir rart å forlate dere..

Vi snakket masse om det i går, og vi er enige og kommet til den beste løsningen, jeg vet det er det beste for meg, selv om det er hardt.

Så jeg har bestilt time hos legen i morra, og hun bestiller aborten for meg. Må jo forte meg også.

MEn det går nok bra, jeg er da fortsatt ung. Skulle forholdet gå bra, og vi får stabilitet, kan vi jo prøve igjen om noen år. Da er sikkert økonomien bedre, og forholdet.

Det kommer til å ordne seg!

Jeg prøver iallefall å tenke positivt, og se fremover:)

tusen takk for all støtte, dere..

Og MASSE MASSE lykek til alle sammen med magene og alt.

Håper dere får det kjempebra alle sammen med nurkene deres:)

tankene mine er hos dere:)

klem til dere alle

[Angelas_Baby]

Lykke til hos legen da

Det er et kjempetøfft valg, men så lenge dere ikke har det særlig bra sammen, er det nok det beste for DEG og begge barna dine også! Jeg vet selv at det ikke er fryd og gammen og være alenemamma!! Ville ALDRI blitt alene-mamma frivillig igjen! (Så samboer'n kan bare prøve å kvitte seg med meg nå!!!)

 

Og selv om du tar abort nå, så kan du jo alltids få barn igjen senere, når du/dere er klare for det

Lykke-lykke til, og håper forholdet deres ordner seg igjen

Og vær stolt at du klarer å ta et sånnt valg, det er det ikke alle som hadde klart!