Hvorfor må enkelte "ta opp så mye plass"

[Henrikke]

For å ta det viktigste først, det er kjempeflott at vi har sånne forum, og det hjelper mye å teffe flere som slitet med det samme som en selv.

 

Men klarer ikke å unngå å ergre meg over enkelte som bretter ut sin situasjon som om de var de eneste i verden som hadde plager og sorger, og har et enormt oppmerksomhetsbehov. Dette er absolutt ikke en konkurranse om hvem som har det verst, men jeg klarer ikke å unngå å bli provosert av påstander som " det er enklere å miste et barn for da skjønner alle sorgen", og at nå er det vår tur fordi vi har prøvd så lenge og vi ønsker det mest. Det er desverre ikke slik det fungerer!!

 

Vår historie er lang og vond, og jeg orker ikke å gå for mye i detaljer. Men vi har vært igjennom 9 forsøk, og må til utlandet for å få utført de neste. Den forferdelige psykiske påkjenningen med håp og skuffelser, samt en økonomi som er elendig på grunn av dette, gjør at terskelen for irritasjon har blitt lav. Klarer liksom ikke å skjønne at de som har vært igjennom ett misslykket forsøk føler at livet er over... Vi kommer alle i mål til slutt, på den ene eller andre måten, foreldre skal vi bli. Det gjelder bare ikke å gi opp håpet!!

 

Jeg vet det er bare å unngå å svare/lese sånne innlegg, men velger i stedet å holde meg i bakgrunnen. Og mange av dere er bare helt fantastiske, har hentet mye nyttig informasjon her inne!!

 

Dette er bare et lite ønske om at vi prøver å ta hensyn til hverandre, vi er mange som sliter og har mistet, prøv å være til støtte og oppmuntring for andre i stedet for å bare fokusere på egen elendighet.

[Gjest]

Kjenner at jeg blir litt provosert av dette innlegget, for jeg har aldri oppfatte noen her inne som "uhu,jeg fortjener å bli gravid mer enn deg eller deg."

Synes egentlig det er litt synd at det skal bli fremstilt sånn.

Folk er forskjellige, folk tolker og takler sorg på forskjellige måter.. La nå de få lov til å gjøre ting på sin egen måte. Kanskje ikke alle har evnen til å snakke om ting og si ting høyt...Kanskje de føler seg totalt alene om dette.. Å få et lite lys i tunnelen kan hjelpe for mange.

Ikke alle er like flink til å ordlegge seg.. og ting kan bli oppfattet annerledes enn det er..

Jeg skjønner hvem du sikter til og hvem du mener ut ifra påstanden som du skrev.

Selv om du har et annet syn på saken og kanskje har vokst mer grunnet din situasjon, så er det ingen grunn til å be andre om å styre seg og slutte å legge ut om sin sorg og sin oppfattelse av sorgen. Det får bli som du skriver, la heller være å lese det..

 

Vær heller til støtte og la andre få dele sin sorg hvis de vil.. La de få ta det ut på sin måte.. Ingen blir skadet.. ikke noe galt skjer.....verden er en gang sånn at vi er forskjellige... og det må vi også respektere.

 

Om man mister et eller flere barn, sorgen er der uansett. Så jeg skjønner godt at noen føler at livet går i grus når man mister.. om det er på 1 eller 10 forsøk.

Let etter følelsen selv..Du har vært igjennom 9 forsøk..da vet du hvordan smerten føles....

 

 

 

 

 

 

[Gjest]

Obs dette er ikke et sinna innlegg fra meg altså...Kjente bare hvor lei meg jeg ble og hvor provosert jeg ble ...Håper ingen følte seg støtt.

[snøfilla - mamma til 2]

Vet at jeg selv tar "mye plass" her inne i perioder, men så prøver jeg å veie det opp ved å bry meg om andre (når jeg husker på det...) Og så tror jeg det er litt sånn at jo mer man er her inne jo mer oppmerksmhet og støtte og trøst får en...

 

Men det er klart at i perioder er vi alle hormonelle og hudløse og tar oss nær av eller blir såret av ting som blir skrevet. Når jeg er helt egoistisk og selvsentrert så ønsker jeg at vi som aldri har vært gravide og fått barn skal få oppleve å lykkes med ass. befr. Jeg mener faktisk at hvis det finnes en gud (men det tror jeg ikke det gjør), så bør han prioritere oss. Det er klart at en sånn uttalelse kan såre og provosere mange, men av og til har jeg behov for å sette ord på mine innerste følelser, og da er jeg glad for at nettet og jentene her finnes.

 

I en utopisk verden er vi alle like og vi lykkes (eller mislykkes) like ofte. Jeg jobber med ungdom og mange av dem sier ofte "det er ikke rettferdig" - og da må jeg gi dem rett i det. Det er ikke rettferdig. Livet er ikke rettferdig. Det er en egenskap ved livet at det ikke skal være rettferdig. Og som voksne mennesker vet vi dette og i en fornuftig hverdag klarer vi å forholde oss til det.

 

Men derfor er det så godt at dette forumet eksisterer, for da kan man få lov til å trasse & hyle & skrike & synes synd på seg selv så mye man vil... Jeg kan rett og slett få være MEG - fortvila, usensurert og irrasjonell. Og vite at jeg blir tilgitt etterpå fordi alle som sliter med barnløshet vet hvor naturlig og viktig det er å gi slipp på kontrollen av og til og bare være liten og sår.

[ano`num *17.03.10*]

Dette forumet er for oss som ønsker å snakke ut om akkurat dette.

Dette som resten av verden ikke forstår.

En må ha prøvd for å virkelig vite...

Jeg tar også opp veldig mye plass. Nå siste ukene har jeg ikke orket å være her. Vil bare glemme hele babylaging opplegge en periode for å klare å komme meg videre.

For å gjøre det må jeg blåse ut all den urettferdigheten jeg føler blir lastet over på meg til tider.

Jeg vet at barn ikke betyr alt her i livet. Men når det største ønsket nettopp er å få barn tar det opp veldig mye av både tid, tanker og penger!

 

Jeg synest alle her inne er veldig flinke til å støtte opp hverandre. Hadde det ikke vært for det hadde vi heller ikke lagt ut sann "nå har jeg det vondt" innlegg. Men forumet her inne inneholder veldig mye av "resten av verden forstår ikke oss" saker. I tillegg til at vi kan hente veldig mye informasjon av hverandres elendighet. (Jeg har hvertfall greid det....)

 

Den setningen du nevner er forresten min. Den har blitt tatt ut av sammenheng mange ganger nå.... Da av noen som ikke skjønte eller ville skjønne tankene _bak_ det innlegget!

Jeg er sikker på at du ikke har greid å vært positiv gjennom alle dine år du heller.....

[Mamman til Sofie 180207]

Slutter meg til øvrige svar du har fått Henrikke;

Synes dette er et fantastisk forum, nettopp fordi det er lov å hyle ut sin redsel eller evt skuffelse...

Her er det mange med god erfaring, og jeg har hentet veldig mye nyttig informasjon her fra.

 

Vi har mistet en gang, og er nå redd for at vi mister igjen... kjenner meg veldig godt igjen i følelsene mange har når de mister, det er ikke alltid så lett å gyve på'n igjen uten å sørge....

 

For mange er kanskje det forumet her det eneste stedet man kan hente støtte og hjelp; for vår del er det hvertfall ikke mange vi kan snakke med slike ting om.

 

Derfor jenter; så uendlig glad for at dere finnes her ; uten dere hadde jeg blitt gal!!!

 

[*Lenn* :-))]

Hei Henrikke.

Jeg forstår hva du sikter til. Jeg har også stusset over et par innlegg, men bare latt være å svare på dem....)

 

Tror og mener positivt at de aller aller fleste her inne tenker på andre, og er oppofrende og oppmuntrende.

Man kan ikke måle sorger i antall forsøk. Like lite som man kan måle sorger oppmot hverandre. En sorg er en sorg for hver enkelt av oss, og det må den få lov å være.

Noen takler livets strabaser og prøvelser som en drøm, mens- akk o ve- andre sliter veldig (som meg selv i perioder.....)

Jeg syntes det var grusomt begge gangene jeg mislyktes på forsøk. Håpet og troen og forventningene er like store på første forsøket som på det 5.........

 

Akkurat den setningen med at "man unner andre å oppleve dette, for da skjønner de kanskje bedre hva vi sliter med" (eller noe lignende som har stått på trykk), tror jeg(håper jeg) kommer i ren frustrasjon.

Tror egentlig ikke noen unner andre å oppleve sorg og smerte. Det er fryktelig vanskelig for andre å forstå det presset vi gjennomgår, og det må vi bare godta, enten vi vil eller ikke.

 

Her inne blir (iallefall jeg) møtt med en forståelse og en oppbacking som ikke ligner noe annet jeg vet om. Takk til alle flotte jenter:o)

 

La oss fortsette å støtte hverandre og la alle få komme med tanker og følelser. La heller være å svare på innlegg som du synes er irriterende.

 

Håper du fortsetter å være her og at vi kan være til oppbacking for deg framover! For det virker som du har mye å stri med!

Sender deg mange varme tanker:o) Og lykke til!!

 

Klem fra

[Snooopi]

Må bare rette en stor takk til alle dere ærlige, fantastiske jenter, som faktisk gråter deres modige tårer her inne, både når forsøk blir avbrutt, mislykket og ikke minst når en av oss lykkes!

 

Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere! Jeg har lært utrolig mye av dere og ikke minst om meg selv.

 

Stå på jenter! Vi er her på godt og vondt og vi kjemper kampen sammen!

 

mange klemmer fra

[Marit73]

Dette er jo ett forum der vi kan snakke med de som har opplevd det samme som oss så da må vi vel dele erfaringer på godt og vondt!!! Vi er alle forskjellige og takler ting på forskjellige måte og det må vi akseptere. Jeg er inne og leser her omtrent hver dag og leser om dere, men har lite å bidra med enno siden vi ikke har startet med behandling . Skal på forsamtale på mandag og håper og starte etter sommeren. Da regner jeg med jeg forstår mer av det dere opplever så jeg kan delta i samtalen. Synes iallefall dere virker som en gjeng som støtter opp hverandre hele tiden så jeg ble litt sjokket over dette innlegget... Kanskje jeg forstår mer etterhvert.

 

Må si jeg føler inderlig med deg med å opplevd så mange skuffelser. Håper virrkelig det går bedre med deg neste gang!!!

Jeg er nervøs på i det hele tatt å starte denne prosessen

[Ann-ch.]

Egentlig så er jeg ganske enig med hovedinnlegger her. Dette er et fantastisk forum,der vi støtter hverandre på godt og vondt. Men ......

Det er enkelte innlegg som jeg også reagerer på,men har valgt å ikke lese eller bare latt vær å svare på. For når man er midt oppi et forsøk selv,med alt det innebærer,så blir man jo bare mere deprimert og frustrert av sånne innlegg.

Men selvfølgelig får det være opp til hver og en, og skrive hva man vil.

Vi har alle våre meninger om saker og ting!

 

[frida76]

Hvis vi skal kunne dele frustrasjon og fortvilelse her inne, synes jeg det skal være plass til Henrikkes også.

Som så klokt nevnt ovenfor, vi har alle ulike ting og måter vi reagerer på. Jo flere typer og jo flere tanker det kan være plass til jo bedre, tenker jeg. Vi kan jo forstå og støtte hverandre selv om vi ikke alltid er enige?

 

Lykke til alle

klem

[nusse 77]

bra skrevet frida76..

 

[ringen68]

Synes også det er bra at alle kan få luftet tanker og følelser, både på godt og vondt. Vi vet jo alle veldig godt hva hormoner gjør med reaksjons mønsteret vårt:)

Men la oss prøve å unngå å henge ut enkelt personer, det skjer verre ting i verden enn at noen har en utblåsing her på disse fantastiske sidene. Jeg personlig er helt avhengig av å "være her" inne nesten hver dag, for å høre at jeg ikke er alene om mine "ting".

 

Klem til alle dere sterke damer:)

[Emma*den lykkelige venter]

Jeg må nok si meg enig med Henrikke.

Dett er et flott forum, men til tiden kommer det noen innlegg jeg reagerer på. Har valgt å holde meg vekke fra siden eller latt vær å svare.

Hormoner, frustrasjon og sorg gjør oss urasjonelle.

Ikke alt vi tenker egner seg for trykk, ikke engang på denne siden.

Vi bør tenke oss godt om før vi skriver så vi ikke sårer hverandre!

 

Jeg vet ikke om det stemmer, men jeg føler det slik noen ganger, at det er mange som kommer innom siden, blir gravid på de første forsøkene og går videre i livet. Jeg tror at du og etterhvert jeg, føler oss mer hjemme på FUB sine sider. Under linken for "slitere".

 

Ønsker deg, Henrikke, av hele mitt hjerte lykke til på veien mot ønskebarnet ditt.

 

Varm klem :-)

[Dronningen!]

Jeg kunne ikke vært mer enig, Henrikke.

 

Kjenner noen ganger at det blir litt for mye "mas". Jeg har ett IVF-barn så jeg skal vel egentlig være fornøyd, men vi prøver for ett til.

 

Jeg har en god stund holdt meg unna siden pga alt stress som jeg føler at siden her gir meg. Du skal spise ditt og ikke datt, gå til alternative leger, str på egg, slimhinner, antall rompetroll, hvordan de svømmer osv.

Jeg er overbevist om at kroppen ordner seg selv om man lever fornuftig og nyter livet.

 

Det kan også forekomme dårlige tips her inne. Ved uttak av egg siste gang fikk jeg et tips her inne om å drikke mye vann. OG jeg drakk!

Det fikk jeg kjeft for da jeg kom på Riksen, mye væske gjør at de tomme eggposene fyller seg opp med vann. Var så dårlig at jeg var nære på å ringe 113. Men,jeg regner med at det var godt ment!

 

Alle vi her inne har ett håp om å få barn, noen har ett men ønsker seg ett til, noen har ingen og ønsker seg det av hele sitt hjerte....

 

Jeg håper alle her på ass. befr. får den gleden av å ha ett barn, om det er med IVF, naturmetoden eller adopsjon.

 

Vil ønske dere alle sammen en god sommer og nyt den!

 

Henrikke- lykke til i utlandet!

[*Babylengsel*]

Alle bør jo bli tatt godt vare på her inne og det finne mange fantastiske mennesker her.

 

Men så er det slik at noen kanskje er laaaangt nede og trenger litt ekstra.....det kan da sikkert føles som man "tar stor plass".

 

Er ofte redd selv for å ta for " mye plass",men trenger noen her inne.

 

I den vanlige hverdagen utenfor nettet,er det jammen ikke mange som skjønner og har peiling....dessverre:-(

 

Når man har alt i alt slitt opp og ned i snart 7 år,setter det sine spor og gjør noe med deg som menneske....det kan jeg virkelig si.

 

Sender uansett en stor klem til alle som sliter med sitt***

[Henrikke]

Tusen takk for fine og engasjerte svar!! Var fullstendig klar over at jeg beveget meg inni et hvepsebol når jeg turte å komme med dette innlegget.....

Ser at veldig mange av dere tar poenget i det jeg skriver, det varmer og går meg styrke til å fortsette forsøkene. Og jeg trenger folk rundt meg som skjønner hva dette går ut på, og det finner jeg absolutt her inne.

 

Er nok mye forlangt av meg at vi alle skal finne tonen, får nok bare overse de som skriver innlegg helt ukritisk. Slik er det i det virkelige liv også, ikke alle en klarer å bli bestevenner med.

 

Mener absolutt at vi alle trenger dette friområdet til å øse ut all vår sorg, frustrasjon og smerte!! Men glem ikke å bry dere om andre også, istedet for bare fokusere på egne innlegg og hvor mange svar som kommer

[Tiny dreams ♥]

Nå har ikke jeg vært her så lenge, men så langt har jeg ikke merket at noen er slik "Jeg har det verre enn deg", som man ser på så mange andre forum!

 

Det er så trist at det skal bli slik!

Ingen kan måle smerte og sorg, og selvfølgelig er det skamvond når man mislykkes med et forsøk, enten det er forsøk nr 1, eller 10!

 

Det må da være plass til alle her, alle som skal gjennom forsøk, som trenger noen å prate med. Støtte og oppmuntring, eller en klem når ting føles urettferdig og vondt!

 

Vi sliter jo alle med det samme; å få de barna vi så sårt ønsker oss.

 

[*anonymen*]

Hei,

 

Jeg skriver ikke så ofte innlegg her, så jeg tilhører kanskje ikke en av de som tar mye plass. Men jeg har egentlig aldri tenkt på det som et problem, at noen tar mye plass mener jeg. Folk er forskjellige, og det kan feks være forskjeller med tanke på hvor åpne man er om prosessen utad. Kanskje enkelte har mer behov enn andre til å bruke et slikt forum, og det synes jeg er helt greit.

 

En annen ting som jeg har tenkt på er at det ikke må skapes en "kultur" her inne om at noe ikke er greit å si/skrive. Det er som noen sier over her at man ofte blir irrasjonell og tenker tanker man synes er fremmede for seg selv også (jeg gjør ofte det, og må innrømme at jeg har litt problemer med å forsone meg med min situasjon som ufrivillig barnløs). Dessuten når man er langt nok nede så kan man ikke forlange at man skal være overmenneske heller, kanskje man ikke har energi til å føle med andre i alle situasjoner, og det er jo også helt greit. Innerst inne bryr man seg jo om andre til tross for sorgen man opplever selv. Synes generelt at man i dette forumet er flinke til å være medfølende mot de andre brukerne.

 

Mvh,