små som slår,lugger,klyper og skaller mamma

[Anonym bruker]

hvor vanlig er det i en alder av nesten 2år? Faller han og slår seg, og jeg kommer for å trøste får jeg meg nesten uten tvil en lusing. Har han begynnt å bli trøtt, og jeg bærer på han, får jeg meg en da også. Og noen ganger kommer det helt ut av det blå! Som når vi f.eks. sitter og koser oss i sofaen. Noen ganger blir han så intens ( prøver å få inn et slag, prøver å få innet klyp, osv osv, alt i ansiktet ) og sender meg så stygge blikk under prosessen at jeg nesten begynner å lure. Jeg skjønner ikke helt hvor han har det fra, for på alle andre områder er han kjempe flink! Det er aldri bråk i butikker. Han er klar og villig til å legge seg ved de faste tidene uten bråk. Han er aldri slem mot/hardhendt med andre barn, og tar heller aldri lekene fra dem. Pluss at han ikke har noen søsken han kan ha lært dette fra, og går heller ikke i barnehage. Slik oppførsel blir selvfølgelig hardt straffet nå,for vi skal ha slutt på dette! Men av ren nyskjerrighet, er det noen andre der ute som opplever dette????

[Anonym bruker]

Ja det gjør min også Han blir 2 i september. Han slår meg, storesøster, og andre barn. I tillegg klyper og og biter han. Tror det er for at de ikke kan gjøre seg forstått. Han er stort sett snill, men noen dager er det mye slag og klyp! Prøver å ta timeout på han, men det er ikke lett å følge det 100%. Til høsten skal han gå noen dager i barnehagen og når språket blir bedre vil npk det avta, får vi håpe. Han har et ustrlig temperament. Så du er ikke alene:)

[Expat]

Jeg har en liten venninne som slår og sparker den nye lillesøsteren sin når hun er sur og sliten (hvis hun kommer til). hvorpå hun sier "baby gråter"... Det er nok en periode, om en ukoselig en!

[Anonym bruker]

Har en 1,5 åring som gjør det samme. Det er visst helt normalt ja,rart nok!

Det er nok som en sa lengre oppe,de kan ikke forklare seg på annen måte.

Har også lest at det er en måte å vise hengivenhet på.

Det beste er å bare overse det,avlede de.

[Gjest]

Helt enig ,synes ikke at de skal straffes,men heller overse oppførselen deres så blir det nok bedre når språket blir bedre.

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Jeg er ikke enig i at man skal overse det!

[Gjest]

Jeg mener jo selvsagt at man skal si bestemt nei,men ikke fokusere så mye på det for da får de den oppmerksomheten de er ute etter:)

[Anonym bruker]

Nei. så hardhendt som lille-mannen vår er går det ikke ann å ignorere. Skulle jeg gjordt det hadde jeg endt opp med blåveiser, oppklort annsikt eller hårløse flekker i hodebunnen gitt!;o) Pluss at jeg heller ikke ser hva positivt de lærer av at de får lufte frustrasjon og sinne utover moren sin. Jeg er ikke her for å være hans boksebag, det er ikke min jobb. Han kan like greit lære det nå med en gang at sånt ikke er lov i vår familie. Å vente til han er eldre er bare å gjøre jobben vanskligere for oss selv, for da er han også mye sterkere. Vi skulle nå heller ha startet tidligere med å vise at det ikke er lov. For da hadde vi ikke trengt å straffe for å få fram poenget.

 

Hilsen skriver av hovedinnlegg.

[Gayza]

Min gutt er også sånn. Hos oss så henger dette sammen med at han er trøtt og sliten. Vi tar tak i det øyeblikkelig, og synes han har blitt bedre. Det jeg gjør er at jeg holder armen fast (den som han vil slå med), setter meg ned og ser ham inn i øynene og sier "ikke slå". Da roer han seg veldig fort og gjentar "ikke slå". Han hadde en periode for en drøy måneds tid siden hvor han var virkelig ille, også i barnehagen. Men det gikk over på ei ukes tid. Tror det hadde sammenheng med at han ble storebror på den tida.

[Anonym bruker]

Du har rett i det. Man må passe på så de ikke vinner oppmerksomhet på det. Verken positiv eller negativ! For alt kan bli vel mottatt! Han vinner ikke noe på det her da, annet enn 5min i tom lekegrind og 0 oppmerksomhet fra verken mamma eller pappa disse 5min uansett hvor høyt han hyler. Vi bruker en sånn kjøkkentimer for å klart vise han når tiden er ute. Og da møtes han med stor entusiasme og smil.

 

hilsen skriver av hovedinnlegg

[Anonym bruker]

Ja det er jo kjempe flott! Å bli storebror kan nok bringe fram noe sånt gitt!;o) blir spennende å se her, for knærten vår blir det i desember!

 

skriver av hovedinnlegg

[Gayza]

Men du aner ikke hvor glad storebror er i lillebror altså. Han har aldri prøvd å være bevisst hardhendt med lillebror. Det første han spør om på morgenen er lillebror. Han nusser og koser på ham hele tida. Det er så utrolig søtt :-) Men han blir megaskuffa når han ikke får bære lillebror. Han gråter så sårt, jeg får helt vondt jeg. Men hvordan få en tass på 22 mnd til å forstå at han ikke kan få bære en baby?? Hehe.

De aller fleste får en eller annen reaksjon på å få småsøsken, så ett eller annet må man nesten forvente.

[Anonym bruker]

Vi har ei frøken på 13,5 mndr som gjør slik. Men dette har blitt mye bedre, for vi har satt klare grenser. Hun startet å slå når hun var rundt 8 mndr, og vi begynte med vår reaksjon med en gang da, selv om hun ikke forstod mye. Det vi gjør er: 1. Sier bestemt nei. 2. Slår hun igjen, er det rett ned på gulvet, får ingen trøst når hun da begynner å gråte, og så går det ett minutt eller to så er alt bra igjen. Da prater vi til henne og koser og gir masse oppmerksomhet. Det fungerer veldig bra. Det blir en slags straff samtidig som vi overser og det fine med det er at hun tar ingen skade av det, hverken nå eller når hun var 8 mndr. Da hun var 8 mndr skjønte hun ikke hvorfor ting skjedde, men vi startet da for å få god rutine på det. Hadde en 2-åring gjort det hadde jeg blitt ganske så sint!!! For en 2-åring forstår hva som er galt og ikke, hadde aldri oversett det da.

[Anonym bruker]

Flott gjordt. Det er jo viktig for barnas fremtid at vi får dem til å forstå det at ingen vil være sammen med en som slår. Vi vil jo at de skal få mange venner å ha det morro med!

 

skriver av hovedinnlegg

[Anonym bruker]

Følelser...følelser...følelser.. Det er det jeg mener om dette. Som du sier så er han "grei" på andre områder og er derfor et harmonisk barn. Jeg mener at det å takle akutte følerser som sinne krever modenhet som barn i denne alderen ikke har. Selfølgelig må man slå hardt ned på det der å da ( at barn slårog biter-og det er selvfølgelig ikke greit) med det mener jeg å forklare dem strengt at dette ikke er lov, vente til man får reaksjon på tilsnakkelsen også fortsette som før.

Jeg har ei jente på snart 2 som har begynt å bite andre barn. Får klager fra førskolelæreren-som mener jeg må snakke med henne om det. Jeg mener det må tas der og da, ikke etterpå-ikke noe det skal tværes på i det lange og brede. Viktig for meg at hun ikke får negative følelser om seg selv!! Hun er svært langt framme når det gjelder språklig utvikling, så i hennes tilfelle hjelper ikke det. Ser det er mange som har svart deg allerede som opplever det samme-mener det styrker teorien om at dette er noe som tilhører alderen. Fokuser på det som er bra. Og husk:temperament er en av de mest arvelige egenskapene. Her er hun arvelig belastet med italiensk temerament fra begge sider..

[Bratsj]

Jenta vår på 22 mndr nå har endelig lagt det av seg, ser det ut til.

Hun har hatt en periode fra hun var ca 16 mndr frem til nå, men periodisk klyping og dytting og en sjelden gang biting.

Både oss og andre barn.

For hennes del tror vi det hadde sammenheng med at hun manglet språket og det frustrerte henne. Nå snakker hun masse og kan få ut mye følelser på den måten.

En gang imellom ser vi imidlertid enda, når vi tar fra henne noe hun vil ha, at hun tar ut frustrasjon og sinne med å bite hardt i en pute eller slå på lekene sine.

Både hjemme og i barnehagen var vi konsekvente hele perioden det stod på, med å si NEI og ta henne vekk fra situasjonen og leken, gi henne en time-out.

Ser ut til at det virket greit.

[undager]

De fleste barn har vel perioder hvor de slår og klyper osv. Og jeg er helt enig i at de må stoppes, sånn at de ikke får slått eller kløpet mer. Men man må ha i bakhodet at barn under 3 ikke har særlig impulskontroll, og heller ikke har utviklet evnen til å stoppe seg selv. Et barn på to år skjønner at du vil han skal slutte å slå. Men han har ikke så god kontroll over seg selv at han klarer å bestemme seg for å slutte. Så det å bli veldig streng og håpe at han slutter gir ofte ikke de gode resultatene man håper på. Likevel må man jo signalisere at dette ikke er lov (si nei, eller ikke lov osv). Men hvis de ikke klarer å stoppe selv så er det vel ofte lurt å holde dem eller sette dem et annet sted el. Vi pleier å vise vår datter at hun kan slå i gulvet el. og da går det fort over. Hun blir fortere lei. Samme med biting. Vi sier nei når hun biter. Tar henne bort så hun ikke klarer å bite mer. Og så gir vi henne masse biteleker og sier bit her. Da går det fort over.

Kanskje du kan prøve det?

Se også innlegget om trøst til småbarnsforeldre som har barn som ikke hører på nåe man sier nei. Der er det en del som kan være nyttig.

[undager]

Jeg tenkte forresten at det ikke er så gunstig "å straffe hardt", som du sier, hvis han ikke klarer å gjøre det dere ber han om (som å stoppe seg selv), fordi den formen for selvkontroll ikke er utviklet enda. Men jeg skjønner godt at man blir sint når noen biter og klyper.

[Anonym bruker]

Så langt ser det ut til at det gir effekt. Nå kan jeg som regel bare si "Æ-Æ-Æ! Ikke noe skalling,da havner du i lekegrinden!" i det jeg ser tendensene, så gir han seg. Vi får nå se om det fortsetter i den rettningen. Jeg har prøvd mildere metoder før, som å bare si Nei og deretter sette han ned på gulvet og gå. Men da fulgte han bare etter, hylgrein og hang opp etter meg (så veldig angrende ut!). Men så fort jeg tok han opp på fanget for å prate med han/forklare for han fikk jeg meg bare nok en lusing. Men nå kan jeg ikke klage lenger!

 

skriver av hovedinnlegg