Dikt jeg har skrevet angående SA

[Mamma des.08]

Savnet

 

Så ukjent,

men likevel kjent.

Så lite,

men likevel stort.

Det verdifulle du enda ikke kjenner,

men savner om det ender.

 

Spontanaborterte 12.04.2005 og kjenner enda et tomrom i livet mitt selv om jeg ikke var mer enn ca 7-8 uker på vei.

[kirsty*2barnsmamma]

Kjære deg, det var vakkert. Det tar lang tid å bearbeide denne sorgen. Spiller ingen rolle hvor mye man er på vei. Drømmen om barnet som skulle komme er levende, barnet var levende inni deg, i frentidstankene, i forventningene, spenningen, lengselen... så blir det brått revet bort... og da sitter man igjen med sorgen og tomrommet. Hadde min første SA i september, og denne helgen har jeg grått og sørget... sånn er det. Vi har lov til å sørge, så lenge vi trenger det. Husk det!

[Mamma des.08]

Ja, jeg sitter enda å gråter for det vidunderet jeg hadde den korte stunden. At jeg idag skulle hatt et sjarmtroll på ca 7 måneder, er hardt å tenke på. Men man må bare ikke glemme å leve. Det har jeg hatt litt problemer med. Er godt å kunne dele sine tanker, sorger osv med andre som kjenner til det samme.

Er nå vel snart nå i min 28pp. Men men..... man får håpe..... Kikket inne på slitere. Denne burde du sjekke ut. Utrolig fin og rørende. Gråt når jeg så og leste denne. http://www.vocalicious.com/empty_arms/empty_arms_mod.html

[kirsty*2barnsmamma]

Ja den ligger på mine favoritter. Det var helt utrolig å lese punkt for punkt hvordan jeg føler det, skremmende nesten, men godt.