Noen her som har erfaring med å droppe permisjonsåret og studere heltid under babyens første leveår?

[Skattekisten-30.08]

Hei! Etterlyser alle med opplevelser og erfaringer om det å sette seg på skolebenken kort tid etter fødselen. Har en person som skal være hjemme med babyen rundt 5 timer hver dag, og planlegger så smått de praktiske detaljer, men da mamma hørte planene mine, lå hun bare rått (ganske lite hyggelig, faktisk) . Er nå usikker på flere ting. For eksempel - hva gjør jeg med amming når jeg er på skolen? Skolen er en busskjøretur unna hjemmet, men er det forsvarlig å ta babyen med på bussen - med alle de forkjølte og smittefarlige passasjerene på? Skal babyen ha mat hver tredje eller hver fjerde time? Fikk dere lest i det hele tatt det første halvåret? Ammetåke - er det noe mer enn søvnmangel? Vil jeg kunne sitte etter fødsel, forutsatt at fødselen vil være vaginal (forhåpentligvis )?

[Gjest Riga19]

Jeg vil også høre om andre sine erfaringer ja...har ikke tenkt å ta permisjon jeg heller! Men nå skal jo jeg studere ved UiO, og velge fag der jeg ikke trenger å møte så mye opp...er ikke engang undervisning på onsdager og torsdager. Har termin 22. oktober, så jeg får forhåpentligvis lest masse før babyen kommer, slik at eksamen går greit i november/desember...

[en liten en]

Har en venninne som tok mange fag mens hun var nybakt mor, hun anbefalte ikke meg å gjøre det samme.. hun sa hun ble fryktelig sliten og at hun i ukene etter fødselen bare gikk rundt og virret og måtte ta ferie. men hun klarte å gjennomføre eksamen to uker etter førstemann ble født, og skrev oppgave mens nestemann var nyfødt, så det er mulig.

 

har hørt om mange som har planlagt alt de skal gjøre og ikke får gjort noe i det hele tatt, men det kommer vel an på babyen også. om den er rolig og sånn..

 

skal selv skrive en oppgave hjemmefra med veileder fra skolen som jeg kan spørre. men har ikke tenkt å gjøre mer noen få studiepoeng, og orker jeg ikke, så lar jeg være. best å ikke slite seg ut!

 

du må jo amme eller melke deg hvis du er borte i fem timer, det blir melkespreng hvis ikke regner jeg med..

 

lykke til , men ikke ha for store planer, slik at du blir skuffet over deg selv!!

[Anonym bruker]

Hei. Jeg har ingen erfaring med å studere med spedbarn selv, men vurderte sterkt å starte på et fulltidsstudium (med en del obligatorisk undervisning) 3 uker etter termin, så har forhørt meg en del.

 

I mine øyner er det mye enklere å velge seg noen enkle fag ved universitetet uten obligatorisk oppmøte, lese så mye man klarer og vurdere etterhvert hvor mange av eksamenene man klarer, enn å gå på et fulltidsstudium med noe obligatorisk undervisning der man enten tar alt eller ingenting. Studiet jeg vurderte hører til siste kategori, så jeg bestemte meg til slutt for full permisjon.

 

Jeg har prøvd å planlegge, men har funnet ut at det er umulig. Spedbarn er så utrolig forskjellige! Man vet ikke hvor ofte barnet trenger å ammes (noen nesten hele tiden, annenhver time, noen hver 4. time?) eller hvor lang tid det bruker på å få i seg melken (rekker man å amme i løpet av 15 min fri mellom forelesninger? Bruker barnet en time ved puppen?) Vanskelig å vite når man kan begynne å pumpe seg slik at den som er hjemme med barnet kan gi flaske med morsmelk mens du er borte. Det kommer helt an på hvor lang tid man bruker på å få ammingen skikkelig etablert.

 

Barnet kan få kolikk eller andre plager, gråte mye, ødelegge nattesøvnen og gjøre deg veldig sliten. Og selv om du har noen andre som kan ta nattestellet, så er det likevel du som må opp og amme om natten, og sannsynligvis så våkner du hver gang andre står opp med barnet også. I tillegg er du gjerne ikke i særlig form selv heller rett etter fødsel.

 

Dessuten, dersom barnets mor er stressa, MÅ komme seg på skolen i tide om morningen, MÅ få lest litt om kvelden og blir frustrert over dette, så har jeg inntrykk av at det kan påvirke barnet en del og gjøre det mer urolig. Noe som gjør deg mer stressa osv.

 

Får man "idealbarnet" så har jeg fått inntrykk av at det går fint å studere, dersom man er strukturert og ikke har valgt seg det vanskeligste studiet, spesielt når noen kan passe barnet på dagtid. Men det er det jo umulig å forutsi! Kanskje du kan starte og se hvordan det går?

 

Det handler jo ikke bare om hva man klarer heller... For du klarer det sikkert om du må. Det viktigste er jo hva som er best for deg og barnet. Det blir gjerne minst frustrasjon og et mer harmonisk barn med en mor som sover nok, ikke stresser med alt hun skal rekke, der forholdene ligger til rette for å få til amming osv?

 

Selv følte jeg at jeg kom til å gå på veggene om jeg ble hjemme hele dagen. Så vi planla at jeg skulle studere og far skulle gå hjemme med barnet, og bringe det til meg på skolen når det skulle ammes. Jeg kom bare til å være på skolen noen få timer om dagen. Men når jeg trolig våkner mer om natten enn min samboer, det er jeg som har puppen og jeg som er sliten etter fødsel, så er det ikke like enkelt å bare "bytte rolle". Etter å ha rådført meg med andre som har studert med barn, så har jeg innsett at det er stor forskjell på hva man kan klare om man må/vil og hva som er best for barnet og familien. Nå er jeg i uke 36, har vendt meg til tanken på å gå hjemme og gleder meg! Men det er jo mulig jeg melder meg opp i noen enkle fag på universitetet dersom jeg skulle begynne å kjede meg hjemme;)

 

Lykke til med valget!

 

[Anonym bruker]

Jeg går sykepleien og vurderer også å forsette...

 

Men vi har noen harde praksisperioder...

 

Er så redd for at det blir vanskelig å starte opp igjen.... Men egentlig tror jeg ikke det (altså hvis perm).

 

Men jeg skal iallfall se ann babyen og fagplan. Er det lite obligatorisk kan d hende jeg satser og prøver.. d viktigste for meg vil jo bli å overleve praksis på 12 uker ca 3 mnd etter jeg har født.. eksamene kan jeg alltids utsette (selv om d er mindre smart). Må man, så må man.

 

Men d høres jammen deilig ut med perm også ;-)

 

Hilsen Heidi med beibi ;-)

[Anonym bruker]

Jeg studerte litt etter jeg fikk min første. Mitt største problem var ikke å overlate babyen til noen andre, men vannvittig søvnmangel, klarte ikke lese så mye, ble fort trøtt og duppet av veldig ofte over bøkene. Med andre ord ble jeg utrolig lite effektiv. Sikkert individuelt hvor trøtt man blir. Jeg slet med å holde meg våken på forelesningene også, en gang måtte jeg gå i frykt for å prate i søvne....

 

Anbefaler derfor at men tar det litt med ro den første tiden. Går an å lese litt, men ikke ha for store forventinger til hva man orker....

[4908]

Har ikke erfaring av dette selv men tenker at hvis en skal klare det å studere på fulltid som nybakt mor så bør en vurdere det å ikke amme i det hele tatt.

Babyer som ammer sover jo generelt mer urolig enn de som får erstatning på flaske...Og de vakner og vill ha pupp natten lang. Du får altså mer søvn hvis du ikke ammer, noe som er kjekt hvis du skal studere..Dessuten kan da pappaen eller den som tar seg av babyen gi melk når som helst og du slipper pumpe deg den tiden du faktisk er med babyen din og kan konsentrere deg kun om ham/henne. Evt kan man jo pumpe seg, men det å pumpe seg på heltid er utrolig krevende og slitsomt.

 

Jeg er klar over at morsmelk anses være det beste for babyen men det er det å ta permisjon og være med babyen det første året og.

 

Lykke til!

[Gjest Riga19 - jente 22.10?]

Må kanskje legge til at de faga det er snakk om er norsk, norrønt og ex.fac., og kjæresten min har tatt de to sistnevnte, så jeg har på en måte privatlærer hjemme! (Er islandsk, så norrønt går greit). Har også ei venninne som skal ta det samme norskkurset, så da kan hun oppdatere meg om innleveringer og sånn. Tror det er veldig viktig for meg å få tatt eksamen i høst, siden jeg føler jeg allerede har kasta bort 2 år av livet mitt pga mislykkede studier.

[Gjest]

Da jeg fikk barn nummer 3 hadde jeg bare ett år igjen på lærerhøyskolen. Gutten ble født 22. juli og jeg valgte å begynne på skolen igjen 18. august. Det gikk kjempebra. Far tok hele min permisjon og var derfor hjemme hver dag slik at jeg fikk tid til å følge forelesninger ( i snitt ble det vel ikke mer enn 3 timer 4 dager i uken.)

 

Far syns at det var helt nydelig å få så mye tid sammen med babyen, samtidig som jeg syns det var helt skjønt å få komme meg ut av huset noen timer hver dag. Når vi ser tilbake har vi bare positive og gode minner fra den tiden.

 

Det hendte at babyen ble med på forelesninger, men jeg må nok innrømme at jeg var veldig nervøs for at han skulle forstyrre noen. Satt mye ute med puppen.

 

Du lærer fort å kjenne ditt eget barn. Prøv å legg opp en rytme der du ammer før forelesninger så sovner han nok slik at du i fred og ro kan følge forelesningene. Får du barnevakt noen timer hver dag vil nok det være det beste.

 

Lykke til som student.

[Hermoine Granger]

Vet de - dette tror jeg er så avhengig av både studiet du tar og barnet du får om det lar seg gjøre.

 

Selv begynte jeg å studere mens jeg hadde permisjon rett og slett fordi jeg hadde lyst på noe å gjøre. Min sønn spiste og sov, og gjorde ellers lite av seg. Jeg har kort vei til universitetet, og tok en Bachelor i Europeiske og Amerikanske studier ved UiO - et studium uten noe særlig obligatorisk undervisning, der det uansett er forholdsvis lite undervisning og mer egenlesing.

Jeg var ikke særlig sliten og trøtt - vi hadde bare to våkenetter med min sønn, og han gråt så og si aldri. Jeg syntes ikke det var noe stort problem, og følte i grunn at jeg hadde mye utbytte av å tenke på noe annet en spedbarn hele tiden, samtidig som vi kom oss ut litt OG at jeg hadde masse tid og overskudd til han.

 

MEN jeg hadde jo et barn som var ideellt å studere med OG et studium som enkelt lot eg kombinere med å ha et lite barn. Jeg har også en samboer som jobber skift, slik at han innimellom er hjemme på dagtid. og en svigermor og mor som bor i nærheten og gjerne hjelper til når de kan, slik at det ikke var så ofte han var med.Alt lå dermed godt til rette for meg. Det passer ikke så bra for alle - sånn er det bare.

Og det ER uansett slitsomt i perioder - særlig rundt eksamenstider, selv om jeg på mange måter syns det ble værre når han var litt større og vi kun hadde parkplass 3 timer om dagen+ at jeg jobbet 60% natt i tillegg. Dt første året var på mange måter lettest.

 

Denne gangen rekker jeg forhåpentligvis gjøre ferdig ett semester av Masteren min i språk før jeg føder (har termin på julaften) Det betyr at jeg får unna 30 studiepoeng med kurs (eldstemann er må i barnehage) før det blir et problem. Det betyr at jeg "kun" har igjen 30 studiepoeng med kurs+ en 60-poengs oppgave de påfølgende 3 semestrene. Planen er å fortsette studiene for fullt, med 20 studiepoeng kurs (noe som betyr 2 dobbelttimer undervisning i uken) mens jeg begynner å tenke litt på masteroppgaven da gjenstår ett kurs på høsten, og ellers oppgaveskriving når barnet blir større og sover mindre.

 

Jeg tror det skal gå greit, men har også i bakhodet at det KAN bli umulig etter hvert, om man skulle få kollikkbarn osv. Da må jeg bare ta permisjon. Men man kan ikke planlegge hvordan barnet skal bli, hvor mye søvn man får osv.

 

Jeg tror ikke man kan planlegge så mye mer. Blir det for mye, så må man kanskje være åpen for at man må ta en pause eller redusere antall studiepoeng, men det er ikke noe i veien for å legge til rette for at dersom man skulle få tid og overskudd, så kan man godt studere.

 

[~emin~ og Lillingen april-10]

Jeg gjorde det da jeg fikk førstemann, da var både jeg og mannen studenter. For å si det rett ut så gikk hele skoleåret rett vest. Mannen hadde sine studier å ta hensyn til og jeg fikk aldri tid nok til å lese. Motivasjonen var vel heller ikke akkurat på topp da....jeg studerer noe stikk motsatt nå enn hva jeg gjorde da (før statsvitenskap - nå sykepleie). Jeg strøk med glans på både ordinær eksamen og konteeksamen et halvt år etter, men jeg fikk heldigvis ikke mer i studielån siden jeg fikk fødselsstipend.

 

Nå snakker vi om å få barn nummer 2 mens jeg studerer, og denne gangen er mannen i fast 100 % jobb og har planer om å ta permisjon mens jeg fortsetter å studere. Frykter det bli mindre tid til lesing denne gangen også, men vi har ikke helt bestemt oss for om vi skal kjøre på eller ikke. Det er i alle fall denne løsningen jeg anbefaler til gravide studenter; la mannen ta permisjon eller ta permisjon selv. Fulltidsstudier med en liten en og lesing ved siden av er fryktelig tungt. Andre leveår blir det lettere hvis /når man får barnepass på fulltid og får tid alene til studiene, annet en kun rene forelesninger.

 

Ellers høres det ut som du har tenkt over det meste. Ingen problem å ta babyen på bussen; vi var pokka nødt til det siden vi ikke hadde bil da, og det gikk helt fint. Vær forberedt på forelesninger der du knapt nok har sovet natta før, men man overlever fint. Jeg gikk på skolen etter å ha sovet 1 time den natta og jeg klarte å holde meg våken. ) Ang. sitting så blir det neppe noe problem.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

jepp! Jeg har akkurat avsluttet siste året på sykepleien. Hadde med meg babyen de første 6 ukene, så tok far resten av permisjonen. Angerer ikke! Far og sønn har et utrolig forhold, og jeg har også vært mye hjemme siden jeg har valgt bort alt som ikke var obligatorisk. Har man derimot ikke en far som er villig til å stille opp, hadde jeg aldri maktet det, Men det er kjempe deilig å være ferdig!!!!!