Hva med mannen?

[Anonym bruker]

Har sittet å lest litt gjennom debatten og sitter igjen med store spørsmål om hvordan den stakkars mannen har det. Forstår at mange barn her ikke er ønsket fra hans side.

Selvfølgelig er hver historie ulik, men tenk så forferdelig det må være å ikke kunne velge om man skal bli far eller ikke?

 

Til noen vil jeg minne om å ha orden på p-pillene til dere er helt enige.....stakkars mann !!!

 

Hilsen dame.

 

[MorraTeFreja]

Denne fortjener ikke noe svar, og hvorfor har du ikke baller nok til å signere med nick når skriver?

[=Mina min og mej=]

stolen er blå.. og her er det fint vær:)

 

ha en finfin dag du også da anonym:)

tenker på deg....

[Gjest]

Jeg kan ikke annet enn å forsvare meg selv og mine komentarer!

Syns jo det er synd at du tør å dele med "verden" dine meninger, men ikke ditt navn (men men, ditt tap, du som er feig)

 

Jeg fikk beskjed hos min lege (som er gynekologisk spesialist) at jeg ikke hadde eggløsning. Derfor kunne ikke jeg bli gravid uten medisinsk hjelp. Når det kommer til barnefaren, så gleder han seg veldig til barnet kommer, men det er ting vi er uenige om (det er en grunn til at vi ikke er sammen..), og det vil det nok bestandig mer eller mindre være.

 

Denne siden er her, slik at de som er usikre kan søke råd hos de som er mer sikre, samt for å dele frustrasjoner og lignende.

 

Er ikke bare enkelt å sitte å vite at man allerede før barnet er kommet, har tatt fra det muligheten til å vokse opp med mor og far sammen.

[Anonym bruker]

Jaha? men tror du ikke det er forferdelig for en jente å ta abort bare fordi barnefaren ikke vil bli far?

 

[deniz]

det er vanskelig men det er også vanskelig for oss som bærer på barnet.

det er kanskje ikke planlagt, men det er like mye følelser for barnet som kommer.

 

for min del hade jeg ikke tenkt til å beholde det, men var ikke sikker på hvor langt jeg var på vei og måtte sjekke dette. da jeg tilfeldigvis klarte å se hjertert som slo og hørte hvor kynisk min lege snakket om abort, klarte jeg ikke å gjøre det.

 

er nå 11+5 og faren har valgt å ikke være med i bildet.

 

Jeg vil så minne deg på at ingen prevansjonsmiddel, utenom avholdenhet, er 100% sikkert.

 

[cilla28]

Stakkars mann som ikke vet hvordan man bruker regnfrakk? Fins andre måter en p piller som prevansjon. Ingen skal komme her å fortelle meg at mannen ikke vet hvordan man lager barn. Man er to om å ha seg i høyet og desuten er ikke alle alenemødre etter et one nigth stand.

 

Håper om du er gravid at gubben stikker i fra deg fordi han ikke turte å ta ansvaret likevell. Så må du gå rundt der alene med masse tanker og bekymringer, mens alt forandrer seg kroppen oxo.Lurer på om du synes syndt på han da????? Skal en mann gå rundt å knulle på masse jenter som går på pilla og ikke å forvente at de skal ta abort., Han får rett å slett ha en liten regnfrakk i lomma. Å heldigvis får kvinnen bestemme om hun skal ta abort selv.

 

Angående pappan til ungen min: Han ba meg alldrig ta abort å sa han skulle være der uansett. Han Har ikke vært der enn dritt på disse 6 mnd. Nå sitter han hjemme og synes syndt på seg selv og sier at jeg er gal så han kan ha god samvittighet fordi han ikke er tilstede.(dårlig påskudd)

 

Bruk hue å tenk en gang til. Var ikke så jævla gjennomtenkt eller kansje du er en av disse uansvarlige gutta............

[Anonym bruker]

Hva med mannen?

 

Ja, nå skal du få høre. Jeg traff en mann rett etter at jeg var ferdig med mensen. Vi hadde sex rundt eggløsning, og jeg tok angrepillen dagen etterpå. Ett par dager etter hadde vi usikker sex igjen. Ved den ene anledningen (den gangen jeg tror det skjedde), var det hjemme hos meg. Jeg sa jeg hadde kondom i skuffen. Han sa at han ikke ville bruke "sjøstøvler". Han var fullt klar over at jeg ikke hadde begynt på p- pillen.

 

På grunn av hans alkoholproblemer og hans hissige væremåte, fant jeg ut at jeg ikke passet sammen med ham. 1 uke etter tok jeg graviditetstesten, som var positiv. Jeg fortalte det til ham, og vi ble enige om å beholde barnet og prøve å bli kjent med hverandre. Jeg fant igjen raskt ut at jeg ikke taklet hans måte å være på. Han reagerte med å si at hvis jeg ikke ville være sammen med ham, så måtte jeg ta abort. Det er ikke noe vits i å føde barnet hvis vi ikke skal være sammen, er hans mening. Han sier at livet hans blir ødelagt, han mister friheten sin og han kommer ikke til å ha sjanse på nye damer. Derfor vil han kanskje velge å fortrenge barnet om jeg beholder det.

 

Hva mener du, "anonym" om mitt tilfelle? Skal jeg ta abort fordi barnefaren mener jeg må gjøre det? Eller skal jeg bli sammen med en alkoholisert og manipulerende mann fordi det er "barnets beste"?