Hvor mye/hva slags angst skal man ha for å kunne "rettferdiggjøre" KS?

[Murmeline]

Håper mange svarer på denne:) så blir jeg bedre rustet til å bestemme meg.

 

Jeg har "alltid" hatt fødselsangst, og denne kommer fra mange ulike hold. For å forklare i korte trekk: tidligere "overkjøring" fra sykehuspersonell mens jeg lå dopet ned, uten av stand til å tale min sak. Nesten-voldtekt som gjør at jeg sliter med tillit, GU/undersøkelser/fødestoler. I tillegg kommer de vanlige tingene som stooooor angst for å få ut ungen, revne og bli ødelagt i underlivet osv.

 

Jeg har for det meste tenkt at jeg skal føde naturlig, har til og med lest "Naturlig fødsel" for å få positiv input. Men i det siste nå har jeg begynt å slite mer og mer med tanken på å føde, panikken sprer seg, og jeg begynner nesten å hyperventilere. Jeg tar meg i å tenke at dette er en tåpelig reaksjon jeg har, "slutt å tulle, liksom"... Alle skal jo være litt redde osv.

 

Men så tenker jeg på det stakkars barnet, og hvordan jeg allerede preger det. Det er jo "kjent" at en harmonisk gravid har større sannsynlighet for å få et harmonisk barn. Kanskje jeg lager et nervevrak her nå, siden jeg bruker altfor mye rid på å bekymre meg... Er det sånn at pga barnets beste bør jeg heller søke om KS slik at jeg slipper å ta alle disse rundene med meg selv?

 

Hm, dette ble et rotete innlegg, men det er visst litt rotete i hodet mitt nå også. Er så glad dette forumet finnes, så man får luftet tankene sine:)

 

 

 

[Anonym bruker]

dytter denne!

[azamat bagatov]

hei. jeg tok ks i full narkose for 12,5 mnd siden. grunnene er mange. totalt fødselsangst,legeskrekk,sprøyteskrekk osv... er man hysterisk og livredd i såpass alvorlig grad slik jeg var, er det faktisk den eneste måten å få barn på... hadde jeg blitt tvunget til å føde normalt, vet jeg ikke om jeg hadde vært i stand til å ta vare på meg selv, og den lille etterpå......... lurer du på noe er det bare å spørre

[Murmeline]

Hm, det hørtes jo ille ut. Velger å tro at jeg ikke har det så ille med meg selv og svangerskapet. Kan du fortelle mer? (Hvordan du hadde det i svangerskapet, på sykehuset osv)

[lasseliten]

hvordan fikk du til å få full narkose? er ca 3 mnd på vei og skal føde for først gang, fortalte gynykologen min at jag hadde fryktelig angst, men hun sa jeg ikke fikk ks siden det var min førse gang. har tatt en provosert abort, men abbort pillen, dette setter igang rier for å drive ut fosteret syntes det var helt jævlig vondt og tenker da hvor sinnsykt vondt en fødsel må gjøre. hvem fikk du hjelp av?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

jeg måtte kjempe en kamp uten like for å få det til.... det var et sannt helvete, og jeg møtte virkelig veggen flere ganger.... lurer du på mer, kan du godt sende meg en mail... evangelista

[Anonym bruker]

ps. smittogsmule er mitt gamle nick.... nå evangelista

[Oria]

Hei!

jeg synes du høres helt normal ut jeg.. hvertfall fra min målestokk!

 

Jeg har slitt med angst selv i perioder, og nå som jeg venter barn nr to har angsten for fødselen vært der igjen, periodevis.

Første gang jeg gikk gravid, hadde jeg enda mer angst enn nå, og til tider tenkte jeg på selvmord for jeg ante ikke hvordan jeg skulle komme meg gjennom alt sammen, og jeg klarte ikke tanken på hverken fødsel eller det å ha barn! ..Men sønnen min har blitt helt fin. Han er snill, rolig, harmonisk og glad. Jeg tror ikke du skal bekymre deg for mye for dette!

 

Harmonisk svangerskap.. definer harmonisk? Og svangerskap.. det er det som er med svangerskapet.. man blir herjet av hormoner, og det skjer så mye både fysisk og psykisk. Jeg vet ikke om det er noen som ikke opplever svingninger i det hele tatt, kan ikke tenke meg det! ..hvis det er DET som er definisjonen på harmonisk..

Jeg tror det som ER viktig for å være så harmonisk som mulig, er rett og slett å ikke tenke at 'å nå er jeg ikke harmonisk, det er ikke bra!' men heller å anerkjenne de forskjellige følelsene som dukker opp, og jobbe med dem, og huske på at imorgen kan du føle deg helt fin igjen! Det går over. Det vet jeg, hver gang jeg har en nedtur så VET jeg at det går over. Men det hjelper kanskje ikke så mye der og da, men jeg tenker bare at 'nå er jeg skikkelig sur' og så får jeg bare få lov til det.

 

Vi har jo negative og positive sider alle sammen! Det hjelper kanksje å akseptere dem.. selv om det er vanskelig av og til. Det kan jeg skrive under på!

 

Hvor lenge har du igjen av svangerskapet? jeg har litt under 2 måneder... jeg syntes det midterste trimesteret var værst sånn psykisk. nå blir det bare mer og mer fysisk slitsomt.