Hjelp jeg er gravid igjen!!

[Anonym bruker]

Tok en test i dag og den var positiv. Jeg har to barn fra før.i fjor ble jeg og gravid men det var uten for livmoren.Ble egentlig litt letet i fjor da jeg hadde abortert.Nå vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal gjøre.samboer er og i sjokk han sier vi bør gå til legen og bestille time for "abort". vet ikke om jeg vil dette heller.Har to gutter fra før alltid hatt lyst på jente, hva om dette er ei jente? hva om det er en gutt , vil jeg bli skuffet?

24 år og trebarns mor.

Sukk!

Jeg er så fortvilet. Mener at en bør ta ansvar for sine egne handlinger, stakkars lille baby det er jo ikke den som har bedt om å bli til.

Hadde en veldig tøff fødsel med nr 2.

 

"fortvilet"

[Anonym bruker]

Uff =( føler med deg...ikke bestandig så lett når man blir uplanlagt gravid!

Samme hvor lyst du har på ei lita jente så tror jeg nok ikke at du blir skuffet visst du får enda en gutt......morskjærligheten er vel like sterk uansett hva man får =)

Tror dere bør vente et par dager å se om sjokket hos deg og samboer går over....kansje blir ikke tanken på 3barn så ille alikavell =)

Uansett ønsker jeg dere lykke til!!

[sajam]

Hei hei!

Kjenner meg veldig godt igjen!!! Er selv 24år og venter nå tredjemann på tre år!! Vi var utrolig usikre til og begynne med, da det blir så tett og minstemann har vært inn og ut av sykehuset pga sterke astma plager. Vi har alltid hatt lyst på tre/fire barn, men aldri så tett! Vi kom frem til det at om vi fjernet barnet i magen kom vi alltid til og angre, spes når det evt var "riktig" tid for å få tredjemann. Mitt "råd" blir at dere må tenke dere utolig godt om før dere bestemmer dere, bruk noen dager. Husk at dere må bli enige om avgjørelsen, du har igrunn mye og si du og om han ikke vil. Det er din kropp barnet vokser i.

 

Lykke til!

[Gjest]

Ikke ta abort! Jeg forrakter sånne som tar abort bare fordi de blir gravide uten at det var planlagt! Det er helt forjævlig og forkastelig å abortere bort tredjemann bare fordi dere kanskje i utgangspunktet syntes at to barn var nok! Jeg forrakter alle som tar abort, med mindre det er fare for moras liv eller graviditeten skyldes voldtekt eller incest eller hvis det er sikkert at fosteret har alvorlige misdannelser og er dømt til å dø tidlig uansett!!! (Er fosteret dømt til å dø innen fødselen, så forstår jeg godt at mange velger abort. Det må være grusomt å gå igjennom en fødsel av et fullbåret barn som er dødfødt, hvis man vet om det på forhånd, så forstår jeg godt at mange velger abort.)

 

De som bruker abort som prevensjon er ikke verdt noenting! Det er helt kynisk og perverst. Hvis du er sunn og frisk og har helse til å bære frem et barn til, så skal du la det barnet som du nå har inni deg få lov å leve. Du klarer det helt sikkert fint hvis du vil. Du må bare trygle og be din mann alt du kan om at han må la deg få lov til å fullføre dette svangerskapet. Men etterpå kan en av dere sterilisere dere, da slipper dere denne situasjonen en gang til.

 

Jeg hater i alle fall abort, av hele mitt hjerte. I hvert fall sånne som tar abort når de blir gravid for tredje gang, fordi de i utgangspunktet syntes at to barn var nok.

 

Hvis du får en jente denne gangen, blir du sikkert veldig glad. Blir det en gutt til, så må du bare ta det du får. Jeg syns det er stor synd og helt umoralsk å velge bort et barn, bare fordi graviditeten ikke var planlagt. Stå på og lykke til!

[Anonym bruker]

Er det "lov" å komme med sånne krasse svar på et innlegg dær hovedinnlegger tydeligvis er i tvil om hva hun skal gjøre???? Selv om en person tar abort skal man slippe å bli omtalt som kynisk, pervers, og ikke verdt noen ting!

Jeg er selv imot abort, og personer som bruker det som prevansjon et par tre ganger i året har heller ikke jeg no til overs for...men jeg synes du var litt hard i dette innlegget!

[Anonym bruker]

nøffemor er enig meg deg.

En er voksen nok til å ta ansvar for egne handlinger så bør man ta ansvar for prevansjon dersom man ikke vil ha flere barn.

Gjort er gjort og en bør gjøre det beste ut av situasjoene.

[jente+jente]

Til hovedinnlegger,

 

Se bort i fra de krasse innleggene overnfor som fordoemmer andre mennesker paa det maaten. Enig at man boer bruke prevensjon dersom man ikke oensker aa bli gravid, det vet jo alle, men..... naa er situasjonen slik at du at du er gravid uten aa oenske det (??), og da lever man i et land hvor abort er lovlig!! Det er ditt valg. Velg det som er best for deg og din familie. Tre barn er nok ikke saa skremmende som du tror, og de vil vokse opp og faa mye glede av hverandre. Men hvis du/dere virkelig ikke vil ha flere barn, og du er sikker paa det (ta tiden til hjelp), saa velg abort. Du er ikke et daarlig menneske av den grunn!!!!

 

Synes det er noeffemor som er et daarlig menneske jeg. Fint med egne meninger, det er lov, men man maa respekter andre mennesker!!!!!

[Elias,Emma&Sofia`s♥Mams♥]

Dere folkens som kritiserer: Det hender jo faktisk at prevansjonen svikter - glem ikke det!!!

[Anonym bruker]

Denne meldingen var vel litt unødvendig. Abort er en persoling sak, og den utføres vel ikke med glede av noen.Oftest er det vel livssituasjonen som blir avgjørende for valget man tar. Og "nøffemor" du må faktisk bare respektere at noen kvinner velger abort. Jeg antar at du er medlem i en eller annen form for kvinnediskriminerende trossamfunn. Det er vel kun der man har disse oppfatningene.

Kanskje det er bedre for alle at du holder meningene for deg selv....

[Anonym bruker]

Jeg gikk faktisk på p pillen. men nå har samboer og jeg snakket om det, tror egentlig aldri det var ordentlig aktueltmed abort.Mener selv at man må ta ansvar for egne handlinger. Men i enkelte situasjoner kan det være en nødvendighet.

jeg er fremdeles i sjokk. Vet ikke hva jeg skal gjøre. selv om jeg har fått to barn tidligere er det så vanskelig å vite hva man skal gjøre! Sist gang gikk jeg til legen i uke 24 tror jeg det var. Fikk inntrykk av at dette var noe sent av legen. Jeg har kvinnelig lege men hun er borte til Oktober, blir vel litt sent å vente på at hun skal komme tilbake?

Jeg vet jo ikke hvor jeg skal gå eller hva jeg skal gjøre. Vet ikke når jeg ble gravid engang eller hvor langt jeg er på vei, føler jeg har fått litt mage, men er ikke sikker. Uff føler meg som en 14 år gammel jente som er blitt gravid på en fest eller noe!

[m*78]

Ja, kan nok være litt lenge å vente på at legen din kommer tilbake. Men du kan jo bare ringe til legekontoret å få time hos en annen lege. Må jo være noen som er ansvarlig for hennes pasienter mens hun er borte. Å siden du ikke vet når du ble gravid må du få tatt en UL for å fastslå det. Viktig at det ikke blir gjort for seint (etter uke 20), for da kan det bli vanskelig å fastslå termin med sikkerhet. Å det er jo viktig når fødselen nermer seg, i forhold til overtid å slikt.

Ble glad av å lese at dere ikke velger abort. Er selv imot det, men blir sjokkert over de krasse meldingene. Hvilken rett har vi til å dømme andre?? Nei vi er vel her for å hjelpe å støtte hverandre, ikke hakke på noen som allerede er i en vansklig situasjon!

 

Ønsker deg masse lykke til, dette går nok fint skal du se!!!

[mammaen til Andreas+Karoline]

Jeg er sikker på at dette går bra og at dere blir like glad i barn nr 3 som i de to andre.

[Mortil4-gutter]

Hei skjønne deg godt har nettop vært i samme knipen selv men bestemte oss for å beholde....

Jeg er 24 år og 4.gangsfødende....jeg har tre gutter fra før.

 

Og jeg tror ikke du vil bli skuffet om det kommer en gutt til....

Jeg syns det hadde vært kos med ei jente jeg å men blir ikke overrasket om det kommer en gutt til...

 

Lykke til er sikker på at dere vil ta det rette valget og finne ut hva som er rett for dere...

[Gjest]

Må bare si at å svare ei som er usikker og har det vondt på den krasse måten som ble gjort ovenfor, sjokkerer meg. Det er greit å være mot abort, men å ta i bruk ord som "hat" og "ikke verdt noenting" det blir for hjerterått. Du kjenner ikke personen og vet ikke mer enn de få linjene som står i innlegget og å dømme så hardt blir for meg helt hinsides all fornuft. Når noen ber om flere synspunkt fordi de er redde, frustrerte og lei seg, så hjelper det ikke med tordentale og fordømming. Det er vel også det siste hun behøver!

Og til deg som startet innlegget vil jeg bare si at jeg føler med deg. Følelser er ikke noe man styrer selv. Å få et barn er et stort ansvar og det virker inn på livene våre resten av livet unsett hva man velger å gjøre. Har selv vært i en sånn situasjon. Alt lå egentlig tilrette for et barn, likevel grep angsten meg. Greier jeg dette? Hva om barnet er sykt? Alle disse vonde tankene... Jeg var livredd for å bli fordømt for disse tankene og orket ikke diskutere det selv med mine nærmeste venninner. Men jeg fikk time hos jordmor som lyttet og kom med innspill. Hun var selv mot abort, men lot meg aldri føle meg mindreverdig eller "ikke noe verdt". Det var en fin samtale. Godt å få lufte tankene uten redsel for fordømmelse. Jeg tror kanskje ikke samtalen hadde noen påvirkning på den avgjørelsen jeg tok - altså å fullføre svangerskapet - det valget tok jeg og mannen min selv. Og det tror jeg er veldig viktig! Jeg brukte lang tid på å venne meg til tanken, men nå går det bedre og jeg gleder meg til å bli mamma i desember. Det gjør også han som skal bli storebror og han som skal bli pappa til nok et underverk.

Du skal leve med det valget du tar, uansett hva det blir til og det er derfor kjempeviktig at du bestemmer. Det er ditt liv og det er ikke kriminelt om du tar abort. Det er faktisk lov! Og du trenger ikke stå til rette for noen etterpå. Husk det!

Lykke til med avgjørelsen!!!

Klem

 

[Gjest]

Dessværre, dessværre er det lov å ta abort. Det er alt for vanlig og alt for lettvint, mener jeg.

[Anonym bruker]

Hvis dere tenker etter, så passer det aldri å få barn. Først skal man ha utdannelse, så helst jobbe, så helst ut å reise å se verden.

 

Disse kloke ordene var det min svigerfar som sa. Han sa til meg; "tenk etter...når passer det egentlig å få barn? Aldri."

 

Jeg skjønner egentlig ikke at folk som har barn fra før, greier å tenke på å ta bort et annet når de blir gravide igjen. Selv om det ikke er planlagt. Det værste syns jeg er at de fleste er etablerte, har samboer/er gift og har barn fra før og ingenting skulle tilsi at de ikke greier et barn til.

 

Livet blir ikke bestandig som man har tenkt seg.

 

Jeg er ingen abortmotstander, men akkurat når det gjelder de som er etablerte, har inntekt og barn fra før,og blir fort gravid igjen, så skjønner jeg ikke helt tankegangen.

[Anonym bruker]

Hei HI er. I dag var jeg hos legen han var usikker på hvor langt jeg var på vei. Så jeg venter på tlf fra sykehuset. skulle komme inn der på en sjekk for å se hvor langt vi er på vei. Sambo var egentlig mer og mer sikker på å ta abort, men nå etter timen har vi begynnt å snakke om å beholde barnet.Under de forrige gaviditeten har vi nesten holdt det "skjult" vi sa ikke i fra før 3 mnd før. denne gangen ville sambo hvis vi beholder si i fra ganske tidlig så vi får gledet oss ordentlig under graviditeten .

så det lover godt.

takk for alle positive innslag. hjelper godt i en vanskelig situasjon:)

[Gjest]

Det der er jeg helt enig i, de som er etablerte par og har barn fra før - jeg begriper ikke at de kan ha samvittighet til å ta abort. Jeg hadde i alle fall aldri klart å leve med det!!!!!!!!