Fra ikke å ha engasjert seg en dritt.. Til å plutselig bli helt med!

[Mamsen86]

Som sagt; Jeg traff jo på pappaen til babyen her om dagen.. Og jeg tror det var en litt oppvekker for han da han så magen og så at det FAKTISK er en baby der inne, for dagen etter så ringte han meg å ville høre hvordan det gikk osv.. Og joda, med meg og babyen er jo alt bra!

Han syntes at vi burde sette oss ned å prate litt osv, og det er jeg helt enig i! Ingenting er bedre enn det! Vi har jo ikke snakket sammen på et par mnd nå, liksom.. Vel, i går traff jeg han igjen! Men grunnet at det var en venninne & en annen kamerat der så ble det liksom aldri noe av den samtalen! Jeg ville ikke begynne å diskutere foran andre, for å si det sånn.

Men senere på kvelden så snakket vi litt sammen over telefonen.. Og da var han PLUTSELIG helt med her, skjønner du! Da skulle han være med å handle babyting, og han skulle pusse opp rommet hjemmet så babyen hadde det fint når hun er der.. Så sa jeg at hun kan jo ikke sove der med det første, å det skjønte han jo! Men han ville være masse med henne, ta ansvar og virkelig hjelpe til.

 

Jeg tør ikke helt å håpe på noe enda, men jeg føler at NÅ er vi litt på rett spor her! Det er så deilig!

[MorraTeFreja]

Oi, det var flott! Håper han står ved det og at det ikke bare var et "blaff" av dårlig samvittighet som slo ut.

Ingenting er bedre enn at han viser og tar ansvar.

 

Skulle ønske flere menn (spes én) også var sånn.......

 

Ønsker dere lykke til videre med samarbeidet!

[Anonym bruker]

far til mitt barn var og er også slik, men det at han er helt med nå vil si at han vil ha ungen mest mulig og mener han har krav på alt mulig, barnet vil han ha noe med å gjøre men ikke meg. Dritt sekk. Håper det ordner seg for din del!

[♥ Anadyome ♀&♀+♀]

Hehe - så ikke innlegget ditt før etter jeg svarte på forrige.

 

Det er jo et godt tegn, og bra at han tar initiativ. Så håper jeg dere begge er åpne og gir muligheten til at den lille får både en mamma og en pappa.

 

Lykke til!

[Gjest]

Dette høres kjempebra ut! Kanskje du vurderer å invitere han med på sykehuset når du skal føde?? (han trenger ikke være med inn, men kanskje sitte på venterommet å være den første som får se nurket?? )

 

Kjempeglad på dine vegne!! )

[Mamsen86]

Anonym:

 

Nå er det ikke sånn at han ikke vil ha noe med meg å gjøre. Men som de fleste her inne vet, så var dette et VELDIG uplanlagt svangerskap, av mange forskjellige grunner. For det første så er ikke jeg ferdig med skolen og for det andre så er heller ikke han den jeg så resten av min fremtid med. I begynnelsen av svangerskapet (er nå 6 mnd på vei) så var han veldig med på alt sammen, gledet seg osv. Men så, helt ut av det rosa en dag så forsvant han, svarte ikke når jeg ringte og alt skar seg totalt mellom oss. Vi klarte absolutt ikke å snakke sammen! Jeg var forbanna & frustrert over at han ga så faen, uten å egentlig tenke over at det kanskje ikke var så lett for HAN heller! Jeg glemte liksom han & hans følelser oppi alt sammen..

Men ettersom tiden gikk så belaget jeg meg faktisk på å bli alene og trivdes med det, selvom det så klart var noen mørke skyer innimellom. Det er jo alt annet enn morro å gå gravid alene! Det er jo utrolig trist til tider, det skal jeg være den første til å innrømme!

 

Men iallefall.. Nå har vi tatt det første skrittet her! Og ingenting er forsent enda, så jeg krysser virkelig fingrene her! Han forstår og VET at han på ingen måte vil kunne få alt ansvaret, han er heller ikke den typen til å gjøre noe sånt. Jeg har mange meninger om han, men noe sånt vil jeg ikke påstå at han kan finne på å gjøre!

 

I telefonen i går så snakket vi litt om babyen.. Så sier jeg "Du har gått glipp av mye da, det vil nok være ganske trist for deg i ettertid å tenke på at du ikke en eneste gang kjente hun sparket i magen min.." Så sier han "Sparker hun mye?" Og jeg "Ja, hun er ganske så vilter.. Tror det blir mye å gjøre med hun når hun kommer ut! Hun er en liten ninja!" Og da sier han "Så klart! Det er jo datteren min!"

Syntes det var litt søtt, jeg! Han driver jo mye med trening og boksing osv, så var litt morsomt å spøke om at hun har arvet hans muskler..

 

Iallefall.. Det var en hyggelig telefonsamtale og det var hyggelig å treffe han igjen, selvom det egentlig var en liten klønete situasjon.. Men vi har iallefall svingt av på riktig vei nå, føler jeg!