huff blir litt svett når jeg leser disse innleggene ang symptomer...

[børdi]

Mange av barna deres, høres akkurat ut som min datter på 2,5 år..

Visste ikke at masse av hennes adferd kan være symtomer på adhd..

Blir helt fortvilt mange ganger,

 

Hun har vært urolig og nesten ikke sovet siden hun var baby,.

Nytter ikke med noen som helst form for metode for å få hun til å sovne heller,,

plutselig kan hun fable om at en i bhg har dyttet henne, og det flere uker etter det har skjedd, Og hun forstår da ikke når jeg forklarer henne at hun ligger hjemme i senga si, men fortsetter å messe om det samme..

Melkeallergi

Konstant syk

Skriketokter både dag og natt(som kan plutselig oppstå uten noen spes grunn, og får ikke kontakt med henne på opptil 20 min)

 

Hører ikke etter når jeg snakker til henne(virker ikke som hun klarer å forstå hva jeg sier mange ganger**)

 

Hun messer mye om igjen og om igjen om samme ting,(kan holde på å spørre : hvor er pappa hen? i opptil 45 min i strekk, s selv om jeg forklarer henne og/eller svarer henne at pappa er på jobben)

 

Raseriannfall av dimensjoner,(føler det er helt sinnsykt)

 

Hun lærer ikke av time out, eller noe annet,(gjør det samme 2 min etterpå)

 

Huff sikkert mer jeg ikke kommer på nå,, men blir helt skremt jeg i alle fall.-.. har følt hun har vært "annerledes" siden hun var baby, men ingen vil høre....

 

HVa gjør jeg og hva mener dere????????????

 

[andemora]

Hei, Børdi! Jeg må si jeg har lagt litt merke til innleggene dine om Din økende frustrasjon den siste tiden, og tanken har slått meg. I hverfall når jeg nå nettopp leste at hun blir aktiv av vallergan... Jeg ville ha tatt opp dette med hs, fastlege og fortell alt (på nytt). Kjemp med nebb og klør for å få utredning, det å vite vil gjøre hverdagen bedre. I tillegg kan du få avlastning, tilrettelegging.

 

Jeg krysser fingre og tær for dere! Ikke gi opp jente! Dette skal gå!

[Småbarnsmor og mormor]

Hei,hei Børdi....

 

Vil også bare si at jeg har tenkt mye på deg og "sett" hvor oppgitt du blir mangen ganger.

Jeg vil også råde deg til å ta det opp på nytt med lege/helsesøster. Har ikke fått med meg om hun går i barnehage....?

Hvis ikke så ville jeg søkt plass til henne, for du trenger avlastning.

Du skal tross alt ta deg av babyen også.

Noter ned ekstreme situasjoner.Hva som utløste ting/raseri og hvor lenge det varer.

Stå på og ikke la deg avføye.Hun er gjerne litt liten til å bli utredet ennå men ikke gi opp fordet.

Husk at du kjenner barnet ditt best og dersom hun har adhd er det jo greit å få diagnosen så tidlig som mulig for at hun skal få den hjelpen hun trenger.

 

Lykke til:-)

 

 

 

[børdi]

takk for svar jenter,,;-)

snakket med helsest i dag og vi ble anbefalt helsestasjonens familiesenter i kommunen,Noen som har vært borti det?

Der har de sosionomer ,psykiatrisk sykepleier, barnevernspedagog osv..Om det er rette instans å kontakte???

 

ER litt skremt for å kontakte de og,,(må legge til at vi allerede har gått til fam terapi hos familievernkontoret i et år nå ca..(mye pga sit vi er i)

 

BLir helt fortvilet,, aner ikke hvordan jeg skal gripe det an,,

I dag har det vært den værste dagen noensinne, hun skrek i hele går kveld, mange ganger i natt, og har grenet nesten uten stans i dag..

INGENTING jeg sier og gjør er bra, et eks i dag.:

VAr glassskår på gulvet i stua, og hun var på vei inn, og jeg stoppet henne og sa du må vente litt, mamma må feie opp glasskåret først, sånn at du ikke skjærer beinet ditt....

Og da satt hun i et hyle kor og ropte nei nei nei nei,, og SKulle absolutt inn på stua, gjentok meg selv og forklarte og hun hører rett og slett ikke...

Og hun har etter det ropt nei, nei, nei, vil ikke, vil ikke, vil ikke, hele resten av dagen...

Hun sov i vogna, og det første hun gjør når hun våkner er å rope nei nei nei vil ikke.. Aner ikke hvorfor,,,,

 

 

Er så glad jeg kan søke råd her,,:-) Takk for at mange av dere er til sier jeg bare.......................jeg bare griner selv hele dagen og natta...........:-( makter ikke mer,

klemmer fra

 

[Småbarnsmor og mormor]

Huffda, skjønner godt at du blir sliten,lei og fortvilet ja..

Har ikke vært borti de selv, bare BUP og de er kjempeflink her hos oss iallefall....

Og jeg skjønner at du gruer deg pga situasjonen.Men for lille jenta sin del så er det vel best å hoppe i det.For det er jo helt tydelig at hun sliter med noe og trenger hjelp.

Har vel ikke så mye jeg kan si som hjelper annet enn nok en gang å si at jeg tenker på deg og skjønner veldig godt at du blir sliten,trøtt og oppgitt...

 

Stor trøsteklem fra

 

[Northernlights]

Akkurat som du føler det følte jeg det da min nest siste var bitteliten.

Jeg følte at ingen forsto hvordan det var, og at han var mer enn "just a boy" som legen hans sa.

 

Han var høyt og lavt, og aldri stopp. Impulsiv til tusen fra han var baby, være seg kaste ting, eller utolmodige raserianfall over ikke å få noe der og da.

 

Men her ville de ikke teste han før han begynte på skolen, og etter 1.klassen begynte ble jeg endelig hørt....

Da ble han testet i skolesituasjonen, og fikk vite at mine mistanker var riktige.

 

Stol på egne instinkter, er mitt svar til deg, børdi!

Føler du "noe" ikke er som det skal, så må du ikke gi opp!

Dess tidligere man får faglig hjelp dess bedre er det.

 

Lykke til!

 

Klem fra

[børdi]

tusen takk for svar jenter,,,:-)

Skal se om vi tar kontakt med familiesenteret til Helsestasjonen........

ha en fin st hans,

klem