Samsove? Bære? Gråte? - skal/skal ikke?

[-pixie-]

Selv samsover og bærer vi, og gråter minst mulig. Det passer best for oss. Men, jeg har full forståelse for at andre velger anderledes.

 

Jeg synes denne debatten er litt vel krass til tider, det kan da ikke være nødvendig? Vi er alle forskjellige og det er babyene også - det som passer for noen kan være helt feil for andre. Kan vi ikke være enige om det?

 

klem fra

[Gjest]

Helt enig. Vi løser det på samme måte som deg, bortsett fra sovinga- han trives godt i egen seng. Men hva andre gjør, bryr ikke meg. Jeg gjør det som er best for gutten og meg.

[*Minnie Mus*]

synes det er flott av de som samsover og bærer rundt på småtassene sine. gidder ikke kritisere noen jeg. hva er vitsen? jeg hadde aldri orket det, og prioriterer nok annerledes. Jeg er ganske ung, 22 år, og selv om barna betyr alt for meg, er jeg avhengig av tid for meg selv.

Jeg er ikke spes glad i de første mnd med babyen i huset, men når de blir eldre er alt topp!

[winneboo]

Saken er det at de som har barn som ikke har et ekstra behov for nærhet skjønner ikke hvorfor vi andre går å bærer på barna å samsover.

Selfølgelig bysser ikke de å samsover når de har barn som ikke har det behovet, sier seg jo selv.

Hadde jeg gjort slik andre her med barn som ikke har hatt det behovet så hadde jenta mi skreket seg i hel. Hun hadde stort behov for nærkontakt de første 6mnd. Jeg bysset og bysset å vi samsov.

Å hva har skjedd etterpå? Jo nå er hun 8,5mnd å hun er en helt annen jente. Ikke klenger hun på meg konstant, ikke samsover vi mer...dette har hun sluttet med selv. Jenta mi har blitt en trygg baby som er trygg på seg selv og andre rundt henne.

 

Hadde hun ikke trengt den nærheten med samsoving osv så hadde hun heller aldri fått det.

Mange mente jeg lagde dårlige vaner for henne men slik jeg opplever henne nå så vet jeg at jeg gjorde det eneste riktig for mitt barn.

[Halloween-mamma]

Signerer Charlie21 i dette med at ungene blir trygge og ikke bortskjemte av nærheten. Mange tror at man saboterer for seg selv ved samsoving, bæring og å ikke la dem gråte alene.

 

Min gutt er nå 7,5 mnd gammel.. selv om han enda er liten merker jeg at han hele tiden utvikler seg til å bli tryggere, mer tillitsfull, mer tålmodig og mer selvstendig. Jeg merker ingen dårlige fakter.

 

Så da er jeg fornøyd, i hvert fall

 

Charlie21 - har du hatt bursdag??

 

[winneboo]

Ja hadde bursdag for en uke siden.. 12 juni

Måtte forandre litt på nicket da

[Halloween-mamma]

Ahaaa... Gratulerer med overstått bursdag!!

 

Jeg måtte tenke på det en stund, faktisk, før jeg til slutt ble ganske sikker med meg selv på at det pleide å stå 20 der....

[winneboo]

Tusen takk Begynte med Charlie19 å lurer på hvor det ender...kanskje jeg sitter her til jeg er Charlie40, hvem vet?

[Happiness♡*en jente&en gutt*]

Men hvorfor legge ut nye tråder om det hele tida da?

La det være og la vær og svar på trådene! Så slipper vi det.

[ostekaka]

For det er temmelig sentralt når det kommer til oppfostring av spedbarn? Og det er det vi snakker om her :-)

Hvorfor skal vi ikke diskutere det? Jeg synest det kan være intressant å lese hvordan enkelte andre velger å gjøre ting, og det kan føre til at vi velger å prøve å gjøre det på samme måte. Det er også veldig intressant å høre andre sine meninger om hvorfor de gjør som de gjør, det får meg til å reflektere over hvordan og hvorfor vi gjør tin slik som vi gjør.