Utredning for ufrivillig barnløshet

[Gjest]

 

 

Dersom man har forøkt å bli gravid i et år eller mer, er det vanlig å starte utredning.

Det å finne årsaken til at det tar så lang tid, er en omfattende prosess. Men for de fleste er det ihvertfall en mulighet til å blir gravid.

 

Gynekologisk undersøkelse

Det første legen vil gjøre er å utføre en gynekologisk undersøkelse. Han/hun vil kjenne på eggstokker og livmor, og se etter en eventuell infeksjon.

 

Ultralyd

Ved å ta en ultralyd av livmoren kan legen se eventuelle muskelknuter som kan gjøre det vanskelig for det befruktede egget å feste seg i livmorslimhinnen. Han/hun kan også se etter cyster på eggstokkene som kan være et tegn på PCO.

Det kan være lurt å legge den første undersøkelsen til tiden rundt eggløsning. Da kan nemlig legen gjøre alle ultralydundersøkelser med en gang.

 

Temperaturmåling

Sansynligvis vil du bli bedt om å måle temperaturen hver morgen i 1-3 sykluser, dersom du ikke allerede har gjort dette.

 

Hormonprøver

Legen tar noen blodprøver for å sjekke hormonnivåene. FSH (FolikkelStimulerende Hormon), prolaktin og progesteron er noen av testene han/hun kan ta. Progesteron testes 3-7 dager før forventet mens, da dette hormonet dannes etter eggløsning.

 

Sædprøve

En sædprøve kan være avgjørende for å fastslå videre utredning. Dersom særprøven viser et dårlig resultat, kan man allerede ha funnet årsaken til barnløsheten. Men dersom sædprøven viser seg å være bra, må man lete videre.

Sædprøven kan taes når som helst, men det er en fordel om mannen ikke har hatt utløsning de siste 2-5 dagene.

Dersom prøven avviker fra normalen, må man ta en ny test om 3 måneder. Det er så lang tid det tar å utvikle en ny generasjon sædceller, og man må sjekke om det unormale testresultatet var en følge av f.eks. sykdom, eller om sæd-kvaliteten er konstant dårlig.

 

PCT (etter-samleie-test)

Noen ganger utføres det en etter-samleie-test. En prøve taes av livmorhalsslimet 6-12 timer etter samleie, og legen studerer sædcellenes bevegelse. Prøven er litt omdiskutert, og den utføres ikke bestandig.

 

HSG

HysteroSalpingoGrafi

HSG er en røntgenundersøkelse med kontrastvæske. Her vil legen se om egglederne er åpne og om livmoren ser normal ut. Det er en undersøkelse som er gjort på ca. 20 min, og skal utføres 6-10 dager etter mensen.

Vel oppe i gyn.-stolen blir et slags ballongkateter ført inn i skjeden, og blåst opp. Så sprøyter man inn kontrastvæske. Samtidig taes det røntgenbilder eller ultralyd.

Det kan gjøre litt vondt når "ballongen" blåses opp, og det er en viss infeksjonsfare etterpå. Derfor får man en resept på en antibiotikakur.

Dersom det er midre innsnevringer på egglederene, kan ofte kontrastvæsken åpne dem opp litt.

 

Laparoskopi (kikkehullsoperasjon)

Dette er et inngrep som gjøres under narkose, men man slipper som regel ut av sykehuset samme dag. Mange må ta klystér før inngrepet.

Aller først får man en beroligende pille, som skal virke litt før man blir trillet til operasjonsstuen. Et lite hull lages ved navelen, og arret blir så og si umerkelig etterpå. Laparoskopi er blandt annet den eneste måten å påvise Endometriose, og fordelen her er at dersom legen finner noe "grums", kan han/hun ofte rette opp dette med en gang.

Vanlige ettervirkninger er ømme skuldre, luftsmerter, og selvfølgelig øm mage. Ellers er det jo noen som reagerer på narkosen ved å bli kvalme