Ønskebarnet......(en liten artikkel om det å være barnløs.) 18:30

[Gjest]

 

For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn er en blanding av mange ting- også uforklarlige . De færreste er i en situasjon hvor de tvinges til å bli bevisste om hvilke drømmer og behov som ligger bak ønsket om et barn eller det å stifte en familie..

 

Mange planlegger å få barn på et passende tidspunkt i sitt livsløp...

det kan være rystende å oppdage at det å få barn ikke skjer så selvfølgelig som forventet - og noen blir tvunget til å innse at det kanskje aldri skjer...

Dette kan utvikle seg til en livskrise og spørsmålene begynner å ta form.. "Hva hvis jeg ikke får barn? Hvordan vil livet mitt forme seg uten?..Hvordan passer jeg inn i sosiale sammenhenger? Hva er meningen med mitt liv?"

 

Og så begynner behandlingene,,,,De barnløse beveger seg inn i en verden av hormoner, ultralyd,syklusdager, inseminasjoner,eggutaking,tilbakeføring av egg, blodprøver, håp, tro ,vanskelige valg , sinne og skuffelser- ofte om og om igjen!

 

Og i denne perioden prøver man å leve som normalt...Men er samtidig under et stort fysisk og psykisk press som er hardt og krevende. Alt blir satt på prøve, parforholdet, forholdet til venner og familie og kolleger,,,,

Ufrivillige barnløse er sårbare..

De fleste føler seg ensomme med sin barnløshet og møter altfor ofte manglende forståelse for problemet,...

 

Mange barnløse kan oppleve å miste selvfølelsen ved å oppdage at det krever medesinsk behandling for å få barn.For noen kan det være vanskelig å føle seg som "fullkommen" som kvinne eller mann.

Drømmen om fremtiden forsvinner ut av synet og følelsen av å ikke være

verdt noe, kan skape frykt for å bli forlatt.

 

Noen barnløse føler skam over å være ute av stand til å få barn, De stiller seg selv spørsmålet om barnløsheten er deres egen skyld og lurer også på hva andre tenker. Barnløse føler kanskje at de gjør noe galt heler tiden og blir "straffet" for det i form aav barnløshet.

 

Krise og sorg varer lenge,,,Og det kan være vanskelig å delta i sammenhenger hvor andre kansje ikke aksepterer eller forstår barnløshet og hva det innebærer,, Det krever masse energi for å skulle håndtere situasjoner der en blir konfrontert med sorgen. feks bemerkninger som virker sårende eller at andre overser problemet. Den barnløse kan fort føle seg annerledes og utenfor, og dessuten være nervøs for å utsette andre for sin sorg.......................

 

 

Bare en liten hilsen til alle mine medsøstre.

Lykke til videre!!!

 

 

 

[synne-73]

Utrolig BRA skrevet...!!!! nå har jeg vært så heldig å blitt gravid og fått barn med ivf-metoden, men var ufrivillg barnløs 8 år tilsammen før det.. og hadde/har mange av de tankene du beskriver her ..