Hvordan er mennene/samboerne deres ovenfor at dere bærer dems barn?

[Anonym bruker]

Hei, jeg lurer litt på hvordan mennene/samboerne deres oppfører dere nå ovenfor magen? Snakker de til babyen, er bortpå å tar på/koser.. Snakker de om mye om babyen? At de gleder seg osv??

 

Jeg er inni min 28 uke og må innrømme at jeg synes at samboern min er så lite engasjert. Han har en datter fra tideligere forhold, men dette barnet var planlagt. Han snakker lite om at vi skal få en jentebaby i september.

 

Dattern hans er mye mere frampå enn han selv. Hun gleder seg så mye til å bli storesøster. Føler meg så alene, for jeg gleder meg kjempe mye.

 

Dette er mitt første barn og er selvfølgelig veldig spendt..Jeg måtte ut å kjøpe et sett med rosa klær etter ultralyden og da jeg kom hjem med det, så synes han det var litt teit for det er sååå lenge til hun kommer. Ble jo litt lei meg. Sånn får jeg høre på det meste jeg tar opp til en samtale om babyen alt fra navn, dåp osv... Hvorfor kan ikke jeg få lov til å glede meg da?? Føler at han tar fra meg gleden til å glede meg om du skjønner.....

 

Foreldrene mine er i hundre, det er første gang de blir besteforeldre. Mamma hadde kjøpt en stor pose med klær fra H&M. Jeg var vel 22 uker på vei da eller noe.. Samboern min synes det var tidelig å kjøpe klær osv... Jeg har kjøpt små ting som sengesett, teppe, kluter osv.., men har ikke sagt noe til han. Har bare lagt de i skuffen hennes. Synes det er trist at det skal være sånn og da..

 

Jeg snakket med han om det her om dagen og fortalte hvordan jeg synes ting var osv... Han mente at det var fordi han hadde barn fra før og viste hva som kom til å skje osv... Tok også opp at han kommer med negative kommentarer når jeg tar opp ting ang babyen.. Han unnskyldte seg og sa at han ikke skulle gjøre det..

 

Men men... føler meg fortsatt litt alene snuffs snuffs

 

Undertegner med anonym her jeg

 

 

 

[Gjest]

Skjønner det er litt trist for deg at han ikke engasjerer seg så mye.

 

Sambo her (vi venter nr to) er ikke veldig opptatt av å snakke om det. Har termin 1 des. Så det er jo enda leeenge til. Han har diskutert litt navn og sånt da. Og stryker litt på maven innimellom. Men bortsett fra det ikke mere.

Var litt mer delaktig når førstemann kom, men ikke veldig mye. Satt gjerne sammen med meg og leste uke for uke etterhvert som maven vokste. Var med på UL og et par kontroller.

Denne gangen blir han ikke med på UL engang

 

Junior på 5 er jo desto mer opptatt av den voksende maven, og nusser og koser "babyen" fler ganger om dagen. Har også kjent at den sparker/dulter litt og er SÅ stolt.

[Gjest]

Samboern min er veldig opptatt av det og veldig oppmerksom på alle mine behov:) Men han har ikke vært det hele tiden. Etter ultralyden var det som om han endelig innså at det at jeg er gravid betyr at han skal bli pappan til noen. Han snakker ikke til magen annet enn på fleip (tror han føler seg litt dum når han gjør det.) men hvis han ser at den rører på seg eller jeg sier at den sparker legger han gjerne hendene over for å kjenne. Kan hende mannen din er litt som min. Litt problemer med å ta innover seg hva som skjer der inne, selv om det er andremann. Litt rart at han ikke blir med på u.l. da. Det hadde ikke jeg syntes hadde vært ok heller.. Inviter med ei venninde, så har du i det minste noen å dele opplevelsen med..

[Gjest]

Min kjære er innimellom å tar på magen min. Men den har nettopp begynt å synes da. De første tre månedene var han litt tilbakeholden. Han er en type som ikke vil glede seg for mye over ting, for han er redd for å bli skuffa. Derfor var han mer tilbakeholden i begynnelsen. Var redd for at vi skulle miste. Ser at han blir mer og mer ivrig. Men det hender seg at han synes jeg er alt for ivrig. At jeg prater bare om babyen osv:)

 

Vi jenter er vel litt annerledes.

 

trist at din samboer ikke er så ivrig som du ønsker. Håper det endrer seg jo nermere termindatoen dere kommer.

[tutsi 77]

Jeg har det ganske likt..sambo har et barn fra før. Dette er mitt første barn..jeg er jo helt i 100 og gleder meg stort. Sambo har aldri kommentert hvis jeg kjøper ting, men han er svært lite opptatt av meg og magen. Syns det er ganske trist. Jeg har et veldig bra svangerskap, men blir fortere sliten enn før..derfor har det forundret meg at sambo ikke prøver å avlaste meg med feks husarbeid..han ser meg bære ganske tungt med klær og vaske rundt uten å spørre om å hjelpe..Han var med på ul, men nekter å være med på noe form for kurs..ikke vært med på kontroll..sier han har så mye å gjøre..Han virket litt uinteresert..Jeg håper bare han blir mer interesert når prinsen vår blir født..Tror de fleste menn får et helt annet forhold til babyen når han/hun er født..Så du er ihvertfall ikke alene om å føle deg litt ensom i graviditeten din:)

[Dibber]

Da jeg gikk med eldstejenta vår syntes jeg ikke at han var noe særlig engasjert... Tenkte mye på det og til slutt måtte jeg bare si det. Han sa at han ikke turte å glede seg i tilfelle det skulle gå galt. Nå venter vi nr 3 og han er veldig interessert i hva som skje. Det var han med nr 2 også. Visste vel ikke helt hva han gikk til med førstemann...

[somm@r]

Mannen min har ikke brydd seg så mye i noen av svangerskapene, men han er en flott far. Han synes det var litt vanskelig å binde seg til noe som vokste inni meg, det var helt noe annet når det kom ut.

Har hørt om flere fedre som er sånn og som blir flotte fedre, så det går nok bra med dere også.

[<3 R med baby i magen <3]

hei hei

 

samboeren min er helt i 100 han! det er nesten jeg som må roe han ned:) han snakker med magen hele tiden, selv om bebisen ikke hører ennå. hn hører på magen min hver morra og kveld for å høre eter liv og han klarer ikke la vøre å stryke meg på magen:)

 

jeg syntes dette er utrolig koselig og er kjempe glad for at min er veldig interessert. men tror dette er ganske forskjellig for hver enkelt mann. han er sikkert kjempe glad for å bli pappa, selv om han kanskje ikke viser det nå. prat litt med ha og fortell hva du føler.så tror jeg dette ordner seg:)

 

 

[♡ Bella- nr2 i desember♡]

Skjønner at det er litt trist for deg. Det ville jeg også ha følt.

 

Sambo tar på magen og legger hodet på magen hver kveld for å se om han kjenner den lille. Og han syns det er spennede at jeg vokser.

 

Når det gjelder innkjøp, så står jeg nok mest alene, jeg er bare i uke 17 og har begynt å handle småting, og det er han ikke interessert i, det er jo så lenge til babyen kommer. Jeg tror han føler at det går så fort om vi skal kjøpe så mye nå. Men etter UL tror jeg det blir mer akseptert.

[Anonym bruker]

Hei,

Føler litt som deg spesielt i staretn. Etter UL og etter at det er synlig at jeg er gravid er han litt mer engasjert. Han er kjempe fornøyd med at jeg har gjort barnerommet i stand og gir meg all kreditt for det.

Han kritiserer at moren min og jeg har kjøpt en god del til barnet.

Det er hans 2. Har en på 14 år fra før som ikke var planlagt. Sønnen gleder seg veldig til vesle jenta vår kommer. Merker at min samboer også gjør det, men han tar ikke mye hensyn til at jeg er ryggoperert 2 ganger og sliter med slike problemer. Man må være synlig syk for å få hans oppmerksomhet. Han kjenner litt på magen men jeg må ofte ta insiativet. Utover det liker han veldig godt at jeg leser i bøker for han.

Han liker ikke lese selv men liker å høre meg lese. Kanskje noe du kan prøve... Og det er kanskje ikke så lett for alle menn å føle og forstå alt det vi gjør. vi har kontakt med barnet daglig og de kjenner seg liksom ikke igjen i det vi opplever. Håper han blir bedre når barnet kommer. Jeg tror min kommer til å bedåre den lille 110%.. Gleder meg til å se han med den lille for han er så flink med små barn.

 

Lykke til...

Josefine 76

[Anonym bruker]

Jeg har følt det akkurat slik som du, at mannen min viser liten interesse for magen min og den som vokser der inne. Men jeg innser at jeg kanskje er altfor opptatt av det, tror han blir litt lei av at alt skal dreie seg om babyen. Jeg får nemlig ikke prata nok om det, og kommenterer det nesten hver gang jeg kjenner spark. Og det er ofte! Vet at han gleder seg veldig til å bli pappa for 1. gang, har ingenting med det å gjøre, men han klarer ikke å binde seg tror jeg, siden det er så tidlige i sv.skapet. Hadde forventet at han skulle være masse frempå og ville kjenne/lytte/stryke på magen, men slik har det ikke blitt. Men han gjør det av og til, da.

[Anonym bruker]

Jeg tror min samboer er mer opptatt av å se på at brystene mine vokser enn noe annet.

 

Han er veldig opptatt av at jeg ikke må røyke og han vil vere med meg på ultralyd.

 

Han stryker meg og over magen noen ganger , men ikke no mer enn det.

 

 

[Winterlady]

Han reagerte på graviditeten med å dumpe meg, men har vært med på UL siden, spør hvordan magen vokser og den lille sparker og har ordnet litt praktiske ting som klær og liknende- så synes ikke jeg kan klage. Men er litt trist å være alene om magen bestandig, og ikke ha noen til å bære tunge ting opp/ned fra loftet osv..

[<3 Adrian <3]

Hadde det som hovedinnlegger de første ukene. men etter ul ble alt snudd på hodet. Tror det var litt uvirkelig for han før den tid. Det blir jo ikke som med oss jentene, som kjenner det på kroppen.

Nå er han bortpå å stryker på magen flere ganger om dagen, prater til den lille der inne, kjenner etter spark.. og tror faktisk at han er mer gira på å handle inn utstyr til bebisen enn meg=)

Vi venter forresten vår første....

[Leola]

Sambo er ikke så veldig engasjert. Snakker aldri om den kommende babyen og engasjerer seg lite i baby snakk:(

Vi har 1 fra før, og han var ikke sånn kjempeintr overfor meg da heller. Men jeg merker på måten han er overfor andre at han er veldig stolt. Skryter over at han skal bli pappa, og prater om hvordan det er i den perioden jeg er i svangerskapet. Det hjelper jo det da, men hadde vært bedre om han kunne ha engasjert seg overfor meg.

Men han eeeeeeeeeelsker barn. Han går rundt og sier at han elsker sønnen vår dagen lang, uansett hvor vi er, he he...

[Gjest]

sånn hadd jeg det med vår nr 1. synes ikke han engasjerte seg i det heletatt, ble jo litt trist av det, men han er en god far!

 

nå, som jeg er gravid igjen, er det litt bedre.

 

han stryker meg over magen en gang i blandt, og er tydelig stolt over magen.

jeg synes det er litt rart, men setter pris på det! han kan gjerne ta på magen min hele tida, for min del!!

 

det skal kanskje legges til at dette er hans nr 3, mens vår 2.

og at vår 1. ikke var planlagt, mens denne babyen er det!!

det hjalp veldig etter at vi fikk gutten vår!!

 

lykke til! det ordner seg!!

klem!

 

 

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Uff,føler med deg. Tror jeg hadde dabbet til gubben min om han skulle være så lite interessert... Og vært veldig trist. Man skal jo være to som kan glede seg over ting...Første spark etc etc. Greit nok at han har gjort dette før, man ingen svangerskap er helt like, og han må jo se hvor spent og glad du er? Og dermed glede seg med deg....? Hmpf, får håpe han oppfører seg snart

 

Min sin samboer er helt inni alt som har med svangerskapet å gjøre... Spesielt etter sparkingen begynte. Vi snakker begge med magen min som om den allerede er en liten jente... Hvis hun sparker meg sinnsykt mye, så små-kose-kjefter han på magen min og ber henne oppføre seg og være snill mot sin mor f. ex

Før da jeg gikk forbi datakroken hans knadde ham meg gjerne på rumpen, nå griper han etter magen og koser med den Helt herlig . Han har til nå vært med på alle kontroller og UL etc. Det er ikke det at han er overivrig på en stressendes måte. Om jeg hadde bedt ham holde seg borte fra en kontroll,så hadde han forstått det. Men jeg liker å ha ham der.

Han forteller stolt om spark til kompisene sine også har jeg funnet ut Så her er alt fryd og gammen. Han kjefter til og med på meg om jeg bøyer meg for mye eller om jeg prøver å løfte tungt. Det får jeg ikke lov til, og han tar alt slitsomt husarbeid.

 

Bortskjemt,det er det jeg er Og nyter hvert sekund. Og, han masserer meg gjerne i tillegg sukk....liker ham,jeg!