Gå til innhold

Vet ikke hva jeg skal si til min mann, er trist!


Anbefalte innlegg

Dagen i dag har vært skikkelig kjip! Og det har ingenting med den lille i magen å gjøre. Her er saken. Jeg har vært gift i tre år og vi har et barn på to år. Vi har vært lykkelige og kranglet lite. Jeg er nå gravid i uke 18, og siden befruktningen har vi ikke hatt sex i det hele tatt. Han viser veldig liten interesse for magen og babyen vi venter (i forhold til sist gang). I dag fikk jeg en uggen følelse av at noe ikke er som det skal og da jeg stod opp i morrest, leste jeg på mobilen han for første gang! (Var det veldig slemt????) I allefall, jeg fant to meldinger han hadde sendt til en dame for noen uker siden. Uten å gå detalj, så har han prøvd å ringe henne etter en kveld på byen. Det gjør vondt i hjertet mitt, og jeg vet ikke hvordan jeg skal ta dette opp med han. Må jo det, vi er jo gift og venter barn!! Og vet ikke historien bak disse meldingene. Hva ville dere sagt? Skal jeg si det som det er, at jeg så på tlf eller skal jeg "fiske" etter info og se om han forteller meg det jeg trenger å vite? Please, kom noen forslag. Har aldri vært i en slik situasjon og er veldig trist.

Fortsetter under...

Jeg må si jeg føler veldig med deg her. Dette er ikke mye moro! Jeg for min del, hadde nok kalt en spade for en spade, og sagt at jeg hadde lest på mobilen hans. Jeg regner med at du hadde en følelse av at noe var galt ettersom du gikk inn på mobilen hans? Vi kvinner har en magefølelse på det meste av en eller annen merkelig grunn, og den skal man ikke overse, for det viser seg stort sett å stemme! Hvis han ikke har noe å skjule, så vil du nok fort merke dette på reaksjonen hans. Du kjenner han jo godt vil jeg tro. Man kan lure på hva slags grunn det er for at han har sendt meldinger til en annen kvinne, men det kan jo være en logisk forklaring på dette også.

Jeg håper du får ordnet opp i dette fort. Det er ikke sånne ting du skal gå å føle på i et svangerskap.

 

Ønsker deg masse lykke til uansett hva du bestemmer deg for.

Vet ikke om jeg hadde turt å inrømme ovenfor gubben at jeg hadde titte på tlf hans, men det at han har ringt ei annen dame etter en bykveld er jo hakket værre. Men hvis du spør ham, rolig og uten å åpne samtalen med "Kjære, vi må snakke sammen" hva som er galt og hva han tenker på for tiden. Si at du har merka at han virker litt langt borte og at du er bekymra. Kanskje han inrømmer det, kanskje han sier at han er nervøs for hvordan det blir med 2 barn..Uansett kan det jo hende at det var en teit fylletanke han fikk og at det ikke har og ikke kommer til å skje noe med den andre dama:) Ikke la deg tråkke på, uansett. Lykke til:)

Takk for svar tilbake.. Sitter bare her og moter meg opp til samtalen. Er redd for hva jeg vil høre. Elsker han faktisk veldig mye og han har aldri oppført seg som en drittsekk. I tillegg har vi alltid vært åpne, men føler kanskje at jeg gikk litt for langt da jeg sjekka mobilen.Får se hva jeg velger å si, håper bare alt ordner seg til det beste for oss alle :-)

Jeg kjenner meg igjen i det du skrev. Jeg gjorde akkuratt det samme så på mobilen til samboern min, fordi jeg hadde en mistanke. Og der fant jeg et par mld til en jente.. Jeg fortalte det til han at jeg hadde sett på mobilen hans pga jeg hadde hatt en følelse og fant et par mld.. Han skjønte med en gang hva jeg siktet til og ble veldig lei seg. Han sa at de mld ikke betydde noe og at det var teit av han. Han ble ikke sint for at jeg så på mobilen hans noe jeg var sikker på at han ble. Han sa at så klart jeg kunne gå inn på den å se siden vi har et forhold osv...

 

Vi fikk snakket litt om dette. Han hadde tatt seg noen øl en kveld og chattet med en jente på internett. Og skrevet mld med henne etterpå. Jeg reagerte at han hadde gitt henne nr sitt, han skjønte det og jeg så at han var veldig lei seg.. Jeg sa også til han at jeg ble veldig såret for jeg trodde liksom ikke han ville gjort noe såndt..

 

Ta en prat med han..

Annonse

Hei, stakkars deg. Jeg har vært i dine sko men lenge før jeg ble gravid. Har hatt mye vondt i livet og følte at noe var galt med min samboer. Leste på mobilen hans selv om jeg viste at den var PRIVAT. Hvorfor skal mobiler være private. Jeg har ikke noe i mot at min samboer går inn på min, da jeg heller ikke har noe å skule. Jeg gikk i lang lang tid og fikk mye info gjennom tlf hans for 1.5 år tibake. I tillegg møtte han damen han tekstet med (gammel kjenning). Jeg viste at ikke noe skjedde mellom di, men ble så skuffet over at han ikke var ærlig og laget hvite løgner om hva han skulle osv..... Til slutt fikk jeg nok og tok han skikkelig... Han ble tatt på sengeng og det eneste han var opptatt av var hvor jeg hadde min informasjon fra og utover hvorfor jeg hadde sett på tlf som var pivat. Dette var overhodet ikke poenget i noe.. Jeg pakket baggen og sa til han at jeg håper det var verdt det. Jeg har såpass tro på meg selv og etter alt jeg har vært igjennom før i livet er jeg verdt mer. Jeg skal være den eneste i min manns liv og jeg skal kunne stole på han. Etter 4 dager bestemte vi oss for å møtes for å snakke. Han fortalte om jenta som har egen type men som jeg viste hadde vært en gammel flamme for mange år siden. Han fortalte sin grunn til hvorfor han løy, og han beklaget og sa at det var galt. Vi ble enige om å prøve igjen. Jeg måtte legge det bak meg og ikke bruke det mot han, men det har kostet meg mye, da det er vanskelig å stole på han selv om jeg mener jeg kan det er jeg alltid usikker. Jeg lot tlf hans være i lang lang tid men har sjekken den innimellom. Uansett nå finnes ikke spor, hadde heller ikke regnet med det. Jeg vet han elsker meg og det er meg han vil ha,vi har det veldig fint nå og venter barn i september. Gleder oss veldig. Det er liksom oss to som er riktig.

Men jeg skjønner din frustrasjon, og kjenner ikke din mann. Om du skal si det rett ut, vil han kunne lyve og du vil aldri få svarene du leter etter. Jeg hadd mye bevis og "kjøtt på beinet". Det handlet ikke om utroskap men et skult forhold jeg hadde foretrukkt å vite om. Da hadde ting vært anderledes, men han løy til meg om vene forholdet dem i mellom. Håper du forteller oss hvordan det går med deg og hva din mann sier. Håper han er mann nok til å være ærlig ovenfor deg. Det er rett og slett viktig.

Lykke til.

 

Josefine 76

snakk med mannen din...opplevde det samme, at eg såg min mann hadde fått mld fra en annen dame. blei sint og ga beskjed om det eg visste med ein gong! heldigvis viste deg seg at det var heilt uskuldigt...men for all del ikkje hold dette inni deg selv, det blir mykje verre. masse klemmer til deg...og lykke til, det går sikkert fint!

Jeg ville smelt mobilen hans i bordet og spurt hva i helvete dette var!!! Og hadde sniken i det hele tatt prøvd seg på noe som helst som om hvorfor jeg hadde vært inne på hans mobil skulle han fått seg ei badehette han sent ville glemme!! Angrep er beste forsvar er det noe som heter.. og ved å "angripe" deg pga mobilen viser bare at han har noe å skjule!! Nei, ta tyren ved hornene du og forlang en forklaring!!

 

 

 

 

veldig rart han ikke har slettet meldingene, hvis det er alvorlige saker... å så gamle å da...

 

nei si det til han du, å få svar på det..

 

tror nok det er uskyldig,,, hadde jeg hatt kontakt m en annen mann bak sambo sin rygg, hadde jeg jo slettet alt som kunne mistenkes... og siden han ikke har gjort det, er det nok bagateller.,.....

Stakkars deg, dette må ha vært en fæl dag. Men jeg synes du først skal fiske litt og fortelle at du har følt at alt ikke har vært som det bør den siste tiden. Så synes jeg du skal si det etter hvert det at du har vært inne på mobilen hans. Jeg synes ikke det var ille å gå inn på mobilen hans etter dårlig magefølelse. Har aldri gått inn på min kjærestes mobil, men hadde jeg plutselig fått noen mistanker hadde jeg ikke nølt et sekund (var inne på min eks sin tlf i tiden etter det var slutt. Innrømte etterpå at jeg hadde lest alt som var, inkl tlf listen).

 

Ønsker deg lykke til, og håper for din del at det ikke var sånn som du hadde fryktet, men at du får en "oppklaring" i saken. Så håper jeg du lar oss vite hvordan det gikk. Vi bryr oss om deg, og ønsker det beste.

 

Nå har du fått mange svar, så du har jo endel forskjellige løsninger å velge mellom. Selv tror jeg at hvis jeg faktisk hadde klare mistanker om at noe var på gang med ei annen, så ville jeg spilt med åpne kort selv.

 

Men du kan være åpen og ærlig på en lur måte - hvis du velger å prate med ham (noe jeg ville har gjort), så kan du begynne med å si at du føler deg usikker på ham. Så spørre helt direkte om han har noe på gang med noen andre, eller om han er interessert i noen andre.

 

Hvis han benekter, kan du jo så spørre hvem "Frk.X" (navnet til damen på mobilen) er. Om hun er ei han har spesiell interesse for. Og hvis han fremdeles benekter dette, ville jeg spurt rett ut om mld. på mobilen...

 

Når det er avklart hva dette er, tror jeg at jeg uansett hadde fortalt ham om mld. jeg hadde sett på mobilen. Med mindre du fremdeles ikke er beroliget. Hvis jeg hadde tvilt på om sannheten var kommet fram, så ville jeg nok fortsatt på å sjekke både ham og mobilen hans en stund til,,,

 

Men det håper jeg du slipper.

Lykke til - håper det ordner seg!

Annonse

Hei Jenta!

 

Jeg skal ikke begynne aa gaa inn paa hva jeg og min samboer har vert igjennom pga mobil brul, andre damer og chatting, men jeg raader deg til aa snakke med han saa fort som mulig.. 1. slik at du slipper aa bere paa denne usikkerheten og bekymringer, 2. fordi det er bedre aa ta det opp med en gang (er det uskyldig er det jo kiipt aa maatte ha gaatt saa lenge med daarlig f0lelse)

 

Stol paa deg selv.. Hvis du konfronterer han og noe sier deg at det han sier ikke stemmer, saa stol heller paa deg selv.. Magef0lelsen din har stort sett rett, det kan jeg bekrefte:)

 

Gaar han i forsvarsposisjon, henger seg opp i at du ikke stoler paa han eller hva han synes om at du har gaatt inn paa mobilen hans, ja det er faresignal.. Jeg snakker om aar med erfaringer..

 

Men siden dette er 1ste gang du opplever dette, saa ta en rolig prat hvor du forteller hva du f0ler og er redd for, si at siden du er erlig og kommer frem til han med dine f0lelser, regner du med samme respekt tilbake og at han er erlig... Det er bedre at han er erlig hvis han evt. har gjort noe, enn hvis han pr0ver aa pynte paa det. Sannheten kommer alltid frem!!

 

0nsker deg i tillegg masse lykke til, og haaper for all del det er finnes en logisk forklaring paa dette!!

 

*Klemmepaa*

Hei!

Føler med deg. Opplevde noe lignende da vi fikk 1. mann for noen år siden.

Hadde en uggen følelse av at noe var galt, så jeg sjekket mobilen hans. Fant mld i "sendte elementer" som han hadde sendt til en dame når jeg hadde vært bortreist. Ikke bevis på utrohet, men defintitivt flørting !

Konfronterte han med det. Spurte om han hadde ei annen dame på si. Han nektet. Spurte om han haddde gjort noe som han hadde dårlig samvittighet for, og som evt ville gjøre meg lei. Han nektet. Jeg sa jeg hadde bevis, så han kunne bare begynne å legge korta på bordet. Han ble livredd, og innrømmet noe. Hadde sjekket nr han hadde sendt mld til i Gule sider.no og det viste seg at denne her dama og jeg har felles bekjent, så jeg spilte litt på det. Men da jeg ikke fikk han til å innrømme mer, fant jeg mobilen hans, leste opp meldingene og ba ham sette i gang å forklare.

Jeg har aldri vært så forbannet før. Var klar til å dra på dagen. Men bestemte meg for å la sinnet mitt roe seg, og sov på eget rom i et par uker.

I løpet av den tiden tror jeg at jeg fikk mer eller mindre hele sannheten. Den var til å leve med. Men jeg var klar på at han var svært nær å miste meg og vårt 3 mnd gamle barn. Tror det satte en støkker i ham. Har aldri opplevd han så lei seg, gråt mye, og tok hensyn til mine usikre følelser.

Men det spøkelset har sittet i lenge. I et år tror jeg nok at jeg tenkte på det daglig. Møtte vi dama som det gjaldt, gikk jeg (og han) bare hjem. Denne reaksjonen har han godtatt. Noe som han selvfølgelig også bør!

 

Nå har det gått 2 år og neste mann er på vei. Vi har det bra sammen, og det har ikke vært noe mer krøll. Men han føler nok info plikt når det tikker inn mld på mobilen hans, så en støkker har det nok satt i oss begge to for ei god stund framover....

 

Ønsker deg masse lykke til!!!!

 

Anonym 2

Jeg har også vært i et forhold der typen min ikke var ærlig overfor meg.Heldigvis ventet vi ikke barn sammen.Jeg forstod at noe var galt over lengre tid,men hadde ingen bevis for det.En dag klarte jeg ikke mer og snoket i dagplanleggeren hans.I utgangspunkte synes jeg det er et lavpunkt,men jeg måtte få vite om det kunne avsløre noe og det gjorde jeg.Det første jeg gjorde da han kom hjem,var å be ham sette seg og at vi måtte snakke sammen.Jeg begynte da å regne opp tid og klokkeslett som han hadde sagt at han var på jobb eller lignende og spurte hva og hvor han var på det tidspunkte.Mannen ble helt satt ut og lurte på hvem jeg hadde pratet med.Ingen svarte jeg og sa hva jeg hadde gjort.Han ble fly forbannet,men roet seg fort igjen og inså at det han hade gjort mot meg var verre enn å snok i hans private ting.Tilitten hadde fått en knekk,men jeg var villig til å prøve videre,men da med at jeg til enhver tid kunne ringe ham på jobb,hvis han sa at han jobbet overtid,eller kontkate ham,hvis han sa han skulle andre ting.Dette klarte ikke han å svelge,noe som vel tyder på at han ikke kunne snakke sant til meg om hva han skulle,så det forholdet røyk,noe jeg nok er glad for i dag.

 

Håper denne lille historeien om meg,kan sette tankene litt i gang.Tror det er best å bare overrumple dem,slik at de ikke kan finne på mange unskyldininger for ting de har gjort eller gjør.

Jeg er kjempespent på hvordan det går med deg!!

 

Var det tvetydige meldinger, eller kunne de ikke misforstås? Du har ikke mulighet til å finne ut om det er en 'ufarlig dame' før du evt bestemmer deg for å konfrontere ham?

 

Jeg var på ferie med min mann da han insisterte på å fortsette å være ute og drikke alene til langt på natten, etter at jeg dro til hotellet, kom sent hjem og var passe påseilet, og sms tikket inn iløpet av natten og hyppig påfølgende dager.

Et par kvelder senere gjentok historien seg, og han kom hjem sent på natten. Etter at han hadde sovnet kom det en melding og jeg leste den. 'Hvorfor det?' sto det, fra 'Hilde'. 'Hvorfor hva?' skrev jeg tilbake, og hun svarte 'Hvorfor savner du meg'.

Gjett om det var en dame som eksploderte der og da?!?

Han prøvde å kjefte på meg fordi jeg hadde sendt meldinger og lest de han fikk på sin telefon, men jeg fortalte han at det var ikke oppe til diskusjon engang

 

Det ble slutt mellom oss når vi kom hjem, og jeg hadde det jævlig. Gikk litt tid, og vi bestemte oss for å prøve igjen, har giftet oss og skal ha vårt første barn.

 

Nå stoler jeg forsåvidt på han 99,9%, men kan ikke garantere at jeg ikke sjekker telefonen hans igjen, hvis noe føles feil.

 

Fortell hvordan det har gått da!

Gnagende mistanker og uro er verst i verden...Håper du har fått snakket med ham og ikke minst har fått avklart mistankene dine... Og at alt er bra med dere... Hadde selv en vidunderlig ex for mange år siden...

 

Jeg begynte å føle at noe var galt... Vi bodde sammen i to år....Men når han var ute og på nachspiel,så "sovnet" han alltid på sofaen der og kom hjem på morgenkvisten... Han sovnet ofte på sofaen hjemme også,så jeg tok det for god fisk. Jeg begynte å snoke på telefonen hans og emailene etc... Men ble ikke veldig mye klokere... Men etterhvert så falt en del biter på plass. Lang historie...Endte til slutt opp med å få vite om syv forskjellige damer som han hadde hatt alt i fra one-nightere med til et noe lengre forhold. ( Ringte etter ham en gang hos ( X ) hun ene,bare på mistanke, og de andre i kollektivet hennes svarte, åh,du mener han kjæresten til X ? ) Det var da dråpen. Selvsagt. Etter at jeg fant ut om to av dem så var han ute av huset. Fant ut om de andre senere.

 

Han var rasende på at jeg hadde sjekket mailen hans/mobilen hans og prøvde å skubbe sin utroskap over på min mistenksomhet,min skyld etc tec. Men jeg mistenkte jo aldri noe før skaden var skjedd...

 

Jeg endte opp med å tattoovere "asshole" på ham tre steder på armen hans en stund etter bruddet da... Hevnen var sukkersøt :))) *smiler stolt og bredt*

 

Det beste med historien min var da han sa at det var urettferdig at jeg var så sint på ham...Fordi, statistisk sett var det så mange menn som var utro at det var urettferdig at jeg var spesielt sint på ham, pga at jeg tilfeldigvis var glad i ham, det var jo ikke hans skyld... Jeg burde være like sint på alle menn. Duh? I to år var jeg tydeligvis blind og døv og dum :)

Blir saa lei meg jeg, naar jeg h0rer om utroskap historier.. er saa synd at det har blitt saann... :(

 

godt at de fleste har kvittet seg med tullingene eller ordnet opp og lever godt naa, haaper bare min samboer skj0nner alvoret for det er grenser for hvor mye jeg skal tilgi!

 

*klemmepaa*

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...