Redd for å spørre om å få prate med en psykolog eller fagperson.

[Anonym bruker]

Hei!! He he her sitter jeg da å skal spørre noen om hjelp. Er redd for at noen ikke skal tro at jeg mestrer å være mor alene om jeg spørr om å få noen å prate med. Har ingen rundt meg, å vil så gjerne fått sagt ord på di vonde fortvilte følelsene jeg har. Føler meg veldig ensom med mange tanker. Vil så gjerne ha en person å være fortrolig med. En person som jeg kan prate med uten å ha noen fordommer til meg. har faktisk angst for å spørre noen. Kunne tenke meg en dame som jeg kan gå 1 gang i uka til som jeg kan prate om alt til, hadde lettet mye fra mine skuldre.

 

[...mislykket 81...]

Synes absolutt du burde få en henvisning til psykolog... det er utrolig hvor mye det kan hjelpe å ha en nøytral person som liksom bare støtter deg og lytter... Jeg har gått til psykolog i mange år, og hadde aldri klart meg uten!!!! Jeg skjønner at det er skummelt og vanskelig å skaffe hjelp, siste gangen jeg skjønnte at jeg trengte hjelp brukte jeg nesten et år på å manne meg opp til å ringe legen... jeg håper du klarer å ta mot til deg å tar kontakt med noen, for det kan øke livskvaliteten din enormt Tror ikke noen tenker at du er en dårligere mor, eller at du ikke takler å være alenemor, dessuten så trenger jo ingen å vite at du går til psykolog...

ønsker deg lykke til.........

[Anonym bruker]

Skjønner veldig godt hvordan du har det....nå har jeg mange rundt meg jeg kan prate med, men jeg føler ikke at jeg kan gjøre det, eller jeg TØR ikke fordi jeg er redd for å føle meg svak på en måte..Jeg har tatt motet til meg og snakket med fastlegen min om at jeg har vært så fryktelig deprimert etter fødselen og at jeg kjemper veldig med angst..Gruet meg skikkelig til å si det til legen, men han gav meg en henvisning til psykolog. Nå gruer jeg meg til å gå til psykologen, men jeg tror samtidig det kan bli bra også.Jeg har mye innestengte følelser og tanker jeg tror det kan være bra å få sortert og ryddet opp i.Håper du klarer å ta en tur til fastlegen din, alle trenger noen de kan snakke med, enten det er folk rund seg eler psykolog/lege.Og tro meg legen synes IKKE du er rar :-) Lykke til!!!!!!!

[Anonym bruker]

Hadde ikke fortiden min vært så møkkete så hadde det vært enklere...

Tørr ikke prate om ting her en gang. er vell angst det kansje.

[*smil* m/ snupp06 & gutt 07]

Forstår deg veldig godt! Jeg var veldig frem og tilbake på om jeg skulle gjøre det. Følte det var negativt å be om det nå, når jeg nettopp har blitt mor. Mye vonde opplevelser oppigjennom og en dødfødsel for 1,5år siden gjør ting ekstra vanskelig nå. Jeg tok til slutt mot til meg å ba om psykolog. Er absolutt å anbefale, det hjelper!

Lykke til!!!

[Anonym bruker]

Om du ikke vil gå via legen din, fins det andre måter. Du kan kontakte en psykolog eller terapeut på egenhånd, selv om dette kan koste noe mer? Noen tar ned til 450,- per time.

Sjekk f.eks www.terapitorget.no

Der finnes en oversikt over en del terapeuter og terapiformer.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Smil!!!!!!!!! Var du ikke redd for at hun skulle tenke at du ikke var kompetent til mor. Du skjønner jeg har behov for å gråte og få utløp for min fortvilelse fra barndommen og menn og tull jeg har klart å rote meg bort i. Lever alene og har det perfekt, men det er denne belastningen som jeg må dele å få ut. Jeg trenger en støttende person rett og slett.

[cilla28]

Takk skal undersøke der......... Men hvordan blir det med overføring av papirer fra kommunale psykologer til private? Trur ikke det skal være noe problem, men vet ikke.

[*smil* m/ snupp06 & gutt 07]

Hei "anonym"

Jo, tenkte på det ja.... Men til slutt hadde jeg ikke noe valg, ville ikke gått i lengden å fortsatt uten en profesjonell å prate med.

Men; de med trygderefusjon hadde så lang ventetid at det ble en privatdrevet til 550,- kr timen. Så da hadde jeg ikke trengt henvisning, ALTSÅ legen trenger IKKE vite noe! Jeg anbefaler deg på det sterkeste å gå.

 

Psykologer har taushetsplikt. Det er to unntak; dersom det er liv i fare eller dersom barn mishandles. Høres ikke ut som det i ditt tilfelle, så hva psykologen mener om deg som mor er irrelevant. Hun/han kan heller ikke si til din lege at du går dit!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Faen, det var jo alrigth........ Ja ja får håpe det bare er voksene snille forståelses fulle mennesker her inne...................... Sånn går det når man skriver på kvelden..................... Takk for alle svar.

[*smil* m/ snupp06 & gutt 07]

Hei igjen!

Ang overføring av papirer:

Det er ingen automatikk i at papirer blir overført fra en til en annen... De har som sagt taushetsplikt. MEN: du kan alltid kreve din "journal" utlevert. Derfor tror jeg at den evt nye psykologen kan be om de gamle papirene med din godkjennelse. Så dermed er det opp til deg om det er noe du ønsker eller ikke! Snakk evt med den nye psykologen din om det.

 

Og ja, vi får satse på at det bare er forståelsesfulle personer inne på et forum som dette!

[Anonym bruker]

Nei men det er det at tidligere så rotet jeg meg borti disse feil mennene hele tiden. Trur det er pga barndommen min. Så jeg ble depprimert og måtte sykemelde meg fra jobb osv. Han jeg var sammen med før han jeg skal ha barn med gjorde så jeg ikke fungerte i det hele tatt. Dette er jo skikkelig flaut, men jeg er bevist på det nå. Føler meg egentlig misslykket pga dette..........

[Anonym bruker]

Ja, jeg skal prøve det. Har du gått i terapi når ungen har vært i barnehagen eller har du fått noen til å passe han/henne? Surt at jeg har blitt så skeptisk er en veldig resurs sterk og glad jente .

[Anonym bruker]

SMIL........ Må bare få sagt at det med dødfødselen var leit å høre. Hvor langt er du på vei nå? eller hvor gammel er ungen din.

 

KLEM

[Anonym bruker]

Kjære deg!

Du burde absolutt gjøre noe med dette.....NÅ. Jeg ventet til barnet mitt var flere år gml...turte ikke si noe til legen, og trodde egentlig selv at det var "normalt" i svangerskapet å bare gråte gråte og ikke tørre noen verdens ting som jeg hadde turt før...(helt vanlige ting) --og d tok meg 15 år å komme over angsten og depresjonen.

 

Så jeg tror nesten jeg tipser deg om i alle fall å prøve en av disse NETT-PSYKOLOGENE. Vet ikke hvordan det er, men det MÅ da være bedre enn ingenting iallfall. Bare søk på nettpsykolog i google, så kommer det masse opp å velge blant.

 

LYKKE TIL !!!!! Stå på!!

[cilla28]

Huff synes det er så trist at mange sliter eller har gjort det. Hadde det vært mere åpenhet rundt det og folk ikke vært så dømmende hadde det vært enklere.Takk for infoen, skal undersøke det nå.... Varm klem..........

[Anonym bruker]

Hei. I helgen toppet det seg virkelig for meg. har svangerskapsdepresjon som sliter meg ut. jeg bestemte meg for at nok er nok og troppet opp på legevakten og fikk snakke med en lege. Fikk sykemld. i noen dager og skal ringe fastlege nå over helga. Hjulene er iallefall igang og pga det er alt mye bedre i dag. At jeg ikke gjorde det før, men jeg turde ikke. Det kommer en tid etter fødselen og som kan være velså ille (hadde det slik i første svangersk. og tiden etter. Vil helst unngå å "ligge på gulvet" denne gangen og) Så uansett hvor ille det er, søk hjelp. De tar deg virkelig på alvor og du får hjelp. Husk at jeg er av den typen som ikke hadde turd heller, men gjorde det.

Lykke til.

[Anonym bruker]

Er du ikke redd for at de skal kontakte barnevernet eller noe? Jeg føler at som mor så kan man verken gråte eller ha det tøft. Blir helt frustrert. Er alene oxo. Det største problemet mitt er at jeg ikke føler meg bra nok. Om jeg sitter å syter og klager til en psykolog vil hun vel mene det samme som meg til slutt. Vet det er fortiden og den ikke tilstede verende mannen som gjør ting vanskelig. En stabil person med gode støttende ord hadde gjort alt, Men det er liksom alltid noe med meg. vil prate med noen men tørr fortsatt ikke.

[Anonym bruker]

Ps...... er så skeptisk det er faktisk en av de tingene jeg må prate om. Stoler ikke på noen.

[Anonym bruker]

Ja, da er det gjort. Har bestilt time privat så dette blir jagge dyrt. Må bare takke for oppmuntringene, tokk jævla lang tid. Men nå er det i hvertfall gjort.