Tabutema

[Anonym bruker]

Mulig det er helt tabu det jeg nå skal skrive...men jeg lurer på om det er flere som har de samme tankene som meg. Jeg svever nemlig ikke på noen lykkerus, lurer tvert imot på om jeg virkelig har lyst på barn...og håper det ikke skal bli en "klamp om foten". Håper jo selvsagt at dette skal bli så fantastisk som alle snakker om, men er foreløpig laaaangt fra den følelsen. Det kan jo ha noe å gjøre med at jeg er så sinnsykt kvalm og utafor at jeg tenker disse tankene.

[Gjest]

tenker litt slik selv også.. men mere fordi dette er jo et veeeldig stort annsvar.. tror nokk det er flere som tenker slik. dette med å bringe et barn til denne syke verden.. hmm.. skummelt.. det går nåkk over, etter hvert som magen vokser, og du kjenner den rører på seg..

[Doubichou]

Jeg var overhodet ikke spesielt glad i barn foer jeg fikk min lille koseklump. Satt aldri barnevakt da jeg var yngre, og ble aldri roert av solskinnshistorier med babyer og saant.

Men tro meg, naturen er fantastisk laget, og du blir mamma, foeler deg mamma, gradvis. Noen foeler det under svangerskapet, andre ved foerste 'moete' etter foedselen, andre etterpaa igjen. Ikke bekymre deg for det.

Paa den andre siden, saa kan ingen stikke under en stol at livet ditt aldri mer blir det samme. Naar smaatten er kommet, saa oensker du deg heller ikke tilbake.

Det er du som maa organisere deg og finne ut hvilket liv du vil ha etterpaa. Det er ingen grunn til at Baby skal bli en klamp om foten!

Lykke til!