Kan man få flere barn dersom man må til prøverør for å få den første?

[Spirevipp med go`gutten]

Det kom jeg til å tenke på her en dag.

Hvis man må bli befruktet med prøverør for å få barn for første gang, og seinere ønsker seg et til barn, hva gjør man da?

 

Får man bare en mulighet til å bli gravid med prøverør, eller kan man få det igjen uten å gå gjennom hele mølla med utredning, dersom man ønsker seg flere barn om noen år?

 

Mulig det er et dumt spørsmål, men jeg vet virkelig ikke :-)

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Hei!

Dertsom det viser seg at du ikke har mulighet for å bli gravid på egenhånd og må lage deres første barn på laboratoriet, så blir det prøverør på nestemann også. Jeg er litt usikker på gangen i det for nr. 2 men jeg tror ikke du gjennom samme papirmølla en gang til. Tror nok at dersom de finner ut at prøverør eer eneste mulighet, så vil dere sikkert bare bli satt rett på venteliste når dere er klar for nestemann.....

Vet ikke om dette ble noe godt svar... men men

[6. okt.]

Du får 3 muligheter med prøverør her i landet.

Selv om du blir befruktet med prøverør en gang så kan det gå den naturlige veien neste gang.

Jeg kjenner flere som har hatt 2- 3 mislykkede prøverør forsøk, men som deretter er blitt gravid en til flere ganger på naturlig måte. Det har virket som om psykisk stress har hindret dem i å bli gravide tidligere.

Kjenner også et par som har slitt lenge, men når de fikk innvilget prøverør så ble de gravide naturlig!

[Spirevipp med go`gutten]

Ok, takker for svar jenter :-)

 

Håper virkelig ikke det går så langt som til prøverør for oss, men man vet jo aldri. Kan jo isåfall håpe på å få tvillinger ;-)

[Lilla78]

Jeg vil bare si at jeg ikke har noe tro på at det psykiske spiller noe rolle for om man blir befruktet eller ikke, og at det bare er tilfeldigheter at noen blir gravide på egen hånd mens de står i kø for prøverør. Tror at psyken har noe å si for syklusen derimot, at mens kan blir forskøvet etc, men ikke selve befruktningen.

Noen blir jo gravide etter voldekter o.l, og jeg tror ikke de "slapper av" og er klare for barn, akkurat?

[Spirevipp med go`gutten]

Jeg er helt enig med lengter28, jeg tror heller ikke psyken har noe å si. Jeg syns nesten det blir det samme som de sa før i tiden, at hvis du onanerer, da må du regne med å bli blind! Jeg tror de fleste som planlegger å få barn tenker omtrent like mye på det når man starter prøvinga, og noen får det jo til med èn gang mens andre må vente litt. Og man slutter jo ikke å tenke på det selv om det tar tid å bli gravid, dessuten kan det jo være andre stressfaktorer som spiller inn enn bare det å tenke på å bli gravid (hvis nå stress spiller inn da...).

 

Jeg får nesten litt følelsen av at det isåfall er min egen feil at jeg ikke blir gravid, og det skal jeg ikke ha på meg altså! Mulig jeg virker hissig her, men jeg er bare så lei av at folk sier man må slappe av litt :-)

[Kick80]

Du mener at stress kan spille inn, men ikke psyken...?? Er ikke det litt selvmotsigende? Psyken har selvfølgelig innvirkning på om man blir gravid eller ikke på et gitt tidspunkt, men det er ikke dermed sagt at det bare er å 'slappe av' og så blir man gravid. Kroppen og psyken er mye sterkere knyttet sammen enn det de fleste tror.

[Spirevipp med go`gutten]

Gikk nok litt fort i svingene når jeg svarte istad. Mente ikke å skrive at stress kan virke inn men ikke psyken.

 

Når det er sagt, så står jeg for det jeg skreiv om at jeg ikke tror psyken har noe å si for om man kan bli gravid eller ikke, kan bare ikke fatte hvordan det skal kunne henge sammen. Hvorfor blir man ikke da henvist til psykolog for eks når man kommer til legen for utredning for å klare å slappe av med prøvinga, sånn satt helt på spissen?

Jeg har mer tro på at hvis man ikke klarer å bli gravid, så er det er fysisk problem som stopper prosessen, og syns det er viktigere å undersøke enn å få beskjed om å slappe av i ett halvt år og "så får vi se..." Er bare så innmari lei av å få følelsen av at det er min feil hvis jeg tenker for mye på det, noe jeg mener jeg ikke gjør selv.

[Gjest]

Man får 3 muligheter med prøverør via et offentlig sykehus.. Og etter det er det fritt fram med forsøk videre på private klinikker.

Man får jo søsken forsøk.. Eggene kan ligge på frys inntil 5 år..

[Kick80]

Du blir ikke sendt til psykolog først fordi man vil utelukke noe fysisk først. Det er ofte lettere å fikse. Sånn er det jo med de fleste ting du går til legen med. Har du ekstrem hodepine, så scanner de hodet ditt før de sier at du har psykosomatiske problemer og må gå til psykolog. Hvis du vil sette ting på spissen... Hvorfor blir ikke alle gravide selv om det ikke er noe fysisk galt med dem?

 

Det er mange sykdommer og tilstander man kan få av stress: hodepine, tannpine, ryggplager, hjerteproblemer, pusteproblemer, influensa... Når kroppen er stresset går den inn i forsvarsmodus. Den prøver å motvirke alt som kan bidra til ytterligere stress, som f.eks. graviditet. Hvis du ser rent biologisk på det, så vil en stresset mor være mindre egnet for barnet enn en rolig og avbalansert mor. Så hvorfor skulle ikke stress kunne ha noen innvirkning?

 

Men når det er sagt, så er det stress som gjør at man skal slappe av. Ikke det at man tenker på graviditeten. Det har ikke noe å si hva som er årsaken til stresset. Synes også det er kjipt å vente, men jeg tror ikke samfunnet er villig til å betale kostnaden av å sende folk som egentlig ikke trenger det til utredning. Noen trenger bare litt tid på å få det til uten at det er noe unormalt med dem. Synes et års prøving før utredning er en grei løsning.

 

Håper det klaffer snart for alle her inne!

[kirsty*2barnsmamma]

Er faktisk vitenskapelig bevist at det tullet med psyken er, ja, bare tull!! Har ingen innvirkning. Den vitenskapelige studien gikk over flere år. Isåfall hadde ingen klart det med prøverør, for det er en stressende tilstand! Vi har vel alle hørt historien om de som endelig hentet hjem sine adoptiv barn og ble gravid på naturlig måte??? Slike ting de skjer, helt klart. Og mange blir gravide i prøverørskø. Men tror heller det er tilfeldig og ikke noe som skjer bare man slapper av...

[*anonymen*]

Men forskning viser at kvinner som gikk gjennom prøverør, og rapporterte at de opplevde det som stressende ikke hadde mindre sjanse for å lykkes enn de som ikke rapporterte stress. Var en rapport fra Danmark tror jeg, konkluderte i alle fall med at stress ikke hadde så stor betydning.

 

Synes personlig at det er feil å vektlegge stress som en årsak til mulig barnløshet, for da plasserer man jo ansvaret på den ene eller begge, og barnløshet er tross alt ille nok. Man trenger ikke belastningen at "det er min feil - bare jeg hadde klart å slappe av" i tillegg.

 

Håper selvfølgelig også at det klaffer for alle her inne.

 

vennlig hilsen

[Kick80]

For å ta et eksempel da... Stress kan føre til en lang rekke kroppslige problemer som igjen kan føre til f.eks. ubalanse i hormonene. Når man får prøverør får man også hormoner, og det gjør det lettere å få eggløsning, få egget til å feste seg, bli gravid... Stresset er det samme, men man får hjelp til resultatet av stresset, nemlig bl.a. hormonbalansen. Sier selvfølgelig ikke at stress er den eneste årsaken til barnløshet, men det kan være det, indirekte, for noen.

[Spirevipp med go`gutten]

Takk for et flott svar Kick80!

 

Det er akkurat det jeg ville høre, at det er stress generelt isåfall som gjør noe med kroppen, ikke nødvendigvis kun tankene man måtte rundt det å bli gravid.

 

Jeg syns også at ett år med prøving er en grei tid å bruke før utredning, og det hadde jeg forventet da vi startet å prøve også. Damene i nær familie har slitt litt med å bli gravide, så da tenkte jeg at det var like greit å forberede seg på det for meg også. Og derfor syns jeg det er ekstra kjipt å få servert at "du må ta det litt med ro, ikke tenk så mye på det så ordner det seg..."

 

Huff, den kroppen er ikke lett å forstå seg på, og det kan jo nettopp være uvitenheten min som gjorde at jeg tviler så sterkt på at psyken henger så godt sammen med kroppen som du sier.

 

Hilsen ei som er litt mindre kranglete idag ;-)