Ammeplikten, sett fra en pappas side...

[nick??]

Til Hovedinnleggar:

I dag stod det eit glimrande svarinnlegg i BT, som viser at Torgrim Eggens påstandar er utruleg lett å tilbakevise!

Hallo - skal ikkje mødre få opplæring i amming? Og skal ikkje ein ammeforskar få lov til å dele kunnskapen sin med folket? Nei, takk og pris for Gro Nylander og boka Mamma for første gang.

 

«Ammepolitiet»

 

Publisert: 20. jun. 2006, 11:23

Oppdatert: 20. jun. 2006, 11:23

 

Av Ingrid Buanes

 

Jeg reagerte sterkt på Torgrim Eggens kronikk i BT om «ammepolitiet» 17/6. Det er ikke noe å si på at det er stort ammepress i Norge, og jeg kan også være enig i at vi har et «ammepoliti». Men jeg er sterkt uenig i at det er Gro Nylander og andre ammeforskere som skaper ammepresset. De forteller oss hva (amming er bra for helsen), hvorfor (ideell næring, antistoffer m.m.) og hvordan (forebygging og løsning på evt. ammeproblemer). Akkurat som forskere skal. Hvorfor holde tilbake så viktig kunnskap? Ammeboken «Mamma for første gang» av Gro Nylander har gitt meg og mange andre verdifull informasjon om et kapittel i livet vi ikke ante noe om på forhånd, men som vi nå var så heldige å kunne forberede oss på, vel vitende om at dette ikke var en fullstendig mammahåndbok!

 

Problemet er at på folkemunne blir denne kunnskapen oversatt til «Amming er det viktigste en mor gjør for barnet sitt!» Det er disse som er «ammepolitiet»: svigermor, et par tanter, en ungkarsonkel og et halvt dusin barnløse venninner – i tillegg til en mengde tilfeldig forbipasserende, halvveis oppegående mennesker. Budskapet er nå vesentlig redusert:

 

1) «En god mor ammer!» og

 

2) «Ammepolitiet» forteller bare hva – ikke nødvendigvis hvorfor og absolutt ikke hvordan, noe som rett og slett er respektløst. Hvis du ikke kan si hvordan, skal du heller ikke med myndighet si «du bør».

 

Mens ammeforskerne anbefaler at barnet får morsmelk i et par år eller mer, har «ammepolitiet» av en eller annen grunn et mer nyansert syn på saken: Når de har lagt et tyngende ammepress på mødrene i ca. ett år, snur de. Da skal barnet avvendes. Nå er barnet «for stor til det der». Man får det samme ubehagelige blikket hvis man ammer 1 1/2-åringen på bussen som hvis man flaskemater 1/2-åringen. Jeg har prøvd begge deler.

 

Andre norske forskere blir dessuten ikke omtalt som politi. Vi blir f.eks. anbefalt å ikke «sitte i stykker» ryggen vår, som mange gjør ved å kjøre fra dør til dør når de skal på den stillesittende jobben sin og ellers ikke gidder å bevege seg en meter for mye. Jeg har likevel aldri hørt om «mosjonspolitiet» (selv om ryggproblemer sikkert er like dyrt for samfunnet som om alle lot være å amme barna sine). Det er folk flest som er politi for hverandre! Forskerne gir oss informasjon, og mannen i gaten tolker den, vrir på den og plukker ut halve sannheter som han bringer videre.

 

Ikke knebl forskerne. La oss få lov til å ta kvalifiserte valg for oss selv og barna våre! Men fortsett gjerne å bekjempe «ammepolitiet». Gi dem kunnskap!

 

 

[nick??]

Det går kanskje ikkje så godt fram av nett-artikkelen at det er forfattaren Torgrim Eggen som har skrive han. Og han er jo ein rutinert debattant som har det med å spissformulere seg...

[brooklyn]

Jeg leste svaret hennes i BT i går, og det er vel ikke det at mødre ikke skal få opplæring i amming, det det går på er vel at det finnes en tid og et sted for alt. LIgger en dame halvveis i ørske etter fødsel og blodtap, er det ikke nødvendig å tvinge presse ungen på puppen når mammaen ikke er klar. Hallo??? Hva med å komme til hektene igjen og være innstilt på det?

 

Jeg er ihuga tilhenger av amming selv, muliggens fordi jeg fikk det til selv, etter mye om og men. Men min søster fikk det ikke til med førstemann, og hun slet veldig mye med det, følte hun måtte forsvare seg hele tiden pga at hun kun gav mme.

 

Ellers så var innlegget til Eggen en kronikk. En meningsytring. Det må alle få lov til å ha. og meninger er ofte farget av erfaringer.

 

Er du ikke enig?

[Expat]

Det er klart at det er vanskelig å sette igang ammingen hos en mamma som har hatt en tøff fødsel. Problemet er jo at det må gjøres der og da, man kan jo ikke vente til neste uke, liksom... Det er det som er så vanskelig med ammingen, det er et akuttproblem. Hvis man ikke begynner må barnet på mme (hvis man ikke er heldig og får bankmelk, da), og mor får problemer med dårlig melkeproduksjon hvis brystet ikke får stimuli. Jeg har tidligere sammenlignet vanskelig ammestart med en impotent mann som må gjøre sin kone gravid på en syklus (ellers får man jo helt fine barn fra sædbanken!). Sånn føltes det for meg.

 

Jeg tror mye av problemene beror på en ting: For lite ammeinfo i svangerskapet. Jeg FATTER ikke at man ikke kan "skremme" mødrene litt i svangerskapet og få opp øya for at det ikke er bare bare å amme. At det egentlig burde være en olympisk sportsgren, spesielt i begynnelsen. At det kan gjøre vondt i begynnelsen (spesielt første barnet, jeg "grodde" en ekstra cm i brystvorten, hadde innoverpupper før, ikke fortell meg at "det ikke skal gjøre vondt" å strekke puppen så masse!), at man må gjøre det ofte, at det er VIKTIG å komme i gang selv om man ikke er "klar" eller om man har vondt. Jeg søkte denne infoen selv, og lå på fødestuen etter fødselen fly forbanna for at jeg ikke fikk ha baby hos meg (mista to liter blod, hadde blodtrykk på 70/40...måtte væskes opp først). Så fort jeg fikk sitte oppreist i en rullestol var jeg hos barnet, og da sov hun i en kuvøse, jo, utkjørt fra den lange fødselen. Fikk dermed en vanskelig start, og hun fikk sugeforvirring (lille vampyren min). Gud, jeg var sinna!!!

 

Leser du hele den lange tråden om ammestart (det er en maken her på siden) inne på småtroll 0-1 (du må bla litt) så ser du at de eneste mødrene som hadde en enkel ammestart var de som fikk ha barnet hos seg umiddelbart etter fødselen og der barnet fikk SØKE brystet selv. Er enig med deg at å stappe puppen i munnen til barnet er tett, hva er det de tenker på på barsel? Første gangene SKAL være aktivt fra BARNETS side, og det må få god tid.

 

Jeg forstår godt at Eggen er sinna, selv om jeg tror at erfaringene hans kunne ha vært bedre hvis de hadde fått riktig hjelp.

[Deluxe]

Jeg er en av den som hadde en svært hard fødsel.

Men en av lyspunktene etter fødselen med store smerter, var å ha gutten min i armkroken og la ham amme.

Følte at det var skikkelig koselig, og fikk meg til å føle at vel noe gikk iallfall bra.

Var ikke glad da de tok han ut av rommet, for at jeg skulle hvile.

Hadde det best med gutten min inne hos meg, selv om jeg ikke kunne gjøre annet enn å amme ham. og ha han hos meg.

Så det er ingen motsetning mellom å amme og være syk, for meg var det en del av den legende prosessen.

Men amming starter i hodet og man må få nok hjelp i starten.

Ingen er en dårlig mor om man ikke ammer.

 

 

[*Lykkelita*2barnsmor]

Jeg er IKKE enig i at ammigen MÅ etableres rett etter fødselen!!!

 

Ble forløst med KS, full narkose, og gutten ble lagt til mens jeg fortsatt var helt i ørska. De neste dagene klarte han ikke få tak pga spreng i puppen, og brystvortene trakk seg innover.

 

Jeg fikk infeksjoner, pga all "hjelp" jeg fikk, som jeg DA trodde jeg var glad for.

 

Vi fikk til ammingen HELT på egenhånd da pjokken var nesten 3 mnd. Kun fordi jeg var så utrolig sta, at jeg pumpet og kastet melka igjennom fire antibiotikakurer for å få has på stafylokokker. Jeg mener man på barsel kanskje kan trå noe varsommere, og lette en del på trykket, når det gjelder amme-etableringen... tror mødrene selv burde få ha mer å si i forhold til seg selv og amming av sitt barn. For noen blir det for mye stress, rett og slett.

 

Jeg har nå også fått diagnosen fødslesdepresjon, mye pga at jeg så absolutt skulle få til den hersens ammingen. Er forøvrig fornøyd med at jeg ammer nå, men er fortsatt usikker på om det var verdt å bruke så mye tid på å skulle få til det, i steden for å kunne brukt tiden på å kose meg med gutten min. Har fryktelig dårlig samvittighet for at jeg ikke fikk brukt noe særlig tid på ham de første 10-12 ukene, siden jeg pumpet, lufttørket, smørte, tørket, smørte igjen, kokte flasker og pumpe, fikk foret gullet med mme, lagt ham, og begynt på nytt igjen. I tillegg til at jeg hadde fryktelige smerter i brysvortene, og fortsatt er det ikke blitt helt bra.

 

HS har til og med BEDT meg om å slutte å amme nå. Men jeg klarer ikke, siden jeg har slitt så lenge med å skulle få det til, så slutter jeg f... ikke nå. Men på en annen side, burde jeg kanskje droppet det hele før vi startet...?...