Gå til innhold

Ammeplikten, sett fra en pappas side...


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Godt skrevet, jeg kjenner meg på mange måter igjen. Særlig i starten. Etterhvert finner man jo ut hva som passer for en selv, men i starten som førstegangsfødende er man veldig opptatt av å gjøre ting "riktig". Sunn fornuft er nok et stikkord her:o)

Mannen er åpenbart sint og skuffet. Det forstår jeg egentlig godt, når jeg ser hans historie. Det sagt, det er synd at han ikke fikk snakket med de riktige folkene tidlig for å få en vurdering av det som kunne vært realistisk for dem. En av de store oppgavene til en ammehjelper er å hjelpe folk å slutte ;) Og at moren ikke fikk noen å snakke med etter fødselen er merkelig...

Har du dårlige erfaringer med ammehjelpen, Expat?

 

Når man leser om dem, tenker i allefall jeg at det er merkelig at noen må gi opp ammingen, for det finnes så mange hjelpemidler og triks og knep.

 

Da jeg selv plundret litt i begynnelsen, ringte vi en ammehjelper. Hun hadde et par råd, og sa at hvis det ikke hjalp, måtte vi bare pumpe og gi flaske.

 

Ikke søren - tenkte jeg - om vi tyr til det så snart. (Problemene hadde vart i noen timer i strekk.) Jeg strakk meg til å melke litt i et glass, og gi ungen med skje. Flaske skulle jeg ikke ha noe av før det ble tvingende nødvendig.

 

Det løste seg av seg selv ganske snart, men om jeg kan takke ammehjelpen for det, er vel heller tvilsomt....

Nå leste jeg den en gang til, og jeg mener fremdeles at det er godt skrevet. Men jeg tenker også at det er leit at det ikke er rom for å føle ting på føde/barsel. Jeg kjenner meg litt igjen i det med å ikke bli hørt, det burde være rom for individuelle hensyn.

Annonse

Han beskriver vel i grunnen noe alt for mange mennesker opplever rundt amming,barsel m.m..

Kjenner meg godt igjen.

Og er enig en del av påstandene/betraktningene hans.

Endelig fått til ammingen med 3 mann...takk og pris for det.

Hadde ikke orket enda en runde med tvilende blikk når jeg jeg fortalte alt jeg jobbet for å få melk og likevel ikke produserte nok.

Ødela hele barseltiden forrige gang...som ikke det var nok med at babyen var syk,,,,

 

For ordens skyld....jeg er varm tilhenger av amming....men ikke for enhver pris.Fullammer selv min 6 mnd STORE baby på nærmere 10 kg....og ammer konstant.

Det var velskrevet, og jeg føler med dem. Burde fått mye bedre oppfølging etter en slik opplevelse. Men; det er ikke ammeplikt i Norge, og det finnes ikke noe ammepoliti. Og jeg har enda til gode å møte noen som mener at bruk av smokk er jevngodt med drap. Så jeg tror han tillegger folk meninger her.

Jeg opplevde også en vanskelig start som dette paret i denne artikkelen.

Jeg fikk narkose og mistet også veldig mye blod. Det var pappaen som var hos gutten vår i starten og jeg orket ikke så mye. Gutten ble lagt på nyfødtintensvien så jeg fikk han ikke til brystet før han var 10 timer eller noe slikt.

Og dette var starten på mine ammeproblemer. Gutten vår var prematur, hadde lavt blodsukker (jeg er diabetiker), hadde gulsot og fikk sondemat døgnet rundt de første dagene. Dette er jo mange grunner til han hadde ikke var interessert i å spise rett å slett..

 

Men jeg klarte det. Etter 2 mnd fullammet jeg. Hadde jeg hatt en slik mann som det er beskrevet i denne artikkelen hadde jeg nok aldri klart det. Amming er noe jeg ser på som ekstremt viktig, og jeg syns det også er noe man skal ofre seg for. (Selvfølgelig ikke for enhver pris).

 

Da jeg strevde på det værste gjorde jeg ingenting annet enn å tenke på barnet vårt. Mannen min vasket hus og lagde mat når han kom fra jobb. Stod også opp om natta hvis det var nødvendig slik at jeg fikk sove litt.

 

I noen tilfeller er man faktisk nødt å være to for å få til dette.

 

Jeg blir trist når jeg leser dette som tydeligvis er skrevet av en mann som ikke forstår viktigheten med dette og tror at ammeekspertene er til for å være slemme med oss kvinner.

Ammatollah....hehehehe... den var jo bra da!!!

 

Har opplevd både å ikke få til amminga pga prematurt barn , og nå sist så skrev jeg meg ut og fiksa det sjøl hjemme.

Surt stressa personale gjorde meg bare svett og irritert. Etter et par dager hjemme satt det helt fint så jeg angrer ikke på det...

Men føler meg veldig enig i veldig mye av det han skrev. Ammepresset i Norge er ubeskrivelig, folk er direkte frekke når man ikke ammer. Var et vondt år med lillemor ja.

Og etter det har jeg fru Nylander og hennes disipler i vrangstrupen.

 

PS.. gubben er mye mer opptatt av amming enn jeg, så en motsatt her i huset.

Du nevner noe viktig, det at far tar seg av deg mens du tar deg av baby. Mannen min gjorde dette (pluss tok sin tørn med kosing og bleieskift, selvfølgelig), lunsjen min var tilogmed ferdigsmurt når han gikk om morgenen. Hadde nok ikke klart mine problemer uten ham!!!

Jeg synes det var et flott innlegg til ettertanke. Spesielt det med at norske barn faktisk skårer meget lavt på iq-treet i Europa, selv om Norge ligger på topp mht amming... Men jeg tror ikke lav/høy iq har så mye med amming å gjøre.

Selv gir jeg foreløpig bare bryst og prøver ellers å bygge opp det lille mennesket med kjærlighet og rikelig med inntrykk.

Jeg synes av og til det er litt påtrengende med ammende kvinner, må jeg bare si. Det er veldig sjelden altså, men jeg synes f eks ikke det passer seg å amme ved bordet på en finere restaurant med dresskode. Da gir man heller flaske. (Nå får jeg nok kjeft av "ammepolitiet" og ammesakskvinnene, men det får heller være.)

 

Det er jo veldig mange rare påstander dr Nylander kommer med, og skulle man tro henne, forstår bare barnet at det er mor som er glad i det, for hun viser kjærlighet ved amming. Hva med far da? Forstår liksom ikke barnet at far også viser kjærlighet?

 

Men jeg tror de fleste har et ganske avslappet syn på hvordan andre gir barnet sitt mat. Egentlig ser jeg ikke hvorfor man skulle ha rett til å mene noe som helst om saken.

Alle gjør så godt de kan for barna sine, og hvis de gir flaske er det sikkert en grunn til det, tenker jeg.

Tusen takk for at du er enig med meg der Expat.

Blir litt lei av alle som sier at hvis man ammer så kan jo ikke pappaen gjøre noe. Pappaen kan fortsatt ta del i alt annet som har med babyen å gjøre + legge til rette at mammaen faktisk får til amminga. Så pappaen har en veldig stor del i dette.

Annonse

I en av ammebøkene jeg har lest sier forfatteren at en støttende pappa er det viktigste for å klare ammingen... (var det Nylander? Eller Helsing? Husker ikke...)

 

Det er trist at mange opplever amming så negativt. Da er det noe grunnleggende galt fatt med amme"opplæringen" vi får på barsel. For med kyndig hjelp er det masse som kan forebygges, og små problemer får aldri vokst seg store. "Ammepolitiet" får vi aldri gjort noe med - det er ikke nok å si at man SKAL amme, man må først og fremst si HVORDAN! Og her er det folk flest som er værst, ikke amme-ekspertene. Det hadde jo vært for dumt om kunnskap om ammingens fordeler ble holdt tilbake i frykt for å såre de som ikke klarer det. Det som er det aller dummeste er at de som har med den nybakte moren å gjøre kan totalt mangle oppdatert informasjon - og faktisk være med på å ødelegge ammingen. Det er meg en gåte at ikke alle på føde/barsel, helsestasjon og leger som er i kontakt med ammende ikke leser ammehjelpspensum. Det er faktisk ikke så stort eller uoverkommelig - og hadde "alle" hatt denne kunnskapen med seg når de veiledet om amming tror jeg alt hadde gått så meget bedre. Så slapp folk å sitte der og være lei seg for at ammingen ikke gikk. Da hadde de hatt et reellt valg - om man VIL amme eller ikke (og vil man ikke så skal man ikke!!!) Det er ikke noe godt valg å "gi opp" på grunn av problemer! Det skulle man slippe!

 

Norske kvinner bør egentlig sette seg litt mer inn i amming også før fødselen - det tror jeg vi er alt for lite flinke til. For det er helt klart at amming også er avhengig av en god porsjon kunnskap - eller flaks!

 

Selv om jeg elsker amming og ammende mødre og diende barn er jeg faktisk helt enig i at noen ikke skal amme. Og at man i enkelte situasjoner viser hensyn. Er man på fin resturant gir man flaske (som nevnt over) eller trekker seg stille tilbake.

takk for ditt innlegg fjummsi! Ble liksom helt stum da jeg leste det og tenkte kan ikke fjummsi skrive ned noen gode tanker da - ble så oppgitt at jeg fant ikke ord. Stakkars famile. Det er noe grunnleggende som mangler hos endel leger og barsel/fødeansatte - er ikke mye å setteseg inn i hele tatt når en tenker på alt det andre de skal kunne no om

slik må man ta pent på spør du meg - og hansker burde vel være en selfølge i tilegg til at de spør mor om det er greit. Ja og skikkelig håndhygiene skulle og være en selfølge - er sykepleier og jeg da, så her må det en skjerpings til

Ja, jeg så det og leste noe. Har ikke så god tid om dagen...

 

Grunnen til at jeg ble ammehjelper er at "alle" mener amming er det aller beste, men få har kunnskap nok til å veilede på en god måte. God ammeveiledning trenger ikke innebære berøring, den bør faktisk ikke det! Bare som siste utvei om man ikke forstår hverandre... og da avtalt og snakket om på forhånd.

ja, interessant artikkel... --men til fjummsi, blomman, expat osv. vi drev 2 uker "bare" ammetrening på Rikshospitalet etter fødselen,(prematur, ville ikke suge, hadde lite melk) og der spurte de meg VELDIG forsiktig om det var greit å ta på puppene mine for å vise metoden(e). Det var HELT greit for meg, liksom, je skjønte på måte ikke hvorfor de spurte :);) jeg ville få til amminga så mye at det var akkurat samme for me hva/hvordan de gjorde, bare få henne til å suge, tenkte jeg.... :) tror faktisk det var lettere for meg at de viste meg det "på kroppen". (jenta er over ett år og jeg ammer enda:):):):) lykkelig)

Vi har alle våre personlige grenser, og som sykepleier vet jeg at det er faktisk viktig å spørre først om det en skal gjøre er greit - for noen kan det være at vi går over grensen hvis vi bererøre på intime steder ( slik et bryst er). Men heldigvis tåler de fleste å bli berørt når det trengs - men det kjennes kanskje ikke som en overtråkk hvis en har spurt på forhånd.

Det var det jeg også reagerte så sterkt på, at alle (4 ulike) pleiere og sykesøstre og barnepleiere bare kom inn på rommet mitt (lå på en mor-barn-vennlig avdeling), sa de skulle hjelpe med ammingen og knadde puppen før de la gutten min til. Synes jeg ble helt overkjørt og det gjorde meg noe amper, for å si det mildt. Spurte om jeg kunne få sitte og amme pga ryggtrøbbel ved å ligge, og følte ikke at han fikk skikkelig tak heller, når jeg lå, men det var helt uaktuelt. Måtte ligge.

 

Var så sliten og stresset og opprømt og giret og alt på en gang at jeg lot meg overkjøre. Greit at man som mor vet hva som er best for barnet sitt og alt det der, men som førstegangsmamma med en baby på 10 timer, da lar man seg ofte overkjøre.

 

Roser bare pappaen til gutten min. Han gav kan utmelket mm på flaske om natten så jeg fikk sove, og tok ellers godt vare på meg:)

Hadde ikke klart meg uten!'

 

HI

"Jeg synes det var et flott innlegg til ettertanke. Spesielt det med at norske barn faktisk skårer meget lavt på iq-treet i Europa, selv om Norge ligger på topp mht amming... "

 

Men hvis nordmenn generelt har lav IQ, er det vel en fordel at ammingen får oss de få poengene opp som den tydeligvis gjør...? Skjønte ikke helt poenget... Men Gro N. poengterer jo ikke det med IQ'en - sier bare at det har noe for seg hvis barnet har veldig lav IQ - da betyr jo få poeng mye. Når de først har funnet ut at det tyder på at amming er bra for hjernens utvikling, så må de få lov til å nevne det - òg i populærvitenskaplige fremstillinger, der fru hvermannsen òg får lese det!

 

"Det er jo veldig mange rare påstander dr Nylander kommer med, og skulle man tro henne, forstår bare barnet at det er mor som er glad i det, for hun viser kjærlighet ved amming. Hva med far da? Forstår liksom ikke barnet at far også viser kjærlighet? "

 

Når noe av det viktigste i livet (påtrengende førstebehov annenhver time) er mat, så blir man jo ekstra glad i den som gir en mat. Dessverre for far blir han, når moren ammer, skjøvet litt i bakgrunnen noen måneder. Men babyer har jo andre behov enn mat! Far kan gi alle de andre - med like mye kjærlighet. Mor har en fordel i at hun MÅ gi barnet kjærlighet (vanskelig å amme uten...) med korte mellomrom. Far må greie seg uten denne starthjelpen fra naturen. Men det greier vel de fleste fedre...? Jeg forstår godt at Gud/naturen (hva man nå tror på) har gitt barnet den gaven at noen MÅ vise det kjærlighet og omsorg såpass mye den første tiden (melkespreng er sånn sett et gode for barnet - mor bare MÅ - mens far må ta seg sammen for å samle krefter etter søvnløse netter...). Men jeg tror at barna merker ekte kjærlighet uansett hvem det kommer fra, og jeg kan ikke lese det sånn at Gro N. mener noe annet.

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...